Derimot: Den var inspirert av den amerikanske og franske revolusjonen. Vi skal feire den norske grunnloven. – Derimot
derimot.no:
Gratulerer med grunnlovsdagen!
Av Jan Christensen
Grunnloven er overordnet andre norske lover.
I første paragraf slås det fast at Norge er et fritt, selvstendig og udelelig rike.
Andre paragrafer omhandler Norge som rettsstat, bygd på maktfordeling, demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet.
All makt skal stamme fra folket. Stortinget skal være folkets tjenere, ikke folkets herrer.
Verdt å nevne er også paragrafene om 3/4 flertall og at Staten skal legge forholdene til rette for en åpen og opplyst samtale.
I årene som har gått siden den gang, har Grunnloven gjentagende ganger blitt satt på prøve. Den har blitt revidert, uthulet, brutt og satt ut av funksjon.
Vi gledes av barnetogene, og glemmer at Grunnlovsdagen er ribbet for politisk innhold.
Vår frihet og selvstendighet er erstattet av brus, pølser og is til almuen. For Eidsvoldsmennenes etterkommere er det snarere pomp, prakt og champagne.
Forhistorien er verdt å minnes. Mens landets mest velstående stod fremst i kampen for norsk selvstendighet for drøye 200 år siden, har mange av dagens velstående rømt landet. Som skatteflyktninger bosatt i Sveits vender de nå tilbake i sine privatfly til fast balkongplass på Grand Hotel. En dag i året feirer de Grunnloven. De andre dagene undergraver de den.
Kieltraktaten, undertegnet i januar 1814 over hodet på oss nordmenn, bestemte at Norge skulle tas fra Danmark og gis til Sverige. Danskeprinsen, Christian Fredrik, kongens stattholder, kjempet i mot.
Selv ønsket han å bli norsk konge, men trengte støtte fra den norske «eliten». På hans initiativ ble det innkalt en riksforsamling på Eidsvold. Den endte både med grunnlov og med å utrope Christian Fredrik som konge i et selvstendig Norge.
På denne riksforsamlingen møtte verken kvinner, arbeiderklasse eller menn under 25 år. De hadde ikke stemmerett. I stedet: Embetsmenn som fryktet å miste sin posisjon. Jordeiende bønder som ønsket å sikre sin eiendom. Formuende byborgere som ville tjene mer penger.
Norsk selvstendighet i 1814 varte bare noen måneder. Sverige invaderte. Etter en par ukers krig sommeren 1814, abdiserte Christian Fredrik. I stedet fikk vi såkalt «Personalunion» med Sverige. I praksis var vi nå en svensk koloni. Vi fikk beholde både Grunnlov og Storting, men svenskekongen hadde alltid siste ordet.
Etter hvert vokste konfliktene mellom Storting og kolonimakt. Vi ville ha egen utenrikstjeneste, regjering som var ansvarlig overfor Stortinget og ingen absolutt vetorett for kongen.
Kong Oscar 2 nektet.
7. juni 1905 var det slutt. Da erklærte Stortinget unionen for oppløst og svenskekongen for avsatt. Seinere folkeavstemning bekreftet at dette var folkets vilje.
Sverige bøyde unna. Med løfter om at Norge skulle rive grensefestninger, garantere fredelige forbindelser og ikke inngå avtaler med andre land som kunne true Sverige.
I vår tid har Grunnloven vært sentral i kampen for norsk frihet og uavhengighet.
Under okkupasjonen suspenderte tyskerne Grunnloven. Dagens politikere har valgt en annen løsning. De tolker den selv og finner selv ut at den ikke brytes. Viktige saker som gradvis å legge våre kraftressurser under EU-kontroll, ACER, avgjøres med simpelt flertall. Ikke 3/4 flertall. Et EU-lovverk i stadig forandring, gis alltid forrang. EU-lovene blir viktigst. Om nødvendig må Grunnloven vike.
Under EU-stridighetene i 1972 og 1994 ble EU-vennlige Storting tvunget til å legge spørsmålet om norsk EU-medlemskap ut til folkeavstemning. Medlemskap ble avvist, i stedet ble EØS-avtalen lurt inn bakveien. Den fungerer i dag nærmest som et EU-medlemskap, selv om vi har visse unntak for jordbruk og fiske. Reservasjonsretten, som vi trodde kunne brukes til å si nei til nye lover pålagt av EU, gir oss i praksis kun en viss mulighet til å utsette behandling og iverksetting.
Ei regjering som satt Norges behov fremst, kunne kanskje gjort en forskjell. Første betingelse bør da være at både Arbeiderpartiet og Høyre reduseres til småpartier ved neste valg, og at Venstre og Miljøpartiet havner under sperregrensa. Er det trolig?
Grunnloven undergraves ikke bare av EU/EØS. Et flertall av våre politikere er også medskyldige.
- Vi så det under korona-pandemien, da regjeringa – på tvilsomt grunnlag og uten Stortings-protester – ga seg utvidede fullmakter. Blant annet ble politiske grasrotaktiviteter forbudt.
- Vi ser det når det gjelder økt våpenstøtte til et korrupt Ukraina og til femdobling av våre forsvarsbevilgninger. Samt 12 amerikanske militærbaser på norsk jord, der Norge har fraskrevet seg all suverenitet. Muliggjort gjennom ensidig mediapåvirkning og hjernevask, ikke gjennom noe «opplyst og åpen» samtale.
Hvilket folkeflertall ville ellers godta dyrtid, velferdskutt, atomvåpen på norsk jord og risikere krig mot det naboland som i sin tid var fødselshjelper for norsk selvstendighet og som seinere frigjorde store deler av vårt land fra nazi-Tyskland?
- Nylig var Stortinget på nippet til å vedta den såkalte «Sivilbeskyttelsesloven». Et simpelt stortingsflertall kunne her gi ei hvilken som helst fremtidig regjering diktatoriske fullmakter. Om en sånn regjering mente Norges sikkerhet var truet, kunne den suspendere grunnlov og rettssikkerhet for så lang tid som ønskelig. Folk mellom 18 og 72 år kunne eksempelvis tvinges til Finnmark for å bygge forsvarsverker mot Russland.
At loven foreløpig er utsatt, skyldes utelukkende en stadig breiere og mer våken folkeopinion.
Var Stortinget klar for å stemme i søvne, eller visste de hva de var i ferd med å vedta?
Ønsker vi fortsatt en norsk Grunnlov, må vi også forsvare og gjenreise den.
Både mot et stadig mer dominerende EU, og mot politikere og partier som undergrave folkestyret.
- Når det gjelder EU, er saken grei:
Si opp en EØS-avtale som svekker vårt eget lovverk og arbeidsmarked.
I stedet: Ja til gjensidig fordelaktige handelsavtaler med EU og flest mulig andre land.
- Når det gjelder politikere som tar seg til rette:
Frata Stortinget muligheten til selv å tolke grunnloven etter eget forgodtbefinnende.
Opprett egen Grunnlovsdomstol for å tolke og verne om Grunnlovens bestemmelser.
- Når det gjelder folkestyret:
Innfør retten til bundne folkeavstemninger, lokalt som sentralt.
Sånt styrker politisk interesse, og kan hindre vedtak på tvers av folkeflertallets ønsker.
Forsidebilde: Barnabas Davoti
Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst
