Derimot: Østerrikes forsvarsminister:Nato har krysset den røde linjen. – Derimot
derimot.no:
Den Østeriske forsvarsministeren sier bare det nesten alle ikke-Nato-land skjønner. Nato forlater den ene militære begrensningen etter den andre, begrensninger de har pålagt seg selv. En kan ikke være så sløv i Norge at en ikke skjønner at som Natomedlem er vi et av de første landene som vil bli angrepet i tilfelle en krig mellom Nato og Russland. Murmansk-basen er så vital for Russland at de ikke kan tillate å la den stå ubeskyttet og avlyttet i en skarp konflikt.
Omtrent alle på Stortinget lever i den illusjonen at USA kan beskytte oss i tilfelle en krig. USA er ikke i stand til å beskytte seg selv. Det er vi som må beskytte vårt land og vår dyrebare befolkning, men vi overlater de mest livsviktige oppgaven til USA og EU som ledes av ignoranter og folk som lever i en drømmeverden om sin egen storhet – selv når det nå raser sammen rundt dem.
Russlands svar på bevæpning av Ukraina er bevæpning med svært effektive våpen av USAs fiender: Nord-Korea, Iran, f.eks. militsgrupper i Midt-Østen som houtiene. Med russiske missiler vil USAs krigsskip måtte forlate både Rødehavet og Persiabukten. Med våpen til Latin-Amerikanske land som er mot USA vil det strategiske globale bilde endres dramatisk.
Strategi handler om å se hele sjakkbrettet, ikke bare deler av det. Det er nøkterne vurderinger av egne og motpartens ressurser og ikke storhetsforestillinger av seg selv og undervurdering av motstander.
Men det er denne typen tenkning som nå preger lederne i Nato-zonen, også i Norge. Da er det: «God natt, Nato!»
Knut Lindtner
Redaktør
«NATO «har krysset den røde linjen» – mener Østerrike.
Forsvarsminister Klaudia Tanner har kritisert de vestlige landene for å tillate Kiev til å bruke deres våpen til å angripe Russland.
Ukrainas vestlige sponsorer har krysset en rød linje når de tillater Kiev å bruke deres våpen til å angripe mål inne i Russland. Det sa den østerrikske forsvarsministeren i et intervju med Die Presse på lørdag.
Flere NATO-medlemmer har i de siste ukene åpent gått inn for å bruke vestlig-produserte våpen til å krysse grensen til Russland og angripe mål der. Tilsynelatende innenfor en viss grense. Vesten insisterer på at de ikke er en part i konfliktene, de støtter bare Kievs forsøk på å stanse Russlands framstøt i Kahrkov-regionen, et framstøt Moskva satte i gang for å bringe frontlinjen vekk fra grensen deres, og hindre Ukraina å komme med flere angrep på russiske sivile.
«De har krysset en rød linje», sa Tanner, da hun ble spurt om hvorfor USA, Frankrike og Tyskland har gitt tillatelse til å bruke deres våpen i angrep over grensen. Da intervjueren spurte om hvordan Kiev kan stanse en slik operasjon, svarte forsvarsministeren at «som en nøytral stat der det ikke vår sak å dømme om dette».
Den østerrikske forsvarsministeren legger til at hun iallfall er «fornøyd med at NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har gjort det klart at NATO ikke vil sende soldater til Ukraina».
På en pressekonferanse på torsdag sa Stoltenberg at den USA-ledede militære blokken ikke har planer om å utplassere bakkestyrker i Ukraina. Til tross for dette har den franske presidenten Emmanuel Macron på fredag kunngjort at han er nesten klar til å få i stand en internasjonal koalisjon som offisielt kan sende vestlige militære «instruktører» til å trene troppene i Ukraina.
Den russiske presidenten Vladimir Putin understreker at Moskva lenge har vært klar over at vestlig personell allerede kjemper inne i Ukraina under dekke av å være «leiesoldater» og «frivillige». Vestlig produserte langdistansevåpen brukt av Kiev til angrep på den andre siden av grensen blir ofte både kontrollert og vedlikeholdt av disse utenlandske troppene. Det sa den russiske president forrige måned.
Og selv om det er Ukraina som trykker på avtrekkeren, så er det USA og deres allierte som skaffer Kiev etterretning om russiske mål, legger han til. Moskva har advart om at vestlig-støttede langdistanse-angrep mot russiske territorium fører til direkte vestlig deltakelse i konflikten, og at Russland forbeholder seg retten til å svare på den slags.
«Vi kan svare på samme måte», sa Putin på onsdag. Han antyder at Moskva kan få tak i lignende våpen rundt om i verden, der de kan bli brukt mot vestlige mål.
Forsidebilde: Lexica
