Derimot: Putin: «Vi gjorde en stor feil».«Vi var naive og trodde på de vestlige lederne.»
derimot.no:
Denne meldingen fra Putin som Saksyndig har oversatt og publisert er egentlig ganske betent innad i Russland. Da jeg sammen med noen kolleger var på reise i Donbas i sommer hadde vi et møte med en lederne i Luhansk som hadde vært med på forhandlingene som førte til Minsk-avtalene. Jeg spurte på møtet med han om det ikke hadde vært bedre å innlemme Donetsk og Luhansk i Russland allerede da.
Det var tydelig at spørsmålet provoserte. Det kunne jeg se på reaksjonen til noen av hans medarbeidere, men det fremgikk også av svaret han ga som var langt og omstendelig og hvor det ble angitt mange grunner for at det ble som det ble – med krigen i dag som sluttresultat. Han karakteriserte dessuten spørsmålet som frekt. Det kan jeg forstå siden han hadde mye å forsvare som delegat til disse forhandlingene.
Men nå gir altså Putin støtte for en slik vurdering, slik det fremgår av artikkelen under. Det er ganske lærerikt, for prestige spiller alltid en rolle når en skal vurdere handlinger i ettertid.
For min egne del var ikke spørsmålet ment som en provokasjon. Tvert imot fremmet jeg det med utgangspunkt i at flere av de jeg hadde intervjuet uttrykte sinne over at ikke Russland hadde gjort dette i 2014 eller i 2015. Særlig i Donetsk var denne holdningen tydelig hos noen, hvor innbyggerne hadde måtte lide under ukrainsk terrorbeskytning i 10 år.
Knut Lindtner
Redaktør
Russland burde ha byrja Ukraina-operasjonen tidlegare, seier Putin
Russlands president Vladimir Putin seier at Moskva gjorde feil i å tru på godviljen til Kiev og deira vestlege støttespelarar. Russland stolte tidlegare for mykje på motstandarane sine når det gjaldt å løyse den langvarige Ukraina-krisa gjennom diplomati, og burde ha gått til handling tidlegare. Putin sa dette onsdag 14.februar, dette ifølgje RT (Russia Today). Dei skriv vidare (mi omsetjing):
Innlegget er hentet fra Saksyndig
«Etter 2014-kuppet i Kiev prøvde Moskva å stanse blodbadet i Donbass ‘ved hjelp av fredelege metodar’, nemleg Minsk-avtalane, som såg føre seg ein spesiell sjølvstyrestatus for Donetsk- og Lugansk-folkerepublikkane i Ukraina, sa Putin til journalist Pavel Zarubin.
‘Det einaste vi kan angre på, er at vi ikkje byrja våre aktive handlingar tidlegare, i den tru at vi hadde med anstendige menneske å gjere,’ fastslo den russiske leiaren.
Russland gav grunnen til å beskytte folket i Donbass frå vedvarande forfølging av Kiev som ein av hovudgrunnane til at dei lanserte sin spesial-militære operasjon i februar 2022. I kjølvatnet av Maidan-kuppet i 2014, erklærte to tidlegare ukrainske territorium med hovudsakleg russisk-talande befolkning sitt sjølvstende frå Kiev.
Den ukrainske regjeringa som oppstod etter kuppet responderte ved å lansere ein ‘anti-terrorisme’-operasjon mot dei to republikkane, noko som utløyste ein langvarig konflikt som i ymse former har rast heilt sidan den gong.
Moskva skulda deretter dei neste leiarane i Kiev for å nekte å følgje Minsk-avtalane, mekla av Tyskland og Frankrike, noko som førde til samanbrotet deira.
‘Det viste seg seinare at vi vart førde bak lyset i den samanhengen, fordi både den tidlegare tyske kanslaren og den tidlegare presidenten i Frankrike innrømte rett ut i full offentlegheit at dei aldri hadde planar om å oppfylle avtalane. I staden kjøpte dei seg tid til å levere fleire våpen til Kiev-regimet, som var nøyaktig det dei gjorde,’ sa den russiske leiaren på onsdag.
Moskva har gjentekne gonger insistert at dei framleis er klare til å få ein slutt på fiendtlegheitene gjennom forhandlingar, og legg skulda på mangelen på eit diplomatisk gjennombrot på Kiev. I mars 2022 skreiv Ukraina under på ein innleiande avtale som plikta Russland til å trekkje tilbake soldatane sine, som omringa den ukrainske hovudstaden. Derimot braut Kiev avtalen nesten med éin gong etter at den dåverande britiske statsministeren Boris Johnson visstnok gav ukrainarane råd om å ‘berre halde fram å kjempe’.
Om Russland og Ukraina nokosinne skulle vende tilbake til forhandlingsbordet, vil dei potensielle samtalane ikkje vere dei same, sidan Kiev vil måtte akseptere den ‘nye realiteten’, sa Kreml-talsmann Dmitry Peskov førre veke, og viste openbert til inkorporeringa av fire tidlegare ukrainske regionar – Zaporozhye og Kherson, so vel som DPR og LPR – inn i Russland som ein følgje av folkeavstemningar i slutten av 2022.»
Forsidebilde: iStock
Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst