Derimot: Ny rottestudie:Plantevernmidler kan være kreftfremkallende. – Derimot
derimot.no:
Jeg er ingen ekspert på plantevernmidler, men – som mange andre ikke-eksperter – forstår jeg at innføringen av stadig nye kjemiske stoffer i for eksempel matproduksjonen kan få helsemessige konsekvenser som det er umulig å forutse, særlig på lang sikt. Når nye og ukjente forbindelser stadig introduseres, blir det praktisk talt umulig å vurdere de samlede effektene – rett og slett fordi vi ikke kan forutsi hvordan disse stoffene reagerer med hverandre, eller hvordan de påvirker levende organismer.
Da jeg jobbet i psykisk helsevern, ble vi fortalt at pasienter helst ikke burde stå på mer enn tre ulike medisiner samtidig – nettopp på grunn av risikoen for interaksjoner. Selv tre preparater kan være for mange, fordi mulighetene for uforutsigbare virkninger er store – og forsterkes ytterligere av at mennesker reagerer forskjellig på samme type medikament. Ofte visste man rett og slett ikke hva man skulle gjøre når mennesker befant seg i dyp psykisk nød, og løsningen ble å prøve stadig nye medisiner. Det førte ofte ikke til bedring, men tvert imot til forverring som følge av alvorlige bivirkninger.
I samfunnet generelt gjelder det samme prinsippet: Innføring av nye kjemiske stoffer kan sjelden vurderes fullt ut uten omfattende testing over lang tid. Mange av virkningene kan bare avdekkes gjennom langtidsstudier i store befolkningsgrupper. De er dyre og krevende og slike studier er vanskelige å finansiere.
Knut Lindtner
Redaktør
Glyfostat: Verdens ledende plantevernmiddel knyttet til over ti forskjellige kreftformer i «trygge» doser i banebrytende studie
Studien med tittelen « Kreftfremkallende effekter av langvarig eksponering for glyfosat og glyfosatbaserte herbicider fra fødselen av» hos Sprague–Dawley-rotter ble nettopp publisert i tidsskriftet Environmental Health:
.
.
Bakgrunn
Glyfosatbaserte herbicider (GBH-er) er verdens mest brukte ugressbekjempelsesmidler. Bekymringene rundt folkehelsen har økt siden Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) klassifiserte glyfosat som et sannsynlig kreftfremkallende stoff for mennesker i 2015. For å undersøke helseeffektene av glyfosat og GBH-er ytterligere, lanserte Ramazzini-instituttet den globale glyfosatstudien (GGS), som er utformet for å teste et bredt spekter av toksikologiske utfall. Her rapporteres resultatene fra kreftfremkallende delen av GGS.
Metoder
Glyfosat og to GBH-er, Roundup Bioflow brukt i EU og RangerPro brukt i USA, ble administrert til hann- og hunnrotter av typen Sprague–Dawley (SD), fra drektighetsdag 6 (via maternal eksponering) og frem til 104 ukers alder. Glyfosat ble administrert gjennom drikkevannet i tre doser: EUs akseptable daglige inntak (ADI) på 0,5 mg/kg kroppsvekt/dag, 5 mg/kg kroppsvekt/dag og EUs ingen-observerte bivirkninger (NOAEL) på 50 mg/kg kroppsvekt/dag. De to GBH-formuleringene ble administrert med samme glyfosat-ekvivalente doser.
Resultater
I alle tre behandlingsgruppene ble det observert statistisk signifikante doserelaterte økte trender eller økt forekomst av godartede og ondartede svulster på flere anatomiske steder sammenlignet med historiske og samtidige kontroller. Disse svulstene oppsto i hemolymforetikulært vev (leukemi), hud, lever, skjoldbruskkjertel, nervesystem, eggstokk, brystkjertel, binyrer, nyre, urinblære, bein, endokrin bukspyttkjertel, livmor og milt (hemangiosarkom). Økt forekomst forekom hos begge kjønn. De fleste av disse involverte svulster som er sjeldne hos SD-rotter (bakgrunnsinsidens < 1 %), med 40 % av leukemidødsfallene i de behandlede gruppene som inntraff før 52 ukers alder, og økte tidlige dødsfall ble også observert for andre solide svulster.
Konklusjoner
Glyfosat og GBH-er ved eksponeringsnivåer tilsvarende EU ADI og EU NOAEL forårsaket doserelaterte økninger i forekomsten av flere godartede og ondartede svulster hos SD-rotter av begge kjønn. Tidlig debut og dødelighet ble observert for flere svulster. Disse resultatene gir robuste bevis som støtter IARCs konklusjon om at det er «tilstrekkelig bevis for kreftfremkallende egenskaper [av glyfosat] hos forsøksdyr». Videre er dataene våre i samsvar med epidemiologiske bevis på kreftfremkallende egenskaper av glyfosat og GBH-er.
La oss nå dykke ned i studiedesignet og de viktigste funnene deres.
Studiedesign
- Forsøkspersoner : 1020 Sprague–Dawley-rotter (510 hanner, 510 hunner)
- Eksponering : Begynte i livmoren (svangerskapsdag 6) og fortsatte i 104 uker (2 år)
- Testede stoffer :
- Rent glyfosat
- Roundup Bioflow (EU-formel uten POEA-overflateaktive stoffer)
- RangerPro (amerikansk formulering med POEA-overflateaktive stoffer)
- Doser : Tilsvarer EUs akseptable daglige inntak (0,5 mg/kg/dag), et mellomliggende nivå (5 mg/kg/dag) og EUs nivå uten observerte bivirkninger (50 mg/kg/dag)
Haster med å unngå høyrisikoglyfosat, da det er knyttet til flere typer kreft. GM Watch-studie
Viktige funn
1. Signifikant doseavhengig økning i svulster
- Svulster observert i flere organer , inkludert:
- Leukemi (lymfoblastisk, monocytisk, myeloid)
- Hud (f.eks. plateepitelpapillomer, keratoakantomer, trikoepiteliomer)
- Lever (hepatocellulære karsinomer)
- Skjoldbruskkjertelen (follikulære og C-cellekarsinomer)
- Bein (kondromer, osteomer og osteosarkomer)
- Bukspyttkjertelen , binyrene , livmoren og det sentrale/perifere nervesystemet
2. Tidlig debuterende leukemi
- 40 % av leukemiene hos behandlede dyr oppsto før 1 års alder
- Kontrolldyrene hadde null tilfeller av leukemi
- Historiske kontroller viste leukemiforekomst <1% og ingen tidlige dødsfall
3. Forhøyede sjeldne svulster
- Flere svulster med <1 % historisk kontrollprevalens var signifikant økt
- Inkluderer: ondartede schwannomer , ondartede granulære cellesvulster i hjernen , trikoepiteliomer og pankreatiske øycellekarsinomer
4. Konsistent på tvers av formuleringer
- Både glyfosat alene og GBH-formuleringer (Roundup Bioflow og RangerPro) økte svulstforekomsten
- RangerPro (med POEA) viste ofte sterkere kreftfremkallende trender enn Roundup Bioflow
Disse eksperimentelle funnene stemmer overens med en studie av Zhang et al ., som fant en statistisk signifikant sammenheng mellom glyfosateksponering og økt risiko for ikke-Hodgkins lymfom (NHL) hos mennesker. Metaanalysen deres fra 2019 samlet data fra over 65 000 deltakere på tvers av seks studier – inkludert mer enn 7000 NHL-tilfeller – og rapporterte en 41 % økt risiko for NHL blant de med høyest glyfosateksponering:
.
.
Sammen gir disse dyre- og menneskedataene sterke bevis på glyfosats kreftfremkallende potensial og understreker det presserende behovet for å eliminere bruken fullstendig og erstatte den med påviselig ikke-kreftfremkallende alternativer.
Bortsett fra kreft, har glyfosat også blitt knyttet til nevroutviklingsforstyrrelser og autisme.
https://www.globalresearch.ca/world-top-pesticide-linked-10-distinct-cancers-safe-doses/5891286
Forsidebilde er KI-generert
