Derimot: Orderudsaken: Fire ble dømt, men er saken løst? Var det en politisk henrettelse? – Derimot
derimot.no:
Siden saken nå er på ny aktualisert republiserer vi dette innlegget 2020.
Redaksjonen
ORDERUD – SAKEN
Av Steinar Åge Brenden
Privatetterforsker Tore Sandberg er en utrettelig mann. Han snur alle steiner for om mulig å rette opp justismord som er skjedd i vårt samfunn. Og han kan vise til resultater. Han fikk Per Liland frikjent for øksemord i «Lille helvete» i Fredrikstad. Og han fikk likedan frikjent Fritz Moen for to alvorlige seksualdrap i Trondheim. Den siste saken er særlig graverende for norske domstoler, politi og påtalemakt. Det er disse som bør settes på tiltalebenken.
Nå er turen kommet til Orderud – saken. Etter at Sandberg har arbeidet i over 10 år med den, har man funnet tiden moden for å søke om gjenopptagelse. Dette skjer etter at 4 personer er dømt for medvirkning til trippeldrap på Orderud gård og har sonet ferdig straffene. Drapene skjedde i 1999.
Det er mye merkelig med denne saken. Alt samme dag som de tre drepte var funnet i kårboligen på Orderud, går politiet ut og sier at motivet bunner i en gårdskonflikt. Dette er å begynne i gal ende. Det er noe som heter forhåndsdømming. Trolig må man se helt andre steder enn gårdskonflikt for å finne kjernen i saken. Det er det Tore Sandberg nå gjør.
Den sentrale figur i saken er Anne Orderud Paust. Året før hendelsene på Orderud gård ble hun og ektemannen Per Paust utsatt for (minst) to attentatforsøk. Begge var alvorlige, men mislykte. Politiet fant hendelsene så truende at de sendte ekteparet Paust ut av landet. Der ble de til våren 1999. Hva kan vi si om ekteparet Paust? De er nøkkelpersonene i saken.
Per Paust hadde sitt virke i UD. Han hadde lengre tjenester i USA. Om han der ble involvert i etterretning er uvisst, men sannsynlig.
Hva så med ektefellen Anne? Hun virket i Forsvarsdepartementet. Hun var høyt oppe i rekkene, som personlig sekretær for forsvarsministeren. Hun rakk å arbeide for hele 5 ulike norske forsvarsministre. Noe av hennes arbeid hadde foregått ved NATOs hovedkvarter i Brussel. Det som nå er nevnt har betydning for hendelsene på Orderud gård i pinsen 1999. Ekteparet Paust var trolig agenter med tilknytning til amerikanske tjenester.
Våren/forsommeren raser krig i Jugoslavia. Stridens påskudd er Kosovo. Norge involverer seg sterkt i krigen, som vanlig på vestlig, amerikansk side. Krigen er i strid med folkeretten og etterlater et ødelagt Serbia og et kaotisk Kosovo.
Man kommer til begynnelsen av mai 1999. Per Paust dør nokså brått av kreft. Dermed har man løst et problem for morderne. Men ett gjenstår: Anne Orderud Paust. Vi når pinsehelgen. Den 22.mai reiser Anne Orderud Paust på besøk til foreldrene på Orderud gård i Sørumsand. Hele dagen har kårboligen, som foreldrene bor i, vært holdt under oppsikt. Dette skjer fra en privatbil parkert like i nærheten og som flere har lagt merke til.
Når Anne er vel på plass i kårboligen slår morderne til. De er raske og profesjonelle. At Kristian og Marie Orderud blir drept er tilfeldig og er en dekkoperasjon. Da drapet er utført forsvinner morderne raskt. Trolig unnslipper de i bil over svenskegrensa. Ekteparet Per Paust og Anne Orderud Paust er nå døde.
Et viktig poeng er dette: Mordet på Anne Orderud Paust er varslet. En anonym mann ringer 1880 – nummeropplysningstjeneste på Vestlandet noen dager før drapene. Han spør om Annes telefonnummer. Han sier også at hun skal myrdes. Dette er et viktig spor som aldri er fulgt opp. Kunne mannen vært identifisert, hadde saken vært oppklart.
Det passet norske myndigheter godt at Orderud – drapene kunne knyttes til noe trivielt, til en gårdskonflikt. Det er jo slikt som ulmer under overflaten i annet hvert hjem i Norge. Dette alminneliggjør det hele. Det gjør det til en interessant sak, men ikke noe mer.
Spørsmålet er dette: Hvorfor ble Anne Orderud Paust myrdet? Ekteparet Per Paust og Anne var ansatt i UD og Forsvarsdepartement. De var som nevnt agenter knyttet til amerikansk etterretning. Drapene sammenfaller i tid med krigen i Serbia/Kosovo. Norge deltar i denne NATO – krigen. Drapet på Anne Orderud Paust er en hevnakt mot Norge for deltagelse i krigen.
Tore Sandberg er en grundig mann som aldri reiser krav om gjenopptakelse av en sak før han er sikker. Denne gang leder han oppmerksomheten mot et brev funnet i Sverige. Brevet skal ha vært forelagt domstolen under rettergangen mot de 4 som ble dømt for medvirkning.
Hukommelsestap kan noen ganger være nyttig.Påtalemakten (aktor) svarer nå at han ikke kan huske brevet. Man møter med andre ord det vanlige «hukommelsestapet». Videre viser Sandberg til forhold rundt drapsvåpnene som ble brukt. Det er det lille man vet foreløpig. Det meste som står i begjæringen om gjenopptakelse er selvsagt ikke kjent.
Hvem holdt så i våpnene i kårboligen? Tore Sandberg nevner «torpedo med østeuropeisk bakgrunn». Altså «jugoslavisk» mafia? Dette rimer godt. Også med attentatforsøkene mot ekteparet Paust sommeren 1998.
Orderud – drapene har ikke med noen gårdskonflikt å gjøre, men med politikk og krig ført langt utenfor Norges grenser.
Nå er det bare å vente på konklusjonen til gjenopptakelseskommisjonen.
Steinar Åge Brenden. 29.6.2018
Tidligere publisert på derimot.no
