Derimot: Norsk el-bilpolitikk: Selvbedrag for å redde klimaet? – Derimot
derimot.no:
Norsk elbilpolitikk redder verken klima eller miljø. Bare ett bilbatteri
krever 225 tonn råmaterialer.
Politikus, 3. september 2024
I Norge er det en kraftig statlig finansiering til dem som kjøper elbil. Elbileiere slipper parkeringsavgift og de kan få kjøre gratis i kollektivfeltene. Inntektene fra bilkjøpsavgifter har falt fra 7-8 prosent til 2 prosent på grunn av elbilene, og koster over 40 milliarder i året. Inntektene til vegformål og andre statlige utgifter, har dermed falt betydelig. Andre skatter må økes tilsvarende, eller staten må redusere omfordeling.
Bompengefinansierte veger tar det lengre tid å tilbakebetale når elbilene slipper å betale, og i Oslo-området svekkes kollektivtilbudet i og med at elbilene slipper å bidra til å dekke driften av kollektivtilbudet.
Elbileierne kjører på oppdrag fra staten
Trass i de norske elbilsubsidiene — ingen andre land har dem— fortsetter temperaturen å stige i hele verden sammen med CO2. Ikke en gang klimaet i Norge blir bedre av den norske elbilstøtten. Og det finnes ikke tall for hvor mye CO2 som fører til redusert utslipp i atmosfæren og hvor mye temperaturen synker ved den norske elbilpolitikken. Trass i at de norske elbilkjørerne nærmest kjøper bil og bruker bil i praksis på oppdrag fra staten for å gi et bidrag til å redde verden fra en påstått klimakatastrofe.
Vaclav Smil er professor emeritus ved University of Manitoba. Han er forfatter av over førti bøker om temaer som energi, miljø- og befolkningsendringer, matproduksjon og ernæring, teknisk innovasjon, risikovurdering og offentlig politikk. Hans nye bok er How the World Really Works. I mai 2020 skreiv han en artikkel i Times om at Den moderne verden kan ikke eksistere uten disse fire ingrediensene. De krever alle fossilt brensel. De fire ingrediensene er sement, stål, plast og ammoniakk. Smil skriver:
Og disse fire materialene, som er så ulike i egenskaper og kvaliteter, har tre fellestrekk: De kan ikke uten videre erstattes av andre materialer (i hvert fall ikke i nær framtid eller i global målestokk), vi vil trenge mye mer av dem i framtida, og masseproduksjonen av dem avhenger i stor grad av forbrenning av fossilt brensel, noe som gjør dem til store kilder til utslipp av klimagasser. Organisk gjødsel kan ikke erstatte syntetisk ammoniakk: Det lave nitrogeninnholdet og den globale massen er ikke nok, selv om all husdyrgjødsel og avlingsrester ble resirkulert. Ingen andre materialer har så mange fordeler som plast når det gjelder både lettvekt og holdbarhet. Ingen andre metaller er så sterke som stål til en overkommelig pris. Ingen andre masseproduserte materialer egner seg like godt til å bygge sterk infrastruktur som betong (ofte forsterket med stål).
«Konklusjon: Fossilt brensel er fortsatt uunnværlig for å produsere alle disse materialene.»
Bilbatteriet
Vaclav Smil skriver dette om produksjonen av bare ett bilbatteri:
Et typisk litiumbilbatteri som veier rundt 450 kilo, inneholder rundt 11 kilo litium, nesten 14 kilo kobolt, 27 kilo nikkel, mer enn 40 kilo kobber og 50 kilo grafitt – i tillegg til rundt 181 kilo stål, aluminium og plast. For å levere disse materialene til ett enkelt kjøretøy må vi bearbeide ca. 40 tonn malm, og med tanke på den lave konsentrasjonen av mange av grunnstoffene i malmen må vi utvinne og bearbeide ca. 225 tonn råmaterialer. Og en aggressiv elektrifisering av veitransporten vil snart kreve at disse behovene mangedobles med flere titalls millioner enheter per år!
I hele verden finnes det ikke noe i nærheten av ikke-fossil energi til at all denne batteriproduksjonen er mulig. Det vil også bety enorme miljøødeleggelser for å skaffe fram en del av de råstoffene som trengs.
Batteribilene er ikke noe alternativ verken som klimatiltak eller miljøtiltak. Alternativet er sjølsagt redusert bilbruk, men først må store deler av verden kunne få økt tilgangen til biltransporten. Det vil bety sikkert en dobling av antall kjøretøyer i verden.
Batteri er ingen løsning i transportsektoren, det kan kun elmotorer uten batterier som henter sin energi fra ledninger, som trolleybusser, t-baner og som mange tog i verden i dag får sin energi fra.
Med utgangspunkt i drømmen om batteribilenes nytte mot klimakatastrofen, er det god grunn for verdens befolkning å si til de norske verdensfrelserne som mor Åse sa til Peer Gynt: Peer, du lyver!
Innlegget er hentet fra Politikus
Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst
Forsidebildet er KI-generert
