Derimot: Omfordelingen i Norge fortsetter med mer til de rikeste. Her er noen tiltak som ville snudd denne utviklingen.
derimot.no:
Hva Støre ikke vil gjøre
Innlegget er hentet fra Hva Mener Partiene
I en tid med svak krone og høyere priser på importvarer, setter sentralbanken opp styringsrenten. Regjeringen kutter nådeløst i velferdsgoder og øker avgiftene for å dekke inn utgiftene. Aldri har så mange barn vokst opp i fattigdom, aldri har folket hatt så store problemer med å betale strøm og husleie, aldri har så mange oppsøkt gratis matutdeling og bruktforretninger for billige klær, som nå.
Samtidig har de rikeste blitt mye, mye rikere, ulikheten har vokst, og bankene skor seg uten blygsel med mange milliarder ekstra i renteinntekter fra kunder som knapt har råd til mat. Det kan se ut som pengene er der, bare at fordelingen har endret seg.
I denne situasjonen er det interessant å se hvilke tiltak regjeringen IKKE foreslår.
- Regjeringen vil ikke innføre begrensninger på rentefradraget. Dersom man sa at bare renter til primærbolig med verdi inntil 6 millioner kroner kan gi rentefradrag i selvangivelsen, ville dette gitt 10 milliarder mer til Staten fra dem med de dyreste boligene.
- En ubetydelig avgift på omsetning av aksjer på 0,5 % ville gitt Staten rundt 10 milliarder kroner som «en skatt for de rikeste». Det tilsvarer nettofortjenesten på gambling på spill i Norge, som noen kaller «en skatt for de svakeste». Det vil også føre til at salg av eiendommer som er konstruert som AS vil bidra med en femtedel av normal dokumentavgift, mot ingenting i dag. Det må selvfølgelig gis et bunnfradrag slik at småsparerne ikke blir rammet.
- Det største problemet i verden i dag er at de store multinasjonale selskapene ikke betaler skatt i de landene de opererer. For Norge sin det betyr det at vi går glipp av kanskje 100 milliarder kroner årlig fra selskaper som Google, Facebook, Youtube og en drøss med andre selskaper. Skattereglene er designet slik at utenlandske selskap kan føre skattbart overskudd ut av Norge, de betaler heller ikke skatt på formue i Norge eller skatt på aksjeutbytte fra overskudd i Norge. Det er kjekt å være utenlandsk i Norge.
- Vi har dramatisk forskjellige skatteregimer for «vanlige folk» (lønnsmottakere) og aksjeselskaper som helt klart favoriserer de som flytter sine inntekter, formuer, eiendommer og aksjeutbytter inn i selskaper. Det er ikke uten grunn at selv TV-kjendiser og toppidrettsfolk organiserer seg som AS. Denne ulikheten har nådd slike dimensjoner at skattereformer blir lagt på is fordi enhver endring vil føre til mer rettferdig beskatning, og det er det noen som ikke vil ha noe av. Da er det lettere å kutte i egenandel til kiropraktor for utslitte arbeidsfolk og doble avgiften på plastposer.
- Dersom Støre ønsket det, kunne han økt kjøpekraften for vanlige folk med titalls milliarder kroner og tatt inntektene fra dem som har fått den store biten av kaken de siste årene. Det vil han ikke, og det sliter godt på meningsmålingene.
Eksemplene er mange, og tallene kan sikkert diskuteres. Men det er liten tvil om at skattereglene i Norge og andre land er laget på de aller rikestes premisser og vanlige folks bekostning. Når så få skriver om dette, skyldes det ikke bare manglende kompetanse. Dagens journalister er kjøpt og betalt og har nå fått en slags «influenser»-rolle, mens den fjerde statsmakt er lagt ned og erstattet med et slags moralsk «sannhetsministerium».
«Arbeidende kapital» er skattefritt mens «arbeidende arbeidere» blir trippelbeskattet. Vår sosialdemokratiske regjering fører en høyrepolitikk som avskaffer norsk suverenitet og styring over eget land, avvikler velferdsstaten og gjør Norge til et enda mer attraktivt land for store investeringsselskaper som har klare ønsker:
- eie alt som er verdt å eie
- ha full kontroll med alle ressurser
- alene motta gevinsten av den verdiskapning vi alle bidrar med
- ikke betale skatt
- utnytte arbeidsfolk maksimalt uten å tillate organisering
Politikerne ser ikke engang varsellampene som blinker, mens høyrefolk på alle fløyer jubler.
Etter flere år med strømpris-krise har regjeringen fortsatt ikke tatt kontroll. Ikke fordi den ikke kan, men fordi den ikke vil. Det er politikken til våre folkevalgte at folket ikke skal nyte godt av ren, miljøvennlig og billig strøm fra landets naturressurser, men skal betale en pris bestemt av etterspørselen i Europa. Dette har vært med å forsterke de økonomiske problemene vi har.
Det finnes et hederlig unntak som innføring av grunnrenteskatten på fiskeoppdrett til de styrtrikes store forargelse, til tross for at de kjempet imot med alle triksene som står i boka.
Vi fikk i 2020 en skremmende oppfølger til dokumentarfilmen «The Corporation» med navnet «The New Corporation: The Unfortunately Necessary Sequel» eller «Det nye [multinasjonale] selskapet: Dessverre en nødvendig oppfølger». Filmen levner de store multinasjonale selskapene ingen ære, heller ikke for sin grønne satsing. Om den levner Jonas Gahr Støre noen ære må seerne vurdere. Uansett fortjener den en reprise eller to på NRK TV.
Forsidebilde: freestocks
