Derimot: Pride – er det noe annet det dreier seg om? Trenger vi feiring av kjærlighet og inkludering? – Derimot
derimot.no:
Nakne balkonger, folket svikter
Pride: Elitens autoritære fest
I Vesten er alle kristne høytider og nasjonale historiske merkedager og kongefamiliens bursdager «ute». Det som teller er elitemobilisering mange dager i året landet over, når alle de vestlige landas mest politisk korrekte dominerer gatene mye mer enn enn alle 1. mai-tog og demonstrasjoner mot nasjonale, politiske og økonomiske toppsaker.
Men folk følger ikke opp elitens autoritære markering. Verken de mange «festdagene» eller i hverdagen. Balkongene er nakne for Pride-flagg. Folk flest har beina på jorda.
Av Ove Bengt Berg
Først må det sies, jeg kan ikke forstå at det for noen er et personlig problem at noen er homofile eller lesbiske, som det heller ikke er et samfunnsproblem. Jeg kjenner flere, og det er ikke noe problem. De er både helt «normale», både samarbeidsvillige og fornuftige folk som folk flest. Menn som har fått det for seg at de er kvinner, kjenner jeg riktignok ikke. At noen har slike forestillinger om seg sjøl, er ikke noe som bør ansees som et offentlig samfunnsmessig problem. Akkurat som det heller ikke er at mange i samfunnet som lider av den biologiske sjukdommen manisk-depressiv (nå forsøkt omdøpt til bipolar lidelse). Dette er private problemer, som må løses privat og i utgangspunktet verken er et offentlig problem eller en oppgave som må behandles med bruk av innkrevde skattepenger.
Men det må også legges til, påstanden om den store undertrykkinga av homofile og andre med uforståelige seksuelle avvik, stemmer ikke. Ja, det stod i loven at homoseksuelt samkvem var forbudt og du kunne ikke gifte deg med en fra samme kjønn. Men etter krigen skal ikke en eneste ha vært tiltalt eller straffa for å bryte den sovende loven som blei oppheva i 1972. Påstanden om de forferdelige overgrepene som de homofile skal ha vært utsatt for i Norge og den vestlige verden, som et pinefullt liv knapt verdt å leve videre med, stemmer ikke.
Det finnes også homofile som begynner å se at homomarkeringene med Pride nå har gått for langt ut over enhver rimelighet.
Oslo-politiet skriver om sin markering i 2025:
Pride er et viktig symbol på mangfold, åpenhet og inkludering. Politiet skal i år, som tidligere, markere og delta på flere arrangementer. Det er viktig for både medarbeidere i politiet og innbyggerne.
I en tid med mange globale utfordringer handler det også om hvilke samfunnsverdier vi vil bygge videre på. Å markere støtte til Pride handler menneskeverd, inkludering og menneskerettigheter – verdier som er grunnleggende for et demokratisk samfunn.
Ja, inkludering med hjelp av Pride til «menneskeverd, inkludering og menneskerettigheter» av de som holder seg til den muslimske religionen og kulturen er nok noe av det mest vellykka inkluderingstiltaket som tenkes kan? Neppe. Det politiet gjør er å forsøke å forene to påstått undertrykte minoriteter som er helt uforsonlige til hverandres meninger. Det oser politimaktens vold av disse formuleringene.
Når «kjærlighet», og retten til å elske den en vil, skal være grunnlaget for behovet for den store samfunnsoppmerksomheten, samfunnsgjennomsyringa av Pride, er det bare å si at hadde det ikke vært for kjærligheten, hadde det vært slutt med menneskeheten for mange tusen år sia. Er det noe som ikke trenger oppmuntring, er det kjærlighet og seksualdrift. Disse driftene lar seg ikke kneble.
Alt snakk om kjærlighet som begrunnelsen for elitens støtte til Pride, er bare en bløff som en må være svært ukritisk for å tru på. Eliten går i tog for «kjærlighet» som betyr å støvsuge norske penger til opprustning og krig. Er det mulighet for å løse en konflikt med krig, eller økonomiske straffetiltak, så er det ikke «kjærlighet» som velges, men krigens død. Regjeringa deltar i Prides tog med påstått kjærlighetsbudskap, mens ellers er det bruk av 16 prosent av statsbudsjettet (fem prosent av bruttonasjonalproduktet) til våpen og opprustning som er veien til kjærlighet. Støre med alle partilederne uttrykker støtte til at krig er kjærlighet.
Dialog er ikke aktuelt for FRI som eier Pride som forsøket på å skape seg et bilde som forsoningens og samarbeidets representanter. Enten er du enig, eller så skal du knuses, eller som Arbeiderpartiets aller mektigste partisekretær Haakon Lie sa til partileder og statsminister Einar Gerhardsen i en konflikt: Jeg skal knekke deg som ei lus.
Det Pride først og fremst er, er kvinnefiendtlig. Med sin viktigste kamp — at menn med psykiske forstyrrelser som innbiller seg at de er kvinner med eggstokker, menstruasjon og evne til å føde barn — at disse innbildningene skal godtas juridisk av staten om at de faktisk er kvinner. Eller, kanskje mer sannsynlig, at de er utspekulerte og skjønner at der de kommer til kort i idrett i klassen for menn, kan de kanskje vinne i dameklassen? At den personlige innbildninga skal godtas som et juridisk faktum, har Stortinget vedtatt i 2016, og helsevesenet skal bruke av sine knappe ressurser for å gjøre forgjeves forsøk på å få disse mannskroppene til å bli kvinnekropper. Disse få, opphøyd til nærmest gudelige vesener som står over de homofile i rang, med kravet om at disse «kvinnene» med uavskjært penis skal inn i kvinnetoaletter, kvinnegarderober og alle kvinneklasser i idretten.
Dette er jo å knuse alt kvinnearbeid de siste 200 åra. Og det er også meninga. Menn som innbiller seg sjøl og andre at de er kvinner, voldtar kvinner i kvinnegarderober med sin erigerte penis — og får sone i kvinnefengsel! Og de kan delta i kvinneklassen i idrett der de har store fysiske fordeler som menn. Særlig i boksing. Som mannen som knuste en kvinne i boksefinalen i siste OL. Kampen for denne mannens rett til å denge løs på ei kvinne blei for øvrig ei kampsak for kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugens journalister under siste OL, se nederst.
Pride brukes også til å slå et slag for at voksne pedofile kan bruke små barn til sin personlige seksuelle tilfredsstillelse, «kjærlighetstilfredsstillelse». Da er det viktig straks fra fødselen å gjøre barn til seksuelle vesener — og objekter. Til voksnes nytelse og makt.
Folk støtter ikke Pride-aggresjonen. Hver dag hele året det bare noen ytterst få regnbueflagg som i hele landet henger ute på balkongene. Det er ytterst få flagg, knapt registrerbare. Det fungerer bare som en markering av at vi er en minoritet, riktignok en offensiv og til dels aggressiv minoritet.
Heller ikke i Prides mange markeringer, ingen annen samfunnsinteresse har så mange markeringer som dem, går det norske folket mann av huse for å kjøpe og skaffe seg regnbueflagget og henge det ut. I mitt nabolag med tusener av nye boliger finnes det knapt opphengte regnbueflagg/Pride-flagg. Se bildet fra Ensjø 28.06.2025, Pride-dagen i Oslo. Det ser ikke sånn ut 17. mai med norske flagg. Den manglende folkelige flagginga viser at Pride er elitens autoritære fest.
Det er oppmuntrende. Prideflagget, regnbueflagget er et autoritært tvangsflagg som truer folk flest til underkastelse. Det skjønner folk. Derfor følger de ikke opp den norske politiske elitens pålegg om å følge opp «det vi har vedtatt».
Ikke kjærlighetens slør,
men autoritær forakt
For å vise hva slags kjærlighet Pride dreier seg om, lar jeg statens og regjeringas egne representanter fra NRK stå fram med sin kjærlighetsfremmende støtte til menn i kvinneklasssen. Nå er det fastslått at «kvinnen» som vant kvinneklassen i boksing i OL i Paris i fjor har fått fastslått i en DNA-test at han har XY-kromoson, det vil si at han er mann. Akkurat som den kvinnelige finalemotstanderen også hevda. NRKs Jan Petter Saltvedt var under OL rasende og avviste påstanden om at han var mann, for «hun» hadde klart å få et pass der det stod at han var kvinne, var hans argument. Alexander Schau valgte under OL i 2024 å blamere seg og NRK med denne «kjærlige» og denne «lite hatefulle» kommentaren til motstanden mot at en mann kunne opptre i kvinneklassen:
– Det er skammelig. Det er stygt, det er ekkelt og det får ut alt det verste i menneskeheten. Hvert eneste transfobe, kvinnehatende, også homofobe og rasistiske mennesker siver ut av barken og viser hva slags avskjær de er. Hun er helt uskyldig. Helt uskyldig, sa sportskommentatoren.
[Utheva av Politikus. Henta herfra.]
Framheva bilde:
Tusenvis av beboerne på Ensjø i Oslo,
følger ikke opp Pride-tvangen
med flagging av homoflagget.
Foto: OBB/Politikus
