Derimot: Oberst James W. MaConnell: Vi (USA) er ikke på høyden lenger.
derimot.no:
Russlands vinteroffensiv og NATOs svar
Ron Paul Institute for Peace and Prosperity 29. november 2022
Russland har bestemt seg for å bruke den makt som må til i Ukraina. Russerne har begynt å ødelegge kommunikasjonslinjene – elektrisitetsnett, broer, veier og jernbanelinjer – som Ukrainas styrker er avhengig av for påfyll av forsyninger. Når destruksjonen av kommunikasjonslinjene er fullført, vil den russiske arméen, særlig det omfattende artilleriet deres, presentere for de ukrainske styrkene det ubehagelige faktum at de er overmannet, både når det gjelder våpen og antall soldater.
’Hvor langt vest Russland velger å rykke frem er et åpent spørsmål, men det må antas at i tillegg til de fire oblastene (fylkene) som det allerede er gjort krav på – Lugansk, Donetsk, Saporosje og Kherson – vil de ta minst Nikolajev og Odessa. Med disse to ekstra oblastene vil Russland ha absorbert det meste av territoriet omtalt som Novorossia (Nye Russland) og frarøve det som er igjen av Ukrainas tilgang til Svartehavet. I tillegg deler Odessa grense med Transnistria, en moldovisk utbryterstat som har vært vertskap for en liten (to bataljoner) russisk hærstyrke siden 1995.
Når den russiske fremrykningen begynner, kan NATO enten akseptere Russlands seier eller la russerne møte NATO-styrker. Selv om det kan fremsettes en overbevisende sak om at denne konflikten burde vært sett på som en lokal sak med et uunngåelig utfall, er det lite som tyder på at NATOs ledelse er i stand til å trekke den konklusjonen.
Dessverre er Russland en formidabel motstander. Russland er verdensledende innen luftforsvarssystemer. NATOs luftstyrker ville møte Russlands S-400 luftforsvarssystem. S-400 er generelt sett på som verdens beste ’bredfelts’-system. NATO-medlemmet Tyrkia valgte for eksempel å kjøpe eksportversjonen av S-400 fremfor det amerikanske Patriot-systemet, tross NATO-innvendinger. Russiske S-500, en forbedring av S-400, har først nylig kommet i produksjon og er nå utplassert på kritisk viktige steder i Russland.
Blant de militære målene med høyest verdi er hangarskip fra den amerikanske marinen. Skulle NATO gå inn i en krig med Russland, er den amerikanske marinens styrker på hangarskip i Det joniske hav et åpenbart russisk mål. Hvordan kan de klare å forsvare seg mot Russlands simultane og sannsynligvis massive hypersoniske og konvensjonelle missilangrep?
Den manglende evnen til hangarskipet, som er bærebjelken i den amerikanske marinens overflateflåte, til å overleve et missilangrep vil ha enorm betydning og en umiddelbar virkning i den virkelige verden.
Skulle russerne senke et hangarskip, ville Taiwan for eksempel måtte revurdere eventuelle illusjoner de har om at USA kommer dem til unnsetning i en konflikt med Kina og bli langt mer mottagelig for en myk erobring som ligner på den kinesiske overtakelsen av Hong Kong.
Den amerikanske marinens kjerneoppdrag er fremvisning av styrke, kontroll over havene, strategisk avskrekking og strategisk sjø-transport. Selv om den amerikanske marinen har utmerkede ubåter som spiller en viktig rolle, krever marinens kjerneoppdrag en kraftig overflateflåte, som for tiden er bygget opp rundt (luftfartøybærende) hangarskip.
Å bygge kapable og overlevelsesdyktige moderne krigsskip er en kompleks og tidkrevende prosess. Det er det som gjør marinen til den mest uelastiske og kapitalintensive tjenesten. Når det gjelder å forsvare USA mot en dyktig motstander, er marinen også USAs viktigste tjeneste.
USA har nå i overkant av 850 baser rundt om i verden. Millitærstøvler på bakken gir USA innflytelse av en type som marinen ikke kan matche og er avgjørende for de som ser på USA som verdens politi. Kostnadene for disse basene og den utvidede innsatsen i Afghanistan, Irak, Syria og nå Ukraina (som har virket mot sin hensikt) har gått utilgivelig på bekostning av marinen og forsvaret av USA.
Mens den amerikanske marinen er verdens desidert største marine i tonnasje, har Kinas marine flere skip og et ambisiøst marineoppbyggingsprogram. Kinas flåte forventes å fortsette sin raske vekst mens den amerikanske marinen forventes å krympe. Kongressen har begynt å sette søkelys på den amerikanske marinens begrensede verftskapasitet, men fortsetter å begrense marinens budsjett til fordel for de andre tjenestene.
Finansiering og verftskapasitet er ikke de eneste alvorlige problemene som må løses. Lovene Buy American Act av 1933 (kjøp amerikansk), Trade Agreements Act av 1979 (handelsavtaler) og Berry Amendment – som har eksistert siden begynnelsen av Andre verdenskrig og ble permanent lov i 1993 – er de viktigste lovene om militær konstruksjon innenlands. Selv om dette er et komplekst juridisk felt som er begrenset av en rekke faktorer, er det på høy tid å revurdere regelverket som forsinker anskaffelse av kritisk viktige komponenter og dermed tillater bruk av utenlandske komponenter i innenlandsk militærkonstruksjon, ettersom USAs avindustrialisering i stor grad har økt behovet for avvik fra disse reglene. Saken for ytterligere dispensasjoner fremmes også ved å tillate vurdering av kostnadene for komponenter. Summen av alt dette gjør militærproduksjonen sårbar i en fremtidig konflikt. Kongressen bør anerkjenne nødvendigheten av å raskt gå over til 100 % amerikanske komponenter og forstå at innledende kostnader som påløper i innenlandsk produksjon er en engangskostnad. Militære konstruksjonskrav kan være en viktig katalysator for amerikansk produksjon, som i en konflikt vil vise seg å være avgjørende.
De siste tjue årene har russerne og kineserne forsøkt å styrke sine væpnede styrker, mens USAs ledelse – både Republikanere og Demokrater – har vært besatt av Midtøsten. Som resultat kan man overbevisende argumentere for at USA ikke lenger er uslåelig. La oss håpe det ikke er for sent å endre kurs.
McConnell er oberst, US Army Reserves, pensjonert og utdannet ved US Army War College. Tidligere medlem av Representantenes hus i New Hampshire.
Bearbeidet maskinoversettelse: Monica Sortland.
Den opprinnelige kilden til denne artikkelen er The Ron Paul Institute for Peace and Prosperity
Forsidebilde: Joel Rivera-Camacho
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.
Post Views: 1
