Derimot: Russland har vist frem et helt nytt våpen som skal masseproduseres. Nato er på etterskudd hele tiden. – Derimot
derimot.no:
Jeg er ingen militærekspert og heller ikke teknisk ekspert om våpen. Men jeg har fulgt en del med i våpen -og teknologiutviklingen de siste 10 årene etter at jeg startet Derimot.no i 2015. Og jeg har evnen til å tenke og forstå konsekvenser at det jeg ser, feks. når det gjelder nye våpen. Disse nye våpnene som nettopp er vist i Dnipro hvor en stor underjordisk fabrikk med all sannsynlighet er ødelagt av en salve med stridshoder fra et Oreshnik-missil forteller om en ny virkelighet som Nato/USA i liten grad er forberedt på.
Slike våpen sammen med andre hypersoniske våpen som f.eks. Kinsahl (formet som en enorm flygende kule med sprengladning i spissen) nå er en del av det russiske arsenalet. Disse våpnene som er høypresise har i praksis brukket USAs militære ryggrad, de 9 hangarskipsgruppene som USA har sendt rundt på alle verdens hav for å tvinge gjennom sin politisk/økonomiske vilje overfor stater som ikke ville bøye seg. Libyakrigen er et godt eksempel på denne praksisen.
Disse hangarskipsgruppene nå foreldet av de nye russiske våpnene. En trenger ikke være militær ekspert for å forstå dette. Det er nok å tenke konsekvenser. USAs hangarskip er omgjort til spøkelses-skip, til flytende likkister i en konflikt. Når de dukker opp i et farvann kan du regne med at det ikke blir krig der. Blir et slik skip senket er den politiske krisen i USA et faktum. Det er en viktig grunn til at USA nylig trakk ut hangarskipet «Abraham Lincoln» fra Rødehavet etter at det var skadet av et missil eller drone fra Houthiene. Det trengs sannsynligvis bare et Kinzahl-treff for å senke et slik skip.
Jeg har fremholdt dette perspektivet i en rekke artikler her på Derimot.no og leitet i våre vestlige medier om det er tegn til forståelse av denne endringen i det militære styrkeforholdet. Ikke et pip. Hollywood-versjonen av virkeligheten lever i beste velgående: «Overlegne USA-borgere (amerikanere) slår dumme russere». (Top Gun). Og etter som årene har gått har jeg forstått at virkeligheten ikke glir inn hverken hos folk flest, i avisredaksjonene men heller ikke hos dem som skal være oppdatert – våre militære eksperter. Alle tror de på sin egen propaganda som blir mer og mer virkelighetsfjern.
Nå har Russland som svar på et missilangrep fra USA, fra Ukrainsk territorium, valgt å ødelegge en svær underjordisk militær fabrikk med et nytt missil. Om de har klart det vet vi ikke ennå. Heldigvis har de ikke svart direkte mot USA-installasjoner f.eks. i Norge (Ubåthavnen i Tromsø f.eks.). (Lagrer USA atomvåpen der?). Men de har vist noen av musklene sine som svar på USA-angrepet på Russland (med kanskje ukrainsk finger på avfyringsknappen). Det russiske missilet har ikke blitt vist i krig før og vi aner ikke noe om skadene så langt. Missilene kunne ikke stoppes i motsetning til de USA avfyrte mot Russland hvor 5 av 6 ikke nådde målet sitt. Det nye russiske missilet som traff målet sitt i Ukraina, hadde konvensjonelle stridshoder, men missilet kan utstyres med atomvåpen-stridshoder, som gjør det mangfoldig ganger farligere.
Artikkelen under forteller noe om det nye våpensystemet. De som tar til seg det som fortelles vil være i forkant, men jeg regner med at av våre egne militære eksperter så vil de fleste være så sandblåste inne i hodet at de ikke klarer å ta inn over seg den nye virkeligheten som egentlig skulle ha vært kjent i snart ti år, for de som følger med. Noen får det med seg, men de defineres av de som bestemmer som irrelevante. Bare «gode nyheter» godtas.
Vi sitter nå med en ledelse i vesten på alle samfunnsområder som bare vil høre nyheter som er i overensstemmelse med den offisielle propagandaen og da kommer en fort på etterskudd slik verdensutviklingen nå går. Når en ikke klarer å forholde seg til det som skjer, selv om en ikke liker det, da må det gå dårlig.
Knut Lindtner
Redaktør
Det vi veit om Russlands nye Oreshnik-missil
Russlands nyleg avdekka Oreshnik-missil har raskt kome i fokus internasjonalt. Det av president Vladimir Putin på torsdag kunngjorde hypersoniske mellomdistanse-våpenet blir rekna som eit betydeleg framsteg for landets missilkapasitet. Eit som kan få vidtrekkande konsekvensar både for Ukraina-konflikten og breiare internasjonal tryggleik.
Med sin uslåelege fart og presisjon, og utsikter til snarleg masseproduksjon, kan dette missilet endre spelet for Moskvas militære operasjon.
Her er det vi veit så langt om Oresjnik og dets potensielle innverknad.
Eit nytt våpen, ikkje ei oppgradering
I motsetning til det einskilde påstår, er Oreshnik ikkje ei oppgradering av missil-system frå Sovjet-tida. Ifølge Putin. Det er noko heilt nytt, bygd på moderne russisk teknologi. Presidenten understreka at missilet representerer kulminasjonen av all innsatsen for eit «Nytt Russland» etter at den gamle Sovjetunionen kollapsa i 1991. «Det er skapt på basis av moderne, nyaste utviklingar,» sa han.
Hypersonisk kapasitet og presisjon
Missilet Oreshnik blir skildra som eit høgpresisjons mellomdistansevåpen med hypersonisk fart. Putin presiserte at sjølv om det ikkje er rekna som eit «strategisk» våpen, er kapasiteten likevel formidabel. «På grunn av slagkrafta, særleg under massiv, kollektiv bruk, og til og med i kombinasjon med andre høgpresisjons langtrekkande system, vil bruken av Oreshnik kunne samanliknast med strategiske våpen i styrke,» sa han.
Dette missilet er designa for å flyge med ein fart på opptil mach 10 (ca. 12.200 km/t), som grovt rekna er ti gongar lydfarten. Den høge farten gjer det ekstremt vanskeleg å avskjere med vanlege missilforsvarssystem. «Det finst ingen måte å kontre kompleks av Oreshnik-typen på,» hevda Putin og forklarte at vestlege missilforsvarssystem, inkludert dei som er utplasserte i vest-Europa, ikkje greier å avskjere så raske prosjektil.
Første gong brukt i kamp – gjengjeld mot Ukraina
Oreshnik-missilet vart brukt for første gong i kamp den 21. november, 2024, då det råka ein ukrainsk forsvarsfasilitet i byen Dnepropetrovsk. Målet var industrikomplekset Yuzhmash, ein viktig ukrainsk forsvarsstad arva frå SSSR, som produserer missilutstyr. Putin rettferdiggjorde angrepet med at det var ein respons på at Kiev brukte langdistansemissil som USAs ATACMS og britiske Storm Shadow-system mot russisk territorium. «Den regionale konflikten i Ukraina har fått element av global karakter» sa Putin og minna om dei breiare implikasjonane av vestleg innblanding.
Masseproduksjon og -utplassering
Etter vellykka testing og første bruk av det nye våpenet har Russland bestemt seg for å masseprodusere systemet. «Serieproduksjon av Oreshnik er praktisk talt organisert,» stadfesta Putin, og dei vil bli inkludert i Russlands strategiske missilstyrkar (RSVS).Det tyder på at dei vil spele ei nøkkelrolle i Russlands langsiktige militærstrategi, med potensial for utbreidd utplassering under dei komande månadane.
Putin fortalde og at utviklingsprosessen til missilet var rask og effektiv, med russisk teknologi som sikra at Moskva har «løyst import-substitutt-problem». Dette tyder på at Russland har greidd å utvikle Oreshnik utelukkande med russiske ressursar og minimert avhengigheita av utlandske komponentar.
Global innverknad og strategisk betydning
Oreshnik-missilet har potensial til å endre dynamikken i den ukrainske konflikten. Ifølge general Sergei Karakayev, sjefen for Russlands strategiske missilstyrkar, kan Oreshnik «råke mål over heile Europa». Dette gjer ikkje berre missilet til eit kraftig våpen i ukrainsk kontekst, men også eit som kan få vidare geopolitiske implikasjonar dersom spenningane held fram med å eskalere.
Sjølv om Russland ikkje eksplisitt har kalla missilet eit masseøydeleggingsvåpen, gjer våpenets presisjon og destruktive kraft at det kan brukast til å ta ut kritisk viktig infrastruktur i fiendestatar. Etter Putins syn gir det Russland ein teknologisk fordel som på noverande tidspunkt ikkje kan matchast av noko anna land
Internasjonale reaksjonar og komande utvikling
Oreshnik-missilet har fått varselklokker til å ringe i Vesten. Bruken av dette nye våpenet, kombinert med konflikten i Ukraina, har ført til krav om å styrke luftforsvaret. Ukrainske offisielle tenestemenn har allereie kontakta USA for å diskutere mottak av avanserte system, til dømes moderniserte Patriot- eller til og med Aegis missilforsvarsplattformar. Men ingenting tyder på at dei vil fungere mot Oreshnik.
Omsett av Monica Sortland
