Derimot: Rundt den varme grøten. Det en noen saker det ikke skal snakkes om i Norge.
derimot.no:
Hva var Terje Rød-Larsens bidrag til Osloavtalen?
Av Jan Hårstad
Den sentrumsekstreme Harald Stanghelle har en lang fartstid som Palestina-Israel kommentator i Norge. I det siste blander han dette opp med ungdoms gjettekonkurranser på tv for ikke å gli ut av fokus.
I dag skriver han igjen som sentrumsekstremist.( Aftenposten 12. sept.) Der hvor kjenslige temaer dukker opp pirker han forsiktig borti og stikker sin vei – som vanlig.
Det handler om Oslo-avtalen som superglobalist Støre nå også har begynt å revitalisere. Stanghelles poeng er at den er død, helt riktig. Det finnes knapt noen i Midtøsten som snakker om den lenger.
Stanghelle: «Den fantastiske fortellingen om Oslo-kanalen ble slukt med agn.søkke og snøre. Så feil er det mulig å ta. For Oslo-avtalen var ingen ekte avtale.Snarere et veikart til ingensteder.»
Nå har han blitt klok, Stanghelle, men han var jo rundt Oslo-avtalens epoke en av de som Slukte og befordret mytene rundt den. Det nevner han ikke. Det var de andre som ble lurt, melder han nå. Ikke han, selvfølgelig.
Selv ble jeg invitert til NRK radio og sa at dette kommer ikke til å fungere. Selv 30 år etterpå glemmer jeg ikke de sinte ansiktene og blikkene de sendte meg i studio. Du må ikke komme her i NRK og si sånne ukorrekte saker! Fytterakkern for en fyr!
Nå er det da slik at absolutt ingen i Norge vil ta i Terje Rød-Larsen saken. INGEN. Også Stanghelle pirker i den men det er også rundt grøten.
Det offisielle Norge nekter å forstå at Maxwell og Epstein først og fremst var Mossads ledere i New York. I dette ble de finansiert av JP Morgan til en milliard dollar i året. Å bedrive sexsuell blackmail (utpressing) av politikereliten via knulling i Karibien var bare en av avdelingene for Mossad.
Den andre sentrale oppgaven var å bygge Abrahams Accord som dreier seg om «normalisering» med Arabverdenen. I praksis at Israel med sin dynamiske økonomi, høyteknologi sektor og formidable våpen, blir hegemonimakten i Midtøsten.
Norsk journalistikk drar Larsen inn i sexsfæren og sender derved alt utfor stupet. Larsen ble finansiert av Epstein/JP Morgan fordi han befordret framdriften av Abraham Accords og for dette ble han også støttet den norske staten til 50-60 millioner.
Stanghelle skriver: «Til gjengjeld introduserte Rød-Larsen ham for sine kontakter.»
Hvis vi nå tenker oss at pressekorpset i Norge hadde vært sannhetskjærlig og ikke så vettskremte, ville de kastet seg over dette temaet: Hva var det Larsen gjorde for Mossadnikene Maxwell og Epstein? Hvem snakket han med, hvem reiste han til?
Dette er jo egentlig et tema for en bok så interessant og viktig er det til forståelse av dagens Norge. Det kommer ikke til å skje. Nå har Larsen naturligvis vært «larmende taus»(Stanghelle). Naturligvis. Larsen sitter på eksplosiv informasjon, han vet jo alt om dette. Så mye at også han bør passe seg. Verdenspolitikk er ingen barnehage.
Pål Steigan har en podcast i dag hvor han melder at det er konsensus i dagens Norge om at det ikke skal snakkes om noe viktig, ikke EØS-bindingene, ikke ACER etc. Det har faktisk lykkes EU-NATO pressen å frambringe en hel nasjons av folk som lever i en slags ønsketenkende provinsboble.
Det gjelder også forståelsen av Ukraina og Midtøsten. Det er det rene dill-dall-holum altsammen. Stanghelle gjør det ikke noe bedre.
Forsidebilde: iStock
