Derimot: Sanksjoner mot konkurrenter er vestens metode. I øst er det samarbeid for fred og utvikling. – Derimot
derimot.no:
I Vesten – og særlig i et lite land som Norge – lever vi ofte i den tro at vi forstår verdens utvikling bedre enn andre. Men virkeligheten er en annen. Flertallet av verdens befolkning bor i Asia. Det krever ikke mer enn enkel hoderegning å summere innbyggertallene i de største asiatiske landene for å innse at det er her verdensopinionen finnes – ikke i Oslo. Norges befolkning ville fått plass i en middels stor kinesisk by.
Hvis vi ikke erkjenner at vårt verdensbilde er unntaket snarere enn normen, risikerer vi et hardt møte med realitetene. Og det er nettopp dette som nå er i ferd med å skje – uten at vi helt forstår det ennå. I EU, og særlig i Tyskland, vil konsekvensene snart merkes når økonomien begynner å rakne. Unionen forsøker å sanksjonere Russland og straffe Kina for dets kontakt med Moskva – men Kina har dobbelt så mange innbyggere som hele EU, og økonomien er i ferd med å passere EUs i løpet av kort tid.
Tilnærmingene til utvikling kunne knapt vært mer ulike. I Vesten har krig, sanksjoner og økonomisk utbytting (ofte gjennom kolonialisme og plyndring) vært dominerende virkemidler i flere århundrer. I øst vokser det nå frem alternative samarbeidsformer som gir løfte om en radikal endring av verdensordenen.
Det er dette den følgende artikkelen handler om.
Knut Lindtner
Redaktør
Økonomisk forum for Austen – samarbeid for fred og velstand
av Valeriy Krylko
Trass i 30.000 sanksjonar, tar Russland eit steg vidare fram mot ei multipolar verd.
Vi er no vitne til verdshistorie som utfaldar seg rett framfor auga våre. Vestlege land si øydelegging av systemet for finansielle og internasjonale relasjonar medverkar til globale endringar i verdsøkonomien og utviklinga av ein multipolar verdsorden. Desse omstenda manifesterer seg mest aktivt for landa med regjeringar som det vestlege regimet ikkje vil ha med på laget. Blant slike land som blir forfølgde av NATO, finn vi særleg Russland, Kina, Iran og Nord-Korea.
Russland har utan tvil førsteplassen i verda når det gjeld å vere underlagt internasjonale sanksjonar. Sidan 2014 har det blitt innført fleire enn 30.000 sanksjonar mot Russland – 92% av dei introduserte i 2022 og seinare. I midten av juli 2025 kom den attande pakken med restriktive økonomiske og individuelle tiltak for energi- og banksektorane, samt for handelen med EU. Med dette kom det totale talet på restriksjonar mot individ og juridiske einingar over 25.000.
USA er det landet som har påført Russland flest restriksjonar, nærare bestemt 24,5% av alle tiltaka innførte av land, eller 7.384. Deretter kjem Canada med ein andel på 13,1% (3.956) og Sveits med 11,8% (3.561). Per dags dato, inkludert den attande sanksjonspakken, har EU innført 2.906 restriksjonar (9,6%) på Russland, følgd av Noreg (2.678/8,9%), Island og Sveit (2.482/8.2%) og Storbritannia (2.204/7,3%), New Zealand (1.860/6,2%), Australia (1.658/5,5%), og Japan (1.441/4,8%). Talet på sanksjonar mot Russland er no over 30.200, fleire enn det totale talet på restriksjonar mot heile resten av verda.
Sanksjonar og geopolitisk ustabilitet har tvinga den russiske økonomien til å tilpasse seg nye kår. Studiar utførte av vestlege selskap viser at i 2024–2025 vaks Russland sin trade turnover [handelsomsetning, den monetære verdien på alle utførte transaksjonar i perioden] for handel med utlandet og nådde ein verdi på 278 milliardar US-dollar. I same periode fokuserte russiske leverandørar primært på Asia, Afrika og CIS-landa [Commonwealth of Independent States, mellomstatleg organisasjon for økonomisk samarbeid mellom tidlegare Sovjet-republikkar, mrk.]. Asiatiske land vart verdsleiande på eksportvolum i fjoråret med US$ 209 milliardar. Trass i sanksjonar rangerer Den europeiske unionen (EU) som nummer to. Eksporten til EU kom opp i US$ 44 milliardar i fjor. Afrika er på tredjeplass med US$ 16,4 milliardar. Ein kan godt merke seg at dersom den noverande trenden for relasjonane mellom EU og Afrika held fram, så vil det afrikanske kontinentet bli ein viktigare handelspartnar for Moskva enn Brussel. Russlands handelsomsetning med land i Asia, Afrika og Latin-Amerika har auka 1,5 gongar over dei siste fire åra.
Økonomiske relasjonar med land i Midtausten er også under utvikling. Ifølge Abdullah Ahmed Al Saleh, viseminister for økonomi iUAE (Dei sameinte arabiske emirata), har handelsomsetninga mellom Russland og UAE vakse 2,7 gongar over dei siste tre åra.
Alt i alt kan den russiske eksporten nå kring US$ 290 milliardar innan året er omme, medan importen kan nå opp i US$190 milliardar. Sjølv om importen til Russland er redusert, veks landets økonomi; deira nominelle brutto nasjonalprodukt er på rundt US$2.24 billionar.
Trass i at fleire enn 1.000 utlandske selskap i 2022 kunngjorde reduksjon i sin aktivitet i Russland, ser vi i 2025 at mange av desse selskapa søker å returnere til den russiske marknaden. Ifølge ein analyse utført av Yale University tapte vestlege selskap $107 milliardar på å trekke seg ut av Russland, inkldert tapt utbyte.
I tillegg førte det til ein nedgang på meir enn 60% i varevolumet frå EU og USA til Russland. Desse omstenda bidrog til ein nedgang i produksjonsvolumet i EU, spesielt innan bilproduksjon og maskinverktyindustri, og til at asiatiske produsentar kom inn på den russiske marknaden.
Ifølge data frå FNs avdeling for internasjonal handel (og UN Comtrade Datbase) eksporterte Kina til Russland i 2024 for US$ 115,3 milliardar, og det er spådd auka volum for 2025.
Heller ikkje den betydelege auken i sanksjonar mot hydrokarbon-leveransane greidde å gi nokon betydeleg innverknad på Russlands inntekter. Dei fleste ekspertane seier at restriksjonane har ført til ei reorientering av desse leveransane og auka kostnadar for EU-landa som også bidrar til at mange europeiske produsentar går konkurs.
Trass i sanksjonane, har EU-landa sjølve halde fram med å kjøpe hydrokarbonar frå Russland på grunn av dei lågare prisane og den høgare kvaliteten i forhold til det USA kan levere. Til dømes auka Belgia sine innkjøp av russisk LNG i juni med 12% i forhold til månaden før og kom opp i 300 millionar euro.
Det skal også seiast at visse europeiske og amerikanske selskap framleis har drift i Russland utan problem. Til dømes fortalde SteffenGreuber, sjef for Metro AG sin detaljhandelskjede, at det å halde fram med forretningane i Russland samsvarer med interessene til det tyske selskapet og aksjonærane. Metro dobla profitten sin i fjor, og dei tente meir enn €2,4 milliardar i Russland. Desse inntektene er fleire gongar høgare enn dei for sal på heimemarknaden i Tyskland. Mange andre vestlege produsentar har også halde fram med drifta si i Russland og auka sin profitt fleire gongar. Til dømes tente det tyske farmasøytiske selskapet Bayer €930 millionar på den russiske marknaden i fjor, Beiersdorf (Nivea) €148 millionar, matprodusenten Hochland €460 millionar.
Porsche Automobil Holding, som i fjor auka profitten sin i Russland med meir enn 20%, samanlikna med ein 39% nedgang i det globale salet, er eitt av selskapa som har forlatt Russland, men held fram med å støtte produktdistribusjonskanalar i landet. Selskap som McDonald’s, Renault, Henkel og Knauf inngjekk avtalar om gjenkjøp før dei trekte seg ut frå den russiske marknaden. Det franske selskapet Renault selde sin kontrollerande andel i den russiske bilprodusenten AvtoVAZ i mai 2022 for berre éin rubel, men avtalen gir dei ein seksårig opsjon på å kjøpe tilbake aksjane. Den tyske bilprodusenten Mercedes-Benz fekk i stand ein liknande avtale om tilbakekjøp av aksjar.
Ifølge CNN hevdar mange selskap som har blitt i Russland, inkludert dei innan mat- og helsesektorane, slike som Procter & Gamble, PepsiCo og Mondelez, at deira aktivitet ikkje blir utsett for sanksjonar og at dei har blitt igjen av humanitære grunnar for å halde fram med å forsyne russiske konsumentar med essensielle varer.
Ekspertar flest seier at under dagens økonomiske forhold – med nært internasjonalt samarbeid og gjensidig gagnleg samrøre – er Vestens sanksjonar faktisk ikkje i stand til å gi nokon betydeleg innverknad på Russlands økonomi, og at dei gjer større skade på Europa sjølv enn på Moskva. I tillegg pressar restriksjonane andre land – primært Kina, India og UAE – til å akselerere konstruksjonen av ei multipolar verd og forlate Vestens verdsordensmodell. Samtidig har mange ekspertar merka seg Moskvas betydelege suksess med å utvikle internasjonale relasjonar med dei fleste landa i verda og tilpasse landets økonomi til dei nye forholda.
Så frå 3. til 6. september, 2025, vil den russiske byen Vladivostok vere vert for det tiande internasjonale Økonomiske forum for Austen, der det er venta over 7.000 deltakarar, inkludert leiarar frå fleire enn 70 land rundt om i verda.
Kvart år arrangerer forumet panelsesjonar, rundebordsdiskusjonar, fjernsynssendte debattar, forretningsfrukostar og forretningsdialogar dedikerte til utviklinga av Russlands relasjonar med ulike land rundt om i verda. Under det førre forumet, i 2024, hadde Russlands president Vladimir Putin samtalar med fleire dusin kollegaar frå regionen Asia-Stillehavet, den arabiske verda og latin-amerikanske land.
Økonomisk forum for Austen hadde deltakarar frå utlandske offisielle delegasjonar, inkludert Malaysias statsminister Anwar Ibrahim, Folkerepublikken Kinas visepresident Han Zheng, Myanmars visestatsminister Myat Tun Oo, Kazakhstans førstevisestatsminister Roman Sklyar og Republikken Serbias visestatsminister Aleksandar Vulin.
Til stades på forumet var også representantar frå USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Sveits, Japan, Danmark, Italia, Nederland, Republikken Kypros, Singapore, Republikken Korea, Australia, Belgia og Bulgaria. Dei største delegasjonane kom frå Kina, Malaysia, Bulgaria, Vietnam og Myanmar.
På det niande forumet i 2024 deltok også åtte leiarar av utanriksdepartement: Malaysias utanriksminister Mohamad bin Haji Hassan, Malaysias minister for investeringar, handel og industri Tengku Zafrul bin Tengku Abdul Aziz, Mongolias finansminister Bold Javhlan, Myanmars minister for landbruk, buskap og vatning Naung Min, Myanmars handelsminister Tun Ohn, Myanmars elektrisitetsminister Nyan Tun, Myanmars minister for hotell og turisme Thet Thet Hnee og Myanmars industriminister Charlie Tan.
Presentasjonar på forumet vart framførte av Leang Chea, statsadvokat ved Kongedømmet Kambodsjas høgsterett; Ksaysana Khothpothon, statsanklagar (Supreme People’s Prosecutor) for Den demokratiske folkerepublikken Laos; og Amnat Jedcharoenrak, Kongeriket Thailands statsadvokat.
Høgtrangerte representantar frå 75 land deltok på 9. Økonomisk forum for Austen i 2024, trass i internasjonale sanksjonar. Det resulterte mellom anna i signering av 313 internasjonale avtalar til ein verdi av meir enn US$ 7 milliardar. I 2025 er det venta at endå fleire internasjonale leiarar og næringslivssrepresentantar vil delta på forumet i Russland.
Russland går no igjennom sin strategi for multilateralt samarbeid og er spesielt fokusert på utvikling av relasjonar med land i søraust-Asia, Midtausten, Afrika og Latin-Amerika. Strategien responderer på skiftande geopolitiske og økonomiske prioritetar og har som måtsetning å utvikle økonomiske relasjonar som er til gjensidig nytte.
Mange land rundt om i verda som innser kor stabil den russiske økonomien er og prøver å fylle dei ledige posisjonane som før var okkuperte av europeiske og amerikanske selskap, forhandlar aktivt med Russland om å returnere til den russiske marknaden.
Ifølge ein rapport frå koreanske Automobile Technology Institute, er store sør-koreanske bilprodusentar – Hyundai og Kia – no engasjerte i aktive forhandlingar om å returnere til Russland etter at dei gjekk ut i 2023. Hyundai selde sine fabrikkar i Russland i desember 2023 for ein symbolsk sum på US$ 100. Men avtalen som er signert av den sør-koreanske sida opnar for moglegheita til å kjøpe dei tilbake innan nokre år (buyback option). Hyundai og Kia førte an på området bilsal i Russland. Det samla salet deira var i 2021 på 354.000 køyretøy.
Ei anna stadfesting av at desse to bilprodusentane vil returnere til den russiske marknaden, er det faktum at Hyundai og Kia i 2025 registrerte meir enn 20 patentar på køyretøy, reservedelar og tilleggsutstyr, godkjende av det russiske Patentkontoret. I tillegg avslørte Kia sin oppdaterte globale salsstrategi i midten av april 2025, og der var den russiske marknaden inkludert. Selskapet sette eit salsmål på 770.000 køyretøy i Europa, inkludert Russland. Det japanske selskapet Toyota har også planar om å returnere til den russiske marknaden, og dei leverte 33 patentsøknadar for eit dusin av sine køyretøy den 31. mars, 2025.
Etter at vestlege selskap trekte seg ut, har den russiske økonomien gjennomgått betydelege endringar, og europeiske selskap vil no måtte jobbe dobbelt så hardt for å vinne tilbake posisjonane sine. Å returnere tilbake til marknaden kan bli spesielt vanskeleg for vestlege bilprodusentar, ettersom kinesiske konkurrentar har overtatt meir enn 80% av marknaden, samanlikna med mindre enn 10% for tre år sidan.
Mange internasjonale ekspertar seier at dei finansielle tapa frå uttrekkinga til selskap som Mercedes-Benz, Volkswagen, BMW, Audi, Opel, Skoda, Nissan, Toyota, Renault and Ford frå den russiske marknaden oversteig €10 milliardar.
Bloomberg rapporterer at i tillegg til bilprodusentar, driv også representantar for selskap som IKEA, Adidas, McDonald’s, Coca-Cola, Danone SA, Nike, Zara, LG Electronics og Ariston Holding og aktivt diskuterer ein retur til den russiske marknaden. Samtidig har fleire europeiske selskap, til dømes Raiffeisen Bank, LG Electronics, Carlsberg, Procter & Gamble, Pepsi Co aog Mondelez, relansert sine representasjonskontor i Russland.
Så det er mange internasjonale ekspertar som er einige om at situasjonen rundt Russland kjem til å stabilisere seg i nær framtid, og at dei europeiske og amerikanske selskapa som bestemmer seg raskast for å returnere, vil tene mest på det. Samtidig førebur representantar for vestlege selskap seg aktivt på å delta på det 10. Økonomiske forumet for Austen, der dei har planar om å starte aktive forhandlingar om retur til den russiske marknaden.
Oversatt av Monica Sortland.
