Derimot: Hovedsaken var å svekke Russland.Ukraina-konflikten dreier seg primært om den globale makten. – Derimot
derimot.no:
NATO-kartellet utnytter Ukraina for å konfrontere Russland.
Fra Glenn Diesens foredrag i Dissidentklubben i Stockholm.
NATOs rolle og narrativ: NATOs handlinger i Ukraina ofte er rettferdiggjort under påskudd av å «hjelpe» Ukraina. Denne fortellingen er misvisende og i stedet propaganda, som antyder at den virkelige hensikten bak NATOs engasjement er å svekke Russland.
Historisk kontekst: Mellom 1991 og 2014 viste meningsmålinger konsekvent at bare rundt 20 % av ukrainerne støttet medlemskap i NATO. Dette strider mot bildet av Ukrainas påståtte interesse for å bli med i NATO for å unnslippe russisk innflytelse.
Konsekvenser av NATO-ekspansjon: En tidligere CIA-direktør og en britisk ambassadør, advarte om at en NATO-tilslutning av Ukraina ville provosere Russland og sannsynligvis føre til konflikt. Disse advarslene ble ignorert til fordel for en strategi som ville øke spenningen med Russland.
Regimendringen i 2014: Statskuppet i 2014 i Ukraina ble iscenesatt av USA og manglet genuin støtte fra flertallet av ukrainere. Dette regimeskiftet var en viktig faktor som førte til den nåværende konflikten, og at den ble presentert som å «hjelpe» Ukraina til å oppnå demokrati.
Bruken av nasjonalistiske grupper: USA stolte på ukrainske nasjonalistiske grupper for å kjempe mot pro-russiske elementer i Donbas, noe som resulterte i betydelige interne stridigheter og tusenvis av ukrainere døde. Dette er et eksempel på hvordan tiltak solgt som «hjelp» til Ukraina faktisk forverret konflikten.
USAs innflytelse i Ukrainas styresett: USA tok kontroll over nøkkelposisjoner i den ukrainske regjeringen, og utnevnte amerikanske og utenlandske tjenestemenn til kritiske roller. Dette undergravde Ukrainas suverenitet, og det ble fremstilt som at USA «hjelper» Ukraina med å styre landet.
Minsk-avtalene: Minsk-avtalene som var ment å skape fred, men ble ikke gjennomført som lovet. Vestlige ledere brukte denne tiden til å bevæpne Ukraina, igjen under dekke av å «hjelpe» Ukraina.
Forhandlinger og eskalering: Tidlige fredssamtaler i 2022 ble motarbeidet av USA og Storbritannia, noe som presset Ukraina til å fortsette krigen. Denne beslutningen var drevet av et strategisk ønske om å svekke Russland snarere enn en genuin innsats for å «hjelpe» Ukraina.
Dynamikken i en proxy-krig: Krigen i Ukraina ikke handler om å hjelpe ukrainerne, men er en del av en bredere strategi for å svekke Russland og fokusere på andre geopolitiske motstandere, spesielt Kina.
NATO-kartellet.
NATOs handlinger, som presenteres som forsøk på å «hjelpe» Ukraina, tjener til å eskalere konflikten og fremme Vestens geopolitiske interesser. NATOs støtte til Ukraina framstilles som altruistisk, men at det ofte fører til resultater som strider mot det påståtte målet. «Å hjelpe Ukraina som konsept er et veldig tomt konsept, og det kan fylles med det innholdet du måtte ønske. Og det er slik propaganda fungerer ofte, man kommer med et konsept som alle er enige i, og så fyller man det med mye tull, som ofte er helt i strid med konseptet».
Utvidelsen av NATO-kartellet er en kritisk faktor for å provosere Russlands invasjon. Denne utvidelsen var motivert for å «hjelpe» Ukraina med å bli med i den frie verden, men mange meningsmålinger viser at flertallet av ukrainere ikke ønsket NATO-medlemskap i det hele tatt.
«NATO presenterer seg i stor grad som en passiv aktør, som bare reagerer på Ukrainas ønske om å bli med i NATO, å bli med i den frie verden og dermed unnslippe Russlands påståtte imperialistiske grep. Problemet er at det ikke finnes fakta som støtter dette. Vi ser det i hver meningsmåling, enten ukrainsk, vestlig eller russisk, fra 1991 til 2014. Hver meningsmåling viste at bare 20 prosent av ukrainerne ønsket å bli med i NATO.
Selv etter at Russland tok tilbake Krim i 2014, gjennomførte amerikanerne en ny meningsmåling og fant ut at bare et lite mindretall av ukrainere fortsatt ønsket å bli med i NATO. Så en større konflikt ville da være nødvendig. Til og med NATO publiserte et dokument i 2011, der de klaget over at det største problemet i forholdet mellom Ukraina og NATO, var at regjeringen og folket ikke ønsket å bli med. Så det er derfor det er et feilaktig argument».
Vestlige ledere var klar over at Ukrainas tilnærming til NATO-kartellet ville provosere Russland og føre til konflikt, men de fortsatte på samme vei. «Den nåværende direktøren for CIA, William Burns, skrev et notat i 2008 der han argumenterte for at hvis vi prøver å bringe Ukraina inn i NATO, noe de ikke ønsker, men hvis vi prøver å få dem inn, vil det sannsynligvis utløse en borgerkrig og også en russisk invasjon.
Vi påpekte at russerne ikke ønsket å invadere, men at de ikke kunne leve med NATO i Ukraina. Så de ville se det som at de ikke hadde noe annet valg. Igjen, det vi i dag kaller russisk propaganda». Statskuppet i 2014 ble fremstilt som en demokratisk revolusjon støttet av Vesten for å «hjelpe» Ukraina. Dette regimeskiftet ikke var genuint demokratisk og manglet bred støtte blant ukrainere.
Fra Vaken, publisert 5 juni 2024.
Oversatt fra svensk og noe forkortet av Northern Light. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Geopolitiska experten Glenn Diesen: NATO-kartellen utnyttjar Ukraina för att konfrontera Russland.
Forsidebilde: Fernando @cferdophotography
