Derimot: Oberst Douglas Macgregor: Et mørkt skifte er på vei i USA.

Derimot.no

derimot.no:

Den siste stormen

Amerikas selvpåførte trøbbel i Ukraina forverrer våre farlige problemer hjemme.

Douglas MacGregor

Douglas Abbott Macgregor er en pensjonert oberst og embetsmann fra den amerikanske hæren, og en forfatter, konsulent og TV-kommentator. Han spilte en betydelig rolle på slagmarken i Gulfkrigen og NATOs bombing av Jugoslavia i 1999. Wikipedia (engelsk)

Krisen for Amerikas nasjonale makt har begynt. Amerikas økonomi er i ferd med å velte. Vestens finansmarkeder har stille og rolig kommet inn i panikk. Faren med økende renter, med sikkerhet i boliglån og USA statskassen som taper seg i verdi. 

Markedets forutsigbare «vibber», følelser, måten tenke på, hva de tror på og psykologisk forkjærlighet – alt antyder at et mørkt skifte er på vei på innsiden av amerikansk økonomi.

Amerikas nasjonale makt blir alltid mer eller mindre målt i amerikansk militær kapasitet, like mye som økonomisk potensiale og  produksjon.

Den økende bevisstheten om at kapasiteten til Amerikas og de europeiske militærprodusentene  ikke greier å holde tritt med Ukrainas krav om ammunisjon og utstyr, det er et illevarslende signal om denne proxy-krigen, som Washington insisterer på at deres ukrainske surrogat skal vinne.

Russlands kraftige operasjoner i det sørlige Ukraina har vist seg å være en suksess. De angriper ukrainske bakkestyrke med minimale kostnader av russiske liv og russiske ressurser. Russland gjennomfører sin utmattelseskrig på en briljant måte. Russland har mobilisert sine reserver, både av menn og utstyr, til en bakkestyrke som er flere ganger så stor og mye mer dødelig enn de var for noen år siden.

Russland massive arsenal av artillerisystemer inkludere raketter, missiler og droner knyttet til overvåkning fra luften. De kan oppdage ukrainske soldater som kjemper i den nordlige delen av Donbas og gjøre dem til mulige mål. Hvor mange ukrainske soldater som har dødd er ukjent, men det nåværende overslaget antyder mellom 150 000 og 200 000 ukrainere som er blitt drept i kamp siden krigen begynte.  Andre overslag antyder bortimot 250 000.

Om man ser på NATOS grelle svakhet når det gjelder bakkestyrker, luftstyrker og luftforsvar, vil en uønsket krig med Russland føre til at hundrevis, kanskje tusenvis russiske tropper vil bli flyttet til den polske grensen, NATOs østlige grense.

Dette er ikke det Washington har lovet sine europeiske allierte, men det er en reell mulighet. 

I motsetning til Sovjet-Unionens  klossete og ideologiske utenrikspolitikk og gjennomføring, har Russland dyktig nok hentet støtte for sin sak i Latin-Amerika, Afrika, i Midt-Østen og Sør-Asia. Det er et faktum at Vestens økonomiske sanksjoner skader USAs og Europas økonomi. Samtidig gjør det den russiske rubelen til en av sterkeste valutaene i de internasjonale systemene. 

Det øker neppe Washingtons globale status.

Bidens stadige dytting av NATO nærmere Russlands grenser har ført til et sterkere  fellesskap og sikkerhet og handels-interesser mellom Moskva og Beijing. Dette liker dere strategiske partnere i Sør-Asia, som India. Og partnere som Brasil i Latin-Amerika. De økonomiske  implikasjonene som følge av den russisk-kinesiske aksen, og den planlagte industrielle revolusjonen for bortimot 3,9 milliarder mennesker som tilhører Shanghai Cooperation Organization (SCO) er overveldende.

I sum så er Washingtons militære strategi for å svekke, isolere og til og med ødelegge Russland  et kolossalt feilgrep.  Og det er dette feilgrepet som har ført Washington inn i denne proxy-krigen med Russland. Dette er virkelig en farlig vei å følge.

Ytterligere presser de på for at Ukraina ikke skal synke ned i glemselen. Men de har oversett tre illevarslende trusler:

1.  Stadige høy inflasjon og økende renter er et signal på økonomisk svakhet.(Det første amerikanske feilgrepet etter 2020 er en påminner om økonomisk svakhet).

2. Trusselen mot stabilitet og framgang i europeiske samfunn er allerede utsatt som følge av flere bølger med uønskede flyktninger og migranter.

3. Trusselen om en utvidet krig i Europa.

I presidentens administrasjon er det alltid konkurrerende fraksjoner som ber presidenten velge forskjellige handlinger. De som ser dette fra utsiden vet sjelden hvilke av disse fraksjonene som har mest innflytelse. Men det er personer i Biden-administrasjonen som vil redusere involveringen i Ukraina.

Til og med utenriksminister Antony Blinken, som er en rabiat støttespiller for proxy-krigen mot Moskva, innrømmer at den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskys krav om at Vesten skal hjelpe han til å gjenvinne Krim, er en rød linje for Putin.  Det kan føre til dramatisk opptrapping fra Moskvas side.

Å trekke tilbake Biden-administrasjonens ondartede og idiotiske krav om at man må ydmyke Russland til å trekke seg ut av det østlige Ukraina før man kan komme i gang med fredssamtaler, så er det et skritt Washington nekter å gå med på.

Men det må skje.

Jo høyere rentene på hjemmemarkedet er og jo mer penger Washington bruker hjemme og i utlandet for å straffe Russland for krigen i Ukraina, desto nærmere beveger det amerikanske samfunnet seg indre politisk og sosialt kaos. Dette er farlige tilstander for enhver republikk.

Ser vi på alt vrakgods og all forvirring i de siste to årene dukker det opp en ubestridelig sannhet. De fleste amerikanere har rett når de har mistillit til og er misfornøyd med regjeringen sin. President Biden framstilles som en fingerdukke, en stand-in for ideologiske fanatikere i administrasjonen, for folk som ser utøvende makt som en måte å kvele politisk opposisjon på, og så beholde permanent kontroll over den føderale regjeringen.

Fingerdukker

Amerikanerne er ikke idioter. De vet at medlemmer av kongressen åpenlyst handler aksjer basert på informasjon de får i jobben. Dette burde sendt dem rett i fengsel. Amerikanerne vet også at siden 1965 har Washington ført dem inn i en rekke mislykte militære intervensjoner som alvorlig har svekket amerikansk politikk, økonomi og militærmakt.

Altfor mange amerikanere tror at de ikke har hatt noe virkelig nasjonalt lederskap siden 21. januar 2021. Nå er det på høy tid at Biden-administrasjonen finner en måte å frigjøre Washington fra denne proxy ukrainske krigen mot Russland. Det vil ikke bli lett, liberale internasjonalister, eller forkledt som «moralsk globalisme», gjør forsvarlig diplomati vanskelig. Men det er nå det er tid for dette.

I Øst-Europa forvandler vår-regnet både russisk og ukrainsk grunn til gjørmehull, umulig å bevege seg i. Men den russiske overkommandoen er forberedt på å sikre seg når grunnen tørker opp. Da kan vi få russiske bakkeangrep, og operasjonen vil oppnå en tilstand som gjør det klart at Washington og deres støttespillere ikke har en sjanse til å kunne redde det døende regimet i Kiev.

Fra da av kan forhandlinger bli ekstremt vanskelige, kanskje umulige.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst. Linker i originalartikkelen

Forsidebilde: Lexica

https://kolozeg.org/the-gathering-storm-douglas-macgregor/

Les artikkelen direkte på derimot.no