Derimot: Oberst MacGregor: «Vi må se virkeligheten i øynene». «Men vikeligheten er ikke populær i Washington».

Nærmer krigen i Ukraina kulimineringspunktet?

Vi har her på derimot.no hevdet helt fra krigen startet at denne krigen ikke skulle vært iverksatt, hvis Minsk-avtalene hadde blitt fulgt opp.

Vi vet nå at Nato-landene sammen med den ukrainske regjeringen underskrev disse avtalene for å kjøpe seg tid til opprustning og krig. Tyskland, Frankrike og den ukrainske regjeringen har et hovedansvar for det som skjer. De var underskrivere av disse avtalene som altså viser seg å være løgn og bedrag.

Våre vestlige medier har fortalt befolkningen hele tiden at Ukraina vil vinne krigen, til tross for at en nøktern vurdering har pekt i den motsatte retningen. Nå fortsetter seiersmeldingene i vest selv om den ukrainske hæren er i ferd med å falle fra hverandre. Hensikten må være å få opinionen med på å sende inn resten av våpenlagrene i vest hvor mye av utstyret som skal sendes er i en elendig forfatning. Noen land tømmer våpenlagrene sine.

Spørsmålet er naturligvis hva som skjer når virkeligheten går opp for folk, at de er ført bak lyset. Når endrer de store og løgnaktige mediene fortellingene sine?

Knut Lindtner
Redaktør

Carl von Clausewitz introduserte i sin bok On War (utgitt i 1832) konseptet «The Culminating Point.» (Kulimineringspufnktet)

Kulminasjonspunktet i militær strategi er det punktet der en militær styrke ikke lenger er i stand til å utføre sine operasjoner.

Hvis du legger følelser til side og vurderer den nåværende situasjonen som utspiller seg i Ukraina, viser bevisene at Kievs hær og regjering svikter og beveger seg bakover. Uten støtte fra USA og NATO har ikke Ukraina arbeidskraft, ammunisjon, stridsvogner, artilleri, fly, økonomiske ressurser og industriell kapasitet til å stoppe Russland. Selv med mer vestlig støtte som renner inn, vil Ukraina fortsatt mangle den militære kraften til å stoppe den russiske fremmarsjen.

Doug MacGregor gjør sin typisk mesterlige analyse som oppsummerer Ukrainas forferdelige situasjon. (Et hovedpoeng: «Vi må snart se virkeligheten i øynene. Men virkeligheten er ikke populær i Washington», red. Anbefalt video!):

Jeg er forbløffes over de vestlige analytikerne som bagatelliserer den russiske offensiven i Donbass langs forsvarslinjen som strekker seg fra Bakhmut i sør til Seversk i nord og fremstiller det som som en slags sideshow uten strategisk betydning. Jeg er uenig. Jeg tror ikke at Russland venter på en «vårenoffensiv». En russisk offensiv er i gang på flere fronter, og Ukraina betaler med store tap. Her er noen av sammendragene som beskriver handlingen de siste par dagene:

I Soledar-sektoren angriper avdelinger fra Wagner PMC stillingene til de 10. luftbårne styrkene i Ukraina i utkanten av Razdolovka, og beveger seg også vestover fra landsbyen Sakko og Vanzetti til Vasyukovka.

Sammenstøtene fortsetter i nærheten av Krasnaya Gora og Paraskovievka. Fienden lider betydelige tap: den ukrainske kommandoen trakk seg tilbake i retning Slavyansk med separate enheter fra den 46. avdelingen av DShV og 147. om 116. TRO (militær avd. Red.) fra Krasnaya Gora.

I Bakhmut gikk «Wagnerfolkene» inn i Stupka-området nord i byen. Det pågår harde kamper i urbane områder. Uttalelser om et gjennombrudd i forsvaret av Ukrainas væpnede styrker er ikke sanne – ukrainske formasjoner fortsetter å gjøre motstand.

Samtidig indikerer den delvise tilbaketrekkingen av enheter fra de nordlige forstedene til Bakhmut og tilbaketrekningen av 63 mekaniserte brigader fra byen i går at det er forberedelser for en mulig overgivelse av garnisonen. Nå konsentrerer Ukrainas væpnede styrker innsatsen om å holde ruten til Chasy Yar for å bevare logistikknutepunktet.

Kommandoen til de væpnede styrker i Ukraina overfører mannskap og pansrede kjøretøy fra Konstantinovka til nærheten av Chasov Yar. Samtidig forberedes ytterligere forsvarslinjer i selve Konstantinovka.

Russisk artilleri gjennomfører en massiv beskytning av områdene der fiendtlige forsterkninger er konsentrert på motorveien Konstantinovka -Chasov Yar – Bakhmut.

https://t.me/Slavyangrad/31998

USA, Tyskland og andre NATO-partnere har gjort en fatal feil i å forsøke å øke støtten til Ukraina ved å sende et begrenset antall stridsvogner og nye våpen, for eksempel bakkeutskutte bomber med liten diameter (GLSDB). I stedet for å skremme Russland eller øke presset på Moskva for å revurdere sine militære operasjoner i Ukraina, skjerper den nylig annonserte utvidelsen av vestlig militærhjelp, spesielt fra USA, Russlands besluttsomhet. 

Ikke ta mitt ord for det. Lytt til Maria Zakharovas lidenskapelige kommentarer på akkurat dette punktet. Hun er trassig og forklarer i detalj at Russland oppfatter denne trusselen som et nytt forsøk fra nazistenes avkom på å gjøre det Hitler ikke kunne:

Et siste og ikke-relatert, men viktig poeng. Jeg har koblet til et dokument (Global Counterspace Capabilities) som er avslørende og nøkternt når det gjelder de militære kapasitetene de store landene har utviklet og utplassert for romkrig. Dette vil holde deg våken om natten.

Globale contra-muligheter i verdensrommet.

Her er et utdrag fra sammendraget:

Fra et sikkerhetsperspektiv søker et økende antall land å bruke plass til å forbedre sine militære kapasiteter og nasjonal sikkerhet. Den økende bruken av, og avhengigheten av, rom (i betydningen verdensrom, red.) for nasjonal sikkerhet har også ført til at flere land ser på å utvikle sine egne kapasiteter som kan brukes til å lure, forstyrre, benekte, degradere eller ødelegge romsystemer.

Eksistensen av motromskapasiteter er ikke ny, men omstendighetene rundt dem er det. I dag er det økte insentiver for utvikling, og potensiell bruk, av offensive motromskapasiteter. Det er også større potensielle konsekvenser av deres utbredte bruk som kan ha globale konsekvenser langt utover militæret, ettersom store deler av den globale økonomien og samfunnet i økende grad er avhengige av romapplikasjoner.

Forsidebilde: Peter Skaronis

Post Views: 82