Derimot: Norgespris. Å kjøpe vår egen strøm fra et dyrt marked? – Derimot
derimot.no:
Norgespris – små skritt i riktig retning?
Av Jan Christensen
Framveksten av det moderne Norge er nært knyttet til vår kraftutbygging. Strøm skulle sikre folk lys og varme, og skape levedyktige arbeidsplasser. Felles innsats skulle komme alle til gode.
Med Energiloven fra 1990, ble det meste gradvis endret. Fra å være nødvendig infrastruktur, ble strømmen omdannet til en vare, underlagt markedets lover. Og som med alle varer, er det tilbud og etterspørsel som bestemmer prisen, ikke folks behov.
Arbeiderpartiets forslag om en fast «Norgespris» på strøm, er et forsøk på en reversering til de gamle, gode tider. Strømprisen skal bli politisk styrt og den skal være fast og forutsigbar.
Dessverre stopper det her. Selv med Norgespris-forslaget vil strømmen koste det firedobbelte av produksjonsprisen. Og selve «strømtransporten», det vil si nettleia, er helt unntatt. For de fleste av oss, utgjør denne mer enn selve strømprisen.
Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre vil innføre Norgespris etter valget. Forutsetningen er at Arbeiderpartiet fortsatt har regjeringsmakt, at byråkratene i regjeringsapparatet får på plass loven i tide, og at det ikke vil bli vesentlige endringer i vår kraftsituasjon.
Dette siste er ikke minst viktig: Med enda nærmere tilknytning til EUs energimarked gjennom ACER-4, mister vi mye av råderetten over egen strømforsyning.
Vi kan tvinges til å øke eksporten til det mangedobbelte. Da kan det plutselig bli for dyrt å garantere fastpris for tilbakekjøp av strøm som tidligere ble solgt billig.
Norgespris-forslaget rokker ikke ved dagens system.
Det angriper ikke det grunnleggende, men flikker på det bestående.
Derfor skal strømmen fortsatt være en spekulasjonsvare på børsen og den skal fortsatt kunne selges av grådige strømselskaper og meglere.
Forskjellen blir at Staten tar ansvar for mellomlegget inntil et visst forbruk. For ett år fram i tid får du en garantert fastpris på femti øre, inkludert moms, uavhengig av den aktuelle spotprisen. Er spotprisen høyere enn disse femti ørene får du tilbakebetalt det overskytende. Er den lavere, må du betale mellomlegget.
Regjeringa ønsker nå – gjennom høring – innspill på om denne «forbruksgrensa» skal være et månedlig forbruk på 5.000, 4.000 eller 3.000 kilowattimer.
Og – siden ordningen også er tenkt å omfatte fritidsbolig: Om grensa her bør være 1.500, 1.000 eller 500 kilowatt-timer. For forbruk ut over grensa, må – som i dag – gjeldende spotpris betales.
Det er her verdt å merke at måneds-grensa i forbindelse med dagens strømstøtteordning, er på 5.000 kilowatt-timer.
I dag bruker en norsk gjennomsnitts-husstand rundt 16.000 kwt på årsbasis, eller under 1.500 kwt i måneden. Om vinteren mer, om sommeren mindre. For leilighet i blokk er forbruket lavere, i enebolig rundt 500 kwt høyere. Selv har jeg, i et 45 år gammelt 110 kvm rekkehus, aldri hatt et månedsforbruk på over 2.500 kwt.
Følgelig: Ei grense/kvote på 3.000 kilowatt-timer, gjerne med 1.000 kilowatt-timer ekstra i våre kaldeste geografiske områder, synes ikke urimelig. Dermed stimuleres til sparing, til bedre isolering og til installering av varmepumpe eller alternativ energi som for eksempel solceller eller vedfyring.
Når det gjelder hovedbolig og fritidsbolig – hvorfor ikke se begge boliger under ett? Sånn at den strømkvoten som ikke brukes når en er hjemme, i stedet kan brukes på hytta?
Har du for eksempel bolig og hytte og bruker 2.500 kwt i boligen og 1.500 på hytta, betaler du da spotpris for de overskytende 1.000 kwt. Resten får du til Norgespris.
Har du boligen i et kaldt område, får du alle 4.000 kwt til Norgespris.
Altså: Ingen spesiell grense for hytteforbruk, men et eventuelt «underforbruk» hjemme som kan overføres til hytta.
Som nevnt omfatter Norgespris ikke nettleie, selv om det her har vært foreslått å sløfe nettleie-momsen. Momskutt vil for eksempel bety at en nettleiepris på 60 øre kilowatt-timen, vil reduseres med drøye 10 øre.
Om nettleia er det for øvrig verdt å merke at denne kreves inn av offentlig-eide selskaper som har monopol i hvert sitt geografiske område, og at nettleieprisen må godkjennes av statlige myndigheter.
Dette til tross: Det vi som forbrukere må betale i nettleie, er ikke til hinder for eventyrlige lønninger i bransjen og satsing på grønne eventyrprosjekter som batterifabrikker, vindkraft og annet.
Med andre ord: Dagens nettleiepris er omfatter mer enn selve nettleia og er for høy.
For folk flest er strøm = strøm.
Det betyr: Hva er vitsen med å skille selve strømprisen fra nettleia?
Og hva er vitsen med å la et 70-talls strømselskaper, hvorav mange er lovbrytere ifølge Forbrukerrådet, selge nøyaktig den samme vare?
Innbyr ikke sånt til usunn konkurranse og sløsing med ressurser?
Et samfunn fokusert på folks interesser og behov, ville gått mer grunnleggende til verks med en Norgespris enn det Støre foreslår. Både når det gjelder politisk kontroll og forutsigbare lavere strømpriser.
Hvilke partier vil forplikte seg til å lovfeste:
- Statlig strømselskap.
Forbrukerne har bare ett selskap å forholde seg til. Kun den strømmen vi selv ikke trenger – eller kjøper billig fra utlandet – handles på børs.
- Fast, forutsigbar og selvkost-strømpris.
En fastpris som inkluderer normalt strømforbruk og som omfatter både selve strømmen og nettleia. Denne prisen baseres på selvkost, og dekker produksjonspris, rimelig vedlikehold og administrasjon.
Forslag: 50 øre, inkludert alle avgifter. Eller – for de fleste – rundt halvparten av Norgespris-forslaget pluss nettleie.
- Energisparing og oppgradering.
Tilrettelegge for at forbruk utover normalforbruk og/eller at mye strøm brukes samtidig, unngås. Både gjennom høyere prisnivå, og gjennom at forbrukerne tilbys enkel gratis-måling av forbruk i sanntid. Dette vil gi økt strømbevissthet, og også redusere behovet for økt kraftutbygging og større nettkapasitet.
Overskudd på grunn av overforbruk og børs-omsetning, øremerkes til energisparingstiltak, oppgradering av vannkraftverk og innenlandsk linjenett.
Hva om et sånt strømforlik skulle bli vedtatt og satt ut i livet?
Og hva om det gjaldt for alle – også for næringslivet?
Strøm som blir solgt for det den koster – sånn som det var før Energiloven begynte å virke.
Ingen mellommenn og lobbyister. Ingen skyhøye lønninger. Ingen utgiftspost på statsbudsjettet, snarere overskudd. Med strømspekulasjon og ågerpriser som historie.
For godt til å være sant?
Antageligvis.
Den foreslåtte ordning gjelder kun for husholdningene.
Av frykt for mottiltak fra EU våger verken nåværende eller seinere regjeringer å innføre rimelig fastpris for næringslivet. Dermed mister industrien de strømpriser som en gang var et viktig konkurransefortrinn. Nedlegging og utflagging kan bli et resultat.
Og hvor lenge vil selv en høy Norgespris for husholdningene ha livets rett? Fra Sverige er det allerede kommet protester. Det vil neppe overraske om resten av EU følger etter.
Hva gjør regjeringa da, uansett farge?
Står opp for Norgesprisen og kravet om norsk strøm til norske priser?
Eller lystrer EU og godtar at vi fullt ut skal underlegges EUs strøm-marked med børspriser for alle?
I EØS-avtalens over 30-årige historie, har Norge lojalt fulgt opp alle bestemmelser og påbud fra Den Europeiske Union.
Har vi noen grunn til å tro at det – så lenge vi er bundet av EØS-avtalen – vil bli annerledes i framtiden?
Regjeringas forslag om Norgespris finner du her
Høringsfristen er satt til 21. april, 2. påskedag.
Forsidebilde: KI-generert
