Derimot: Opprustningens bakside: Strukturelt folkemord. – Derimot
derimot.no:
Vi tar med denne korte betraktningen fra revolusjonens klassiker Friedrich Engels, som sammen med Karl Marx skrev Det kommunistiske manifest – en liten pamflett som bidro til å forandre verden. Engels skrev imidlertid mye mer enn dette, blant annet Familien, privateiendommens og statens opprinnelse – en klassiker som kaster lys over sammenhengen mellom de store samfunnsstrukturene og menneskenes nære relasjoner.
Mange ideer som i dag fremstår som originale og «nye», er i realiteten ikke det. De har vært tenkt før, men i andre historiske og sosiale sammenhenger. Det korte utdraget under viser hvordan Friedrich Engels allerede på midten av 1800-tallet forsto hva ekstreme og elendige leveforhold egentlig dreier seg om – en form for strukturelt folkemord.
Utviklingen i Europa peker igjen i samme retning, drevet frem av krigshissernes rop om «opprustning, opprustning og mer opprustning!» – med den samme begrunnelsen som alltid: en ytre trussel, nøye plantet i folks bevissthet. For ellers ville ikke mennesker godta en slik galskap. Men blir vi skremt nok, er det mange som vil kaste seg på opprustningsbølgen i troen på at det gir sikkerhet – heller enn å søke diplomati, samarbeid, nedrustning og fred.
Resultatet blir forverrede levekår for det store flertallet. Og slik glir vi gradvis over i det Friedrich Engels så treffende betegnet som strukturelt folkemord.
Knut Lindtner
Redaktør
Hva er strukturelt folkemord?
Av Friedrich Engels
Frederick Engels om ‘Sosialt Mord’
Engels beskriver, på høyden av den industrielle revolusjon, begreper som er ytterst relevante for det som skjer i det 21. århundre – nemlig den kriminelle karakteren av økonomisk krigføring og den verdensomspennende anvendelsen av nyliberale økonomiske politiske tiltak som utløser massefattigdom.
Massefattigdom, preget av et sammenbrudd i kjøpekraft og manglende evne til å kjøpe mat og livets nødvendigheter, vil uunngåelig føre til en økning i dødelighet og sykdom.
«Når ett individ påfører et annet legemsskade som fører til død, kaller vi handlingen for drap;
når overfallsmannen visste på forhånd at skaden ville være dødelig, kaller vi handlingen for mord.
Men når samfunnet plasserer hundrevis av proletarer (lønnsarbeidere, red.) i en situasjon hvor de uunngåelig møter en altfor tidlig og unaturlig død – en død som er like voldelig som den forårsaket av sverd eller kule;
når det fratar tusenvis livets nødvendigheter, setter dem i forhold der de ikke kan leve – tvinger dem, gjennom lovens sterke hånd, til å forbli i slike forhold inntil døden som uunngåelig følger, inntreffer – vet at disse tusenvis av ofre må omkomme, og likevel tillater disse forholdene å bestå, da er handlingen mord like sikkert som når et enkelt individ begår det; forkledd, ondsinnet mord, mord som ingen kan forsvare seg mot, som ikke ser ut som det det er, fordi ingen ser morderen, fordi offerets død virker naturlig, siden forbrytelsen mer er en unnlatelse enn en handling. Men mord er det like fullt.»
https://www.globalresearch.ca/structural-genocide-friedrich-engels/5882243
Forsidebildet er KI-generert
