Derimot: Om avtalene mellom USA og Norge: Baser i Norge blir “omforente områder”. – Derimot

Derimot.no
Derimot: Om avtalene mellom USA og Norge: Baser i Norge blir “omforente områder”. – Derimot

derimot.no:

Av Terje Sørensen

Torsdag 27.6.2024 ga stortingsflertallet sitt samtykke til at amerikanske styrker får uhindret tilgang til flere nye militære områder på norsk jord, ikke minst i nord. Norge bør følge på Sverige og Finland, anbefalte E-tjenesten – mens andre frykter for norsk lavspenningspolitikk. Se f.eks. «Stortinget sier ja til flere omforente områder».

Avtalene mellom Norge og USA om de «omforente områder» handler om bruk av norske militære baser og annen infrastruktur av det amerikanske forsvaret. Den siste og mest omdiskuterte avtalene er den «Tilleggsavtale om forsvarssamarbeid» (Supplementary Defense Cooperation Agreement – SDCA).

Hovedpunkter i avtalene

1. Omforente områder: Avtalene gir USA tilgang til å etablere, drive og forbedre infrastruktur på tolv norske baser: Rygge, Sola, Evenes og Ramsund var de første fire, Andøya flystasjon, Bardufoss flystasjon, Setermoen garnison (inkludert skyte- og øvingsfelt) og Osmarka fjellanlegg i nærheten av Evenes flystasjon senere. Disse områdene er definert som «omforente områder».

2. Juridisk Status: Amerikanske styrker og personell på disse områdene vil være underlagt amerikansk jurisdiksjon for straffesaker som angår deres tjeneste, men norsk lov gjelder for sivile forhold.

3. Operativ Bruk: Områdene skal brukes til felles forsvarsformål, og USA har lov til å lagre militært materiell og utføre operasjoner på disse basene.

4. Sikkerhet og Forsvar: Formålet med avtalene er å styrke samarbeidet mellom Norge og USA innen sikkerhet og forsvar, samt forbedre beredskapen i regionen.

Kritikk av avtalene

Avtalene har møtt betydelig kritikk fra ulike hold i Norge:

1. Suverenitetsbekymringer: Kritikere mener at avtalene gir USA for mye kontroll og frihet på norsk jord, noe som kan svekke Norges suverenitet. Det er bekymringer for at norsk kontroll over disse områdene reduseres betydelig.

2. Økt Spenning: Noen frykter at tilstedeværelsen av amerikanske styrker i Norge kan øke spenningene mellom Norge og Russland. Dette kan føre til at Norge trekkes dypere inn i geopolitiske konflikter.

3. Miljøhensyn: Det har også vært bekymringer rundt miljøpåvirkningene av økt militær aktivitet på norsk jord, spesielt med tanke på naturvern og lokale økosystemer.

4. Manglende Åpenhet: Kritikere har påpekt at forhandlingene om avtalene ble ført uten tilstrekkelig åpenhet og offentlig debatt. Dette har ført til mistillit blant deler av befolkningen og enkelte politiske partier.

5. Norsk Lov og Orden: Det er bekymringer knyttet til at amerikansk militærpersonell kan operere under amerikansk lov, noe som kan skape juridiske og praktiske utfordringer hvis det oppstår hendelser eller konflikter som involverer lokalbefolkningen.

Forsvar for avtalene

På den annen side, forsvarer regjeringen og tilhengere av avtalene den med følgende argumenter:

1. Sikkerhetsgaranti: Økt militært samarbeid med USA styrker Norges sikkerhet og beredskap mot potensielle trusler.

2. NATO-samarbeid: Avtalene er i tråd med Norges forpliktelser som NATO-medlem, og den forbedrer evnen til å operere sammen med allierte styrker.

3. Økonomiske Fordeler: Investeringer i infrastruktur og militært utstyr kan også gi økonomiske fordeler for de lokale samfunnene rundt de omforente områdene.

Hvilke regler gjelder?

Og man kan spørre om US-amerikanske eller norske privatrettslige og strafferettslige rettsregler gjelder i disse områdene?
I de omforente områdene i Norge gjelder en kombinasjon av amerikanske og norske rettsregler, avhengig av situasjonen. Her er en oversikt over hvordan de privatrettslige og strafferettslige reglene fordeles:

Privatrettslige rettigheter

Privatrettslige spørsmål, som kontraktsrett, eiendomsrett, og andre sivile saker, vil fortsatt være underlagt norsk lov. Dette betyr at norske privatrettslige regler gjelder i de omforente områdene.

Strafferettslige rettigheter

For amerikansk militært personell:

Amerikansk militært personell er underlagt amerikansk militær jurisdiksjon for handlinger som er en del av deres tjeneste. Dette betyr at straffesaker som involverer tjenestehandlinger vil bli behandlet etter amerikansk militærlovgivning.
For handlinger som ikke er relatert til tjeneste (f.eks. sivil kriminalitet), vil norsk straffelov fortsatt gjelde.

For sivilt amerikansk personell og deres familier:

Sivile amerikanere og deres familiemedlemmer som er tilknyttet det amerikanske militæret kan også være underlagt amerikansk jurisdiksjon for handlinger som er relatert til deres oppdrag.
Sivile lovbrudd som begås av dette personellet vil normalt være underlagt norsk straffelov.

For norske borgere:

Norske borgere vil være underlagt norsk lov for alle handlinger, både sivile og strafferettslige.

Jurisdiksjon

Avtalene spesifiserer at det norske rettssystemet vil ha jurisdiksjon over områder som ikke er direkte knyttet til de amerikanske styrkenes tjenesteoppdrag. Dette betyr at for de fleste sivile og strafferettslige saker vil norsk lov være gjeldende, med unntak for spesifikke militærtjeneste-relaterte saker som omfattes av amerikansk militærlovgivning.

Samarbeid og konsultasjon

I praksis vil det være mekanismer for samarbeid og konsultasjon mellom norske og amerikanske myndigheter for å håndtere jurisdiksjonsspørsmål og sikre at rettferdighet blir opprettholdt i tilfeller som involverer både norsk og amerikansk personell.

Dette hybridjurisdiksjonsoppsettet er designet for å balansere behovene til begge nasjoner og sikre at de rettslige interessene til både norske borgere og amerikansk personell blir ivaretatt.

Hva så med atomvåpen i områdene? Har USA plikt til å opplyse om slike finnes i områdene?

Avtalene mellom Norge og USA, inkludert den siste «Tilleggsavtale om forsvarssamarbeid» (Supplementary Defense Cooperation Agreement – SDCA), spesifiserer ikke eksplisitt noe om atomvåpen i de omforente områdene. Generelt sett har Norge en klar politikk mot utplassering av atomvåpen på norsk jord i fredstid, noe som har vært en del av norsk sikkerhetspolitikk siden 1950-tallet. Dette er kjent som Norges atomvåpenpolitikk, som ble etablert under NATO-medlemskapet.

Norges atomvåpenpolitikk

Norge har, som et medlem av NATO, vært underlagt atomvåpenalliansens doktrine, men har samtidig opprettholdt en politikk mot å ha atomvåpen stasjonert på norsk territorium i fredstid. Dette betyr at:

Ingen Atomvåpen i Fredstid: Norge tillater ikke utplassering av atomvåpen på sitt territorium i fredstid.
Klar Politikk: Denne politikken har vært konsistent og er godt kjent både nasjonalt og internasjonalt.

USA’s plikt til å opplyse:

Når det gjelder USA’s plikt til å opplyse om tilstedeværelse av atomvåpen, er dette vanligvis regulert gjennom diplomatiske kanaler og sikkerhetspolitiske avtaler. De mest relevante punktene er:

Ingen offisiell bekreftelse:

USA har tradisjonelt en politikk om verken å bekrefte eller avkrefte tilstedeværelsen av atomvåpen på spesifikke steder.
Norges Suverenitet: Som vertsnasjon har Norge rett til å sette betingelser for hva som kan og ikke kan bringes inn på sitt territorium.

Avtalenes implisitte forståelse

Selv om den nye forsvarsavtalene ikke eksplisitt nevner atomvåpen, ville en utplassering av slike våpen i Norge under fredsforhold være i strid med Norges langvarige politikk og forventes å være gjenstand for strenge restriksjoner.

Kritikk og offentlig debatt

Det har vært debatt og kritikk rundt muligheten for at forsvarsavtaler med USA kan innebære en skjult risiko for tilstedeværelse av atomvåpen, men:

Offentlig kontroll:

Norsk politikk og offentlig debatt har vært tydelig på at enhver endring i Norges atomvåpenpolitikk ville kreve omfattende offentlig og politisk diskusjon.
Sikkerhetsgarantier: Norsk lovgivning og internasjonale avtaler som Norge er part i, gir mekanismer for å sikre at Norges politikk om atomvåpen opprettholdes.

Konklusjon

Avtalene mellom Norge og USA om de omforente områder representerer en betydelig forpliktelse innen forsvarssamarbeid, men den er også en kilde til kontrovers. Mens den styrker militært samarbeid og sikkerhet, reiser den spørsmål om suverenitet, miljø og geopolitisk stabilitet. Debatten rundt avtalene illustrerer den vanskelige balansen mellom nasjonal sikkerhet og selvstendighet.

Tilleggsinfo på nett: Undertegning av tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar