Derimot: Ny forskning viser det motsatte av hva som ble trodd. Mer vind med kaldere klima. – Derimot

derimot.no:

Om temperatur og vind

Meteorologer vet det.  Seilere også.  Vind kommer av temperaturforskjeller.  Stor temperaturforskjell gir mye vind og omvendt.  Nå har forutinntatte klimaforskere oppdaget at virkeligheten er motsatt av hva de opprinnelig antok når det gjelder økt global temperatur og vind også.

Av Petter Tuvnes

En forskergruppe ved  Bjerknessenteret, UIB, ledet av klimaforsker Van der Bilt, har utviklet nye metoder for å hente ut klimainformasjon fra innsjøsedimenter.  De har vært på Svalbart og undersøkt innsjøer nær havet der.  De har oppdaget til sin forbauselse at større temperaturforskjell gir mer vind og omvendt.  Forskningen er omtalt i artikkelen Arctic lake archive: 10,000 years of storm data reveals a big surprise.  Der innrømmer de at «we show – such as colder periods being stormier – might be of high relevance. After all, this brings a twist to the narrative that a warmer Arctic will be stormier». Til deres egen store forbauselse viste det seg altså at varme perioder gir svakere vinder enn kaldere perioder.  

Vind oppstår når det er temperaturforskjeller mellom to områder, f.eks. solgangsbris som blåser fra kaldt hav til oppvarmet land på dagen og motsatt om natten.  Dette vet alle erfarne seilere.

Et «klassisk» klimadogme går ut på at det er arktiske områder som blir varmet opp mest på grunn av menneskeskapte utslipp av CO2, og som skal gi global oppvarming og «varmere, våtere og villere klima».  Global temperatur har økt siden 1980-tallet, hovedsaklig på grunn av at globalt skydekke har avtatt med 3-4 % de siste 40 år (Nelson og Nelson 2024), men ”villere” vær med større og sterkere stormer har ikke økt, heller avtatt svakt, se fig. 1.  Forklaringen på det er at temperatur i tropiske områder har endret seg lite, mens polare/arktiske områder er blitt varmere, fig. 2.  Dermed er det blitt mindre temperaturforsjell mellom tropene og polene.  Det har gitt en svak nedgang i orkaner. I hvertfall ikke noen økning.

Fig. 1.  Løpende 12 måneder sum av sterke og mildere orkaner fra hele kloden (globalt).  
Kilde: https://rogerpielkejr.substack.com/p/just-the-facts-on-global-hurricanes

Fig. 2 NASA GISS temperaturtrend 2000–2009, viser arktisk temperaturøkning sammenlignet med tropene.  
Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Polar_amplification

Klimaforskerne som har utført studien på Svalbard forklarer at fra innsjø-sedimentene hentet de et tydelig stormsignal.

«Vi begynte å forstå at vi kunne knytte forskjellige signaler som vi registrerte i disse sedimentene til begge vindsystemene som råder i området – Westerlies og Easterlies – og få 10 000 år med vindhistorie».

Etter hvert som teamet begynte å analysere funnene sine fant de at resultatene var det motsatte av hva forskerne trodde de ville være.

«Antakelsen er at et mindre isete, varmt Arktis vil være mer vind, men sedimentene viser oss at det er omvendt. Vi lærte at de stormfulle fasene som vi ser i vår registrering faktisk overlapper med faser med kaldere klimaforhold i Nord-Atlanterhavet. Det var en stor overraskelse».  Disse klimaforskerne er i hvertfall ærlige, i motsetning til de som ble avslørt i Climategate .

En annen ting de observerte var en form for syklisitet i storm.

«Vi finner ut at storm har en syklisitet på 1500 år. Denne periodisiteten er et utbredt trekk ved mange nordatlantiske klimarekorder og fungerer som et hjerteslag i regionens klimasystem».

Ledende klimaforsker Van der Bilt legger til at teamet fant at begge regionens hovedvindsystemer – Polar Easterlies og Westerlies – beveger seg synkront, svekker og styrker seg over tid.

Fint at også klimaforskere finner ut ting mange allerede vet.  Dette føyer seg inn i kunnskapen om at det er global temperatur som endrer seg først og CO2 deretter, motsatt av hva klimahysterikere tror.  Da kan ikke endring i CO2 være årsak til endring i global temperatur, se denne artikkelen De mange spikerne i klimakista – Klimarealistene . 

Innlegget er hentet fra Klimarealistene

Forsidebilde: Fab Lentz

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...