Derimot: Omlegging av USAs Israel-politikk? Langsom snuoperasjon iverksatt av Trump? – Derimot

derimot.no:

Donald Trump frikobler USA fra Israel 

av Thierry Meyssan 

Etter tålmodig å ha foreslått for Benjamin Netanyahu at han skulle forhandle med den palestinske motstanden, men bare møtt en sta beslutning om å massakrere palestinerne, annektere Gaza, sør-Libanon og Syria og starte en krig mot Iran, har Trump-administrasjonen nå skiftet gir. Det er nå klart for dem, slik det har vært for alle som har vært interessert i denne regionen i 80 år, at revisjonistiske sionister er fredens fiender, og derfor også Israels.

Den største hindringen Donald Trump møter i sine fredsforhandlinger, både med Iran og Ukraina, er rollen til de «revisjonistiske sionistene» som nå sitter ved makten i Israel. [1] For to uker siden presenterte jeg i detalj og med støttende bevis det presset de utøver på Washington for å spore av samtalene med Teheran [2]. Jeg adresserte ikke i min spalte på Voltairenet.org deres press på vegne av de ukrainske «integrale nasjonalistene» [3], som først ble offentlig 3. mai, med Natan Sharanskys ettertrykkelige uttalelser til støtte for Volodymyr Zelensky [4]. Jeg har allerede forklart hvorfor og hvordan disse to gruppene dannet en allianse i 1921 mot bolsjevikene og mange ukrainske jøder, noe som førte til en etterforskning av World Zionist Organization og Vladimir Jabotinskys avgang fra organisasjonens styre. Denne saken er i dag undervurdert av jødiske historikere som er tilbakeholdne med å studere massakren på jøder av andre jøder. Det finnes imidlertid unntak som for eksempel Grzegorz Rossoliński-Liebes arbeid [5]. Sharansky selv hindrer historikere fra å studere emnet ved å presidere over Babi Yar Holocaust Memorial Center (nedskytingen av 33 771 jøder 29. og 30. september 1941 av Einsatzgruppen og de «integrale nasjonalistene» to uker etter Stepan Banderas overføring fra Kiev [«Kyiv»] til Berlin.)

Og la oss ikke glemme kontaktene «de revisjonistiske sionistene» hadde med Adolf Eichmann frem til den røde armé tok Berlin 2. mai 1945 [6].

Mens den daværende israelske statsministeren, Naftali Bennett, i begynnelsen av den russiske spesialoperasjonen i Ukraina, oppfordret Volodymyr Zelenskyj til å anerkjenne Moskvas rettmessige krav om å «avnazifisere Ukraina», og den israelske forsvarsministeren Benny Gantz hadde erklært at, så lenge han levde, ville Israel aldri gi våpen til «massakrene på ukrainske jøder», godkjente den nåværende statsministeren, Benjamin Netanyahu, at den israelske våpenindustrien kunne eksportere sin produksjon til Ukraina.

I 2022 erklærte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov: «Hva så om Zelenskyj er jøde? Dette faktum opphever ikke de nazistiske elementene i Ukraina. Jeg tror Hitler også hadde jødisk blod. Det betyr absolutt ingenting.» Det jødiske folk har i sin visdom sagt at de mest ivrige antisemittene generelt er jøder. Hver familie har sitt sorte får, som de sier.» Yair Lapid svarte da: «Disse bemerkningene er både utilgivelige og skandaløse, men også en fryktelig historisk feil. Jøder drepte ikke hverandre under Holocaust. Det laveste nivået av rasisme mot jøder er å anklage jøder selv for antisemittisme.» La oss ikke ta feil: Historien består ikke av gode eller onde fellesskap, men av individer som hver for seg kan oppføre seg på forskjellige måter. La oss åpne øynene!

La oss gå tilbake til emnet vårt. Donald Trump er president i USA; et land hvis grunnleggelsesmyte hevder at det ble grunnlagt av «pilegrimfedrene», som flyktet fra «faraoen» av England, krysset Atlanteren slik hebreerne krysset Rødehavet, og etablerte en koloni i Plymouth, akkurat slik hebreerne grunnla det «Lovede Land». Alle amerikanere feirer denne myten på Thanksgiving Day. Hver president i USA, uten unntak, fra George Washington til Donald Trump selv, har referert til den i sine offisielle taler. Alliansen mellom Washington og Tel Aviv er derfor ikke diskutabel. Det viser seg at USA, dette landet hvor sekter florerer, som feirer religionsfrihet, men ikke samvittighetsfrihet og fordømmer, uten å forstå det, fransk sekularisme, har en «kristen sionistisk» bevegelse. Dette er kristne som likestiller det bibelske Israel med den moderne staten Israel. Imidlertid stemte denne bevegelsen overveldende på Donald Trump, og han føler gjelden han skylder dem. Da han ble president, utnevnte han pastor Paula Blanche (også knyttet til de «japanske imperialistene») til direktør for Det hvite hus’ Faith and Opportunity Initiative.

Uansett, hvis ingen i USA kan stille spørsmål ved alliansen med Israel, innebærer dette på ingen måte at man støtter de «revisjonistiske sionistene» som nå har makten i Tel Aviv.

Langsomt distanserer president Donald Trump seg fra Benjamin Netanyahu. Da han mottok ham i Det hvite hus mens han var gjenstand for en arrestordre fra Den internasjonale straffedomstolen (ICC), fikk han sin utenriksminister, Marco Rubio, til å proklamere at hans administrasjon var den mest pro-israelske i historien. Dermed motsatte han seg kraftig Netanyahus plan om å forstyrre fredsavtalen som var signert med Hamas, og i stedet gå for militær okkupasjon av Gazastripen. Han gikk så langt som å hevde at de amerikanske (ikke israelske) hærstyrkene ville ta «kontroll» over dette territoriet. President Donald Trump har merket seg at hans provokasjoner ikke har noen effekt på Tel Aviv, og har nettopp tatt et avgjørende skritt: Uten å varsle sin israelske allierte forhandlet han frem en separat fred med Ansar Allah i samme øyeblikk som den jemenittiske bevegelsen bombet Tel Avivs Ben Gurion-flyplass.

Ansar Allah, ledet av Houthi-familien (derav det nedsettende vestlige kallenavnet «Houthi-gjengen» eller «Houthis»), gjenopprettet splittelsen mellom nord- og sør-Jemen, klarte å avslutte krigen med hjelp fra Iran og deretter redde palestinske sivile ved å bombe israelske eller israelsk-tilknyttede skip i Rødehavet. FNs sikkerhetsråd fordømte aldri disse angrepene, bare forstyrrelsen av navigasjonsfriheten for skip som ikke var relatert til Gaza-konflikten. USA og Storbritannia, med forakt for FN, opprettet først en militær koalisjon for å svare Ansar Allah og redde israelerne under massakren på sivile i Gaza. De rettet seg mot militære mål uten vesentlige resultater (alle jemenittiske militære mål er gravd ned under jorden), deretter rettet de seg mot politiske skikkelser, og drepte mange sivile i den forbindelse.

Anglosakserne fortsatte å anklage Iran for militært å støtte Ansar Allah, og fremstilte Teheran som en aktør i den pågående krigen. General Qassem Soleimani (drept i attentat på ordre fra Donald Trump 3. januar 2020) hadde imidlertid hjulpet Ansar Allah med å omorganisere seg slik at de kunne produsere sine egne våpen og fortsette krigen uten iransk hjelp. Selv om Iran gjentatte ganger har uttalt at de ikke lenger er involvert i Jemen, anser anglosakserne fortsatt Ansar Allah for å være en «proxy» for Iran, noe som nå er fullstendig usant.

Det er nå viktig å forstå hvordan Donald Trump ser på konflikter i det «bredere Midtøsten». Han har til hensikt å tvinge gruppene som fører kriger, enten de har rett eller galt i disse konfliktene, til å stanse sine militære operasjoner. Men han ønsker ikke å gå til krig mot noen av gruppene. Deretter håper han å forhandle frem kompromisser for å etablere en rettferdig og varig fred. Derfor fikk han general Qassem Soleimani drept i 2020, like etter at han fikk kalifen av Daesh (Den islamske staten, IS), Abu Bakr al-Baghdadi, drept. Han autoriserte operasjoner mot Ansar Allah, men avsluttet dem da han innså at det ikke var en terrorgruppe, men en legitim politisk makt som administrerer en ennå ikke anerkjent stat. Han autoriserte våpenleveranser til Israel under den etniske rensingen av Gaza, men begynte å støtte fredsbevegelsen innenfor Israels forsvarsstyrker (IDF), slik at de «revisjonistiske sionistene» i dag ikke lenger har midler til å massakrere gazanere og trekker seg tilbake fra beleiringen som har som mål å sulte dem ut.

Den separate avtalen som er inngått med Ansar Allah må derfor vurderes som et brudd med Washingtons allianse med Tel Aviv og et skritt mot avtalen med Teheran. Da Tel Aviv i midten av mars oppfattet den mulige amerikanske tilbaketrekningen – de hadde ikke sett for seg en separat fred – eskalerte de nok en gang sin holdning og angrep Jemen 131 ganger.

Amerikansk-israelske Ron Dermer, en nær venn av Natan Sharansky som han skrev en bok sammen med, ble Israels ambassadør til Washington og er nå minister for strategiske saker. Som sådan er han primært ansvarlig for planene om å annektere Gaza og massakrere sivilbefolkningen. Som reaksjon på den separate fredsavtalen mellom USA og Jemen besøkte denne revisjonistiske sionisten Det hvite hus den 8. mai, hvor han ble mottatt «i privat egenskap» av Donald Trump [7]. Møtet gikk veldig dårlig: han prøvde å fortelle president Trump hva han skulle gjøre. Men sistnevnte satte ham umiddelbart på plass.

New York Times-spaltisten Thomas Friedman skrev dagen etter, 9. mai: «Jeg er ikke i tvil om at det israelske folket generelt sett fortsetter å betrakte seg selv som en urokkelig alliert av det amerikanske folket – og omvendt. Men denne ultranasjonalistiske, messianske israelske regjeringen er ikke en alliert av USA […] Vi kan fortsette å ignorere antall palestinere som er drept på Gazastripen – mer enn 52 000, inkludert omtrent 18 000 barn – og stille spørsmål ved troverdigheten til tallene og ty til alle mekanismer for undertrykkelse, fornektelse, apati, distansering, normalisering og rettferdiggjørelse. Ingenting av dette vil endre det bitre faktum: de drepte dem. Våre hender gjorde det. Vi må ikke lukke øynene. Vi må våkne og rope høyt og tydelig: Stopp krigen.» [8]

I mellomtiden er det planlagt at president Donald Trump skal møte lederne for Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Qatar denne uken, men han vil ikke møte Benjamin Netanyahu. Forsvarsminister Pete Hegseth kansellerte også en planlagt reise til Israel samtidig, noe som forsterker presidentens budskap. Reuters avslørte 8. mai at Washington, i forhandlinger med Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman (MBS), ikke lenger gjorde anerkjennelse av Israel til en forutsetning for noen avtale. [9] Hvis dette bekreftes, vil det bety at det å erkjenne at den jødiske staten har blitt en rasistisk jødisk stat, ikke lenger vil være en forbrytelse i Vesten.

I begynnelsen av mars ble det kunngjort at president Donald Trump hadde autorisert Adam Boehler, hans forhandler for løslatelsen av de amerikanske gislene, til å etablere direkte kontakt med Hamas, som fortsatt offisielt anses som en «terroristorganisasjon». Den 12. mai ble denne holdningsendringen belønnet med kunngjøringen om løslatelsen av den amerikansk-israelske Edan Alexander, som ble kidnappet mens han bar våpen den 7. oktober 2023. I tillegg, i begynnelsen av mai, spredte det seg som en løpeild rykter om at USA muligens ville anerkjenne staten Palestina under Donald Trumps reise til Riyadh.

Thierry Meyssan 

Oversettelse av Monica Sortland

[1] “The veil is being torn: the hidden truths of Jabotinsky and Netanyahu”, by Thierry Meyssan, Translation Roger Lagassé, Voltaire Network, 25 January 2024.

[2] “The Stakes of Donald Trump’s Negotiations with the Islamic Republic of Iran”, by Thierry Meyssan, Translation Roger Lagassé, Voltaire Network, 29 April 2025.

[3] “Who are the Ukrainian integral nationalists ?”, by Thierry Meyssan, Translation Roger Lagassé, Voltaire Network, 15 November 2022.

[4] Dispatch 3441 «Natan Sharansky praises Volodymyr», Voltaire, International newsletter, N°132, 9 May 2025.

[5] Stepan Bandera, The Life and Afterlife of a Ukrainian Nationalist. Fascism, Genocide, and Cult, Grzegorz Rossoliński-Liebe, Ibidem (2014). Fascism without borders: transnational connections and cooperation between movements and regimes in Europe from 1918 to 1945, Berghahn Books (2017). «Debating, obfuscating and disciplining the Holocaust: post-Soviet historical discourses on the OUN–UPA», East European Jewish Affairs, Vol. 42, No. 3, December 2012.

[6] « מדוע חוסל קסטנר » (Pourquoi a-t-il été assassiné ?), Nadav Kaplan, Éditions Steimatzky (2024).

[7] «Scoop: Trump had «private meeting» with Netanyahu adviser ahead of Mid-East trip», Barak David, Axios, May 8, 2025/

[8] «This Israeli Government Is Not Our Ally», Thomas L. Frideman, The New York Times, May 9, 2025.

[9] «Exclusive: Under Trump, Saudi civil nuclear talks delinked from Israel recognition, sources say», Pesha Magid, Reuters, May 8, 2025Les artikkelen direkte på derimot.no