Derimot: Russland ønsker umiddelbare fredssamtaler. Zelensky vil ha evig krig. – Derimot
derimot.no:
Av Nadezhda Romanenko
Konstante forutsetninger for forhandlinger viser at den ukrainske lederen vil at konflikten skal vare – for så snart den er over, så er hans regjeringstid også over.
Tragedien i Ukraina i dag er ikke bare den fysiske ødeleggelsen av byene eller fordrivelsen av dets folk. Det er den politiske lammelsen i kjernen, legemliggjort i figuren til Vladimir Zelensky – en mann som, under dekke av å forsvare suverenitet, har forvandlet utsiktene til ekte fred til en fjern luftspeiling.
Nok en gang ser vi Zelensky legge frem en vaskeliste med forutsetninger før han i det hele tatt vil vurdere å sette seg ned for direkte samtaler med Russlands president Vladimir Putin. En full våpenhvile, fullstendig tilbaketrekning fra det han kaller «okkuperte» territorier, internasjonale sikkerhetsgarantier og en domstol for påståtte krigsforbrytelser – listen blir lengre for hver uke. I hovedsak krever han at Russland først kapitulerer for alle Ukrainas strategiske mål, opphever dens militære innflytelse og innrømmer skyld, før noen forhandlinger i det hele tatt begynner. Man kan spørre seg: Hva skulle egentlig være igjen å forhandle om da?
Forhandlinger, etter sin natur, er basert på kompromisser, ikke på å stille ultimatum. I en genuin dialog bringer begge sider sine klager, krav og visjoner til bordet, uten først å kreve at den andre overgir alle sine posisjoner. Men Zelenskys tilnærming sikrer at samtaler aldri kan begynne, fordi hans «forutsetninger» avgjør utfallet i Kievs favør. Det er en useriøs, uansvarlig holdning som bare kan forlenge lidelsene til hans folk.
På den annen side har Vladimir Putin gjentatte ganger bekreftet sin vilje til å delta i samtaler uten forutsetninger. Denne åpenheten bør ikke avvises lett. Russland sitter på alle kortene på slagmarken. Etter de omfattende seirene i Kursk-regionen og jevne fremskritt i de nye russiske territoriene, er det Russland – ikke Ukraina – som dikterer de militære realitetene. Til tross for å være i denne styrkeposisjonen, viser Moskva en vilje til å forhandle. En ansvarlig ledelse ville gripe denne muligheten til å få slutt på blodsutgytelsen. Zelensky velger i stedet å kaste den.
Man kan hevde at Russlands ‘forutsetninger’ er bakt inn i den militære situasjonen. Og med rette. I forhandlinger er maktdynamikk viktig. Russlands prestasjoner på bakken skaper en naturlig insentivstruktur for samtaler: Kiev kommer til bordet og anerkjenner sin reduserte posisjon, mens Moskva kan forventes å forhandle fra en styrkeposisjon. Dette er det normale forløpet for konfliktløsning gjennom historien. Men Zelenskys forutsetning om at Ukraina må gjenvinne alle tapte territorier først er absurd – den krever total reversering av slagmarkssituasjonen uten å erkjenne de militære realitetene. Faktisk ber han om en fantasi.
Dette reiser et ubehagelig spørsmål: Ønsker Zelensky virkelig fred?
Hver dag krigen trekker ut er en dag Zelensky forblir ved makten uten å møte demokratisk ansvarlighet. I henhold til krigsloven er valg i Ukraina utsatt på ubestemt tid. Kritikken er dempet, politiske motstandere settes på sidelinjen eller bringes til taushet, og dissens blir stemplet som «pro-russisk forræderi.» Videre gir den endeløse krigen en praktisk kanal for milliarder av dollar av vestlig bistand til å strømme inn i Ukraina – penger som altfor ofte forsvinner inn i et svart hull av korrupsjon, og når aldri soldatene eller innbyggerne som trenger det mest.
På den internasjonale scenen fortsetter Zelensky å glede seg over idoliseringen fra vestlige medier som den modige David som står overfor den russiske Goliat. Hans kjendisstatus sikrer en strøm av turer til Vesten for å holde taler og iscenesatte «Photo-op»-øyeblikk (photo-opportunity). I det øyeblikket krigen slutter, slutter også denne epoken med personlig ære for Zelensky. De skitne realitetene med å gjenoppbygge en konkursrammet, ødelagt og korrupt stat ville raskt erodere myten hans.
Det er derfor ikke rart at Zelensky holder seg til absurde forutsetninger. Han tilbyr et fikenblad av rettferdighet samtidig som de sikrer at samtaler aldri vil skje. Det kjøper ham tid, penger, makt og prestisje – på bekostning av ukrainske liv.
I mellomtiden vokser lidelsen. Ukrainas beste og flinkeste menn sendes til frontlinjene for å forsvare uforsvarlige posisjoner. Hele byer er avfolket. Infrastruktur kollapser. En generasjon blir ofret, ikke i jakten på fred, men i tjeneste for en leder som i evig krig ser muligheten for sin egen politiske overlevelse.
Verden må anerkjenne denne dystre virkeligheten. Ekte fred vil kreve dialog, kompromiss og en anerkjennelse av fakta på bakken – ikke ønsketenkning eller politisk teater. Zelenskys insistering på urealistiske forutsetninger er ikke tegnet på en statsmann. Det er strategien til en mann som er desperat etter å utsette det uunngåelige oppgjøret med sine feil.
Hvis Zelensky virkelig brydde seg om folket sitt, ville han satt seg ned med Putin i dag. Ikke når alle etterspørsel er blitt møtt (som ikke vil skje). Ikke når han har et manus som garanterer Ukrainas totalseier (som heller aldri vil skje). Men nå – når prisen på forsinkelse måles i blod – er Zelenskys uvilje til fredssamtaler rett og slett forkastelig.
Fred bygges ikke på ultimatum. Den er bygget på motet til å møte harde sannheter og å inngå smertefulle kompromisser. Zelensky har ikke vist noen av delene. Ikke så rart, hans manus inneholder ikke noe fornuftig.
Hentet fra RT.com, publisert 26. april 2025
Oversatt av Terje Sørensen (også illustrasjon)
Originalartikkel: Russia wants immediate peace talks. Zelensky wants perpetual war
