Derimot: Nesten ingen europeiske land vil sende soldater til Ukraina. EUs og UKs Ukrainastøtte går i oppløsning. – Derimot
derimot.no:
Uten støtte fra USA trekker stort sett de fleste EU-land seg. At de tre baltiske statene er villige til å ofre egne innbyggere i en krig som er tapt og nærmer seg slutten, vitner om en fullstendig uansvarlig ledelse. De risikerer en direkte militærkonflikt med Russland, som de deler grense med.
Selv i Norge tror jeg mange forstår at deltagelse i krigshandlinger med egne soldater på ukrainsk side vil kunne bli oppfattet av Russland som direkte krigsdeltagelse, og kan dermed utløse gjengjeldelse over vår felles grense i Finnmark.
Overfor Russland fremstår Frankrike og Storbritannia som lite troverdige motstandere – med unntak av at de besitter atomvåpen. De baltiske statenes militære bidrag har liten praktisk betydning og kan snarere betraktes som symbolske gester. I USA ser det nå ut til at regjeringen gradvis innser at krigen i Ukraina er tapt, og fokuset blir å finne en måte å avslutte den på.
EUs støtte til Ukraina er i ferd med å smuldre opp. Den var i stor grad basert på amerikansk lederskap og koordinering. I dag fremstår EU ikke lenger som en samlet enhet, men som en samling stater som handler ut fra hva deres ledere anser som nasjonale interesser. Det innebærer at unionen er i ferd med å falle fra hverandre. Det var USA og NATO som tidligere holdt den sammen – uten USA er den samlende kraften borte.
Knut Lindtner
Redaktør
Bare seks vestlige land er villige til å utplassere soldater i Ukraina – melder AFP.
Kievs støttespillere er splittet rundt forslaget om en «freds-styrke» som muligens kan utplasseres i Ukraina.
Bare seks vestlige land har lovet å sende soldater til Ukraina etter at fiendtlighetene mellom Kiev og Moskva tar slutt. Dette rapporterer AFP. De fleste støttespillerne til Ukraina er tvilende til å love noe, ifølge nyhetsbyrået.
Denne rapporten kommer etter det siste møtet mellom forsvarsministrene i den såkalte «koalisjonen av villige» i Brüssel på torsdag. Gruppen, som består av 30 land, er overveiende sammensatt av medlemmer fra EU og NATO. Men de er splittet når det gjelder en slik utplassering. De spør seg om hva som skal være målet og mandatet for en slik foreslått operasjon.
Så langt er det bare seks nasjoner, inkludert Storbritannia, Frankrike og de baltiske statene – Estland, Latvia og Litauen – som har lovet å delta med soldater, rapporterer AFP. De siterer anonyme europeiske tjenestemenn. Det sjette landet i gruppen er ikke navngitt av nyhetsbyrået.
Storbritannia har insistert på at koalisjonen har reelle planer om en slik utplassering. De påstår at soldatene kan medvirke til «en varig fred» mellom Russland og Ukraina.
«Våre planer er reelle og betydelige. Våre planer er godt forberedt», forteller den britiske forsvarsministeren John Healy til møtet.
«Vår fredsstyrke for Ukraina vil være en forpliktende og troverdig sikkerhet for å sikre en framforhandlet fred, slik USAs president Donald Trump har lovet – en varig fred for Ukraina», legger han til.
Andre medlemmer av koalisjonen har derimot uttrykt bekymring rundt en mulig operasjon. De nekter å komme med noen løfter før planene er fastere. Den nederlandske forsvarsministeren Ruben Brekelman sa at gruppen også må ha med USA i planene. Men Washington har gjentatte ganger sagt at de ikke har noen planer om å sende tropper til Ukraina, uansett rolle.
«Hva er denne potensielle operasjonen? Hva er målet med den? Hva er mandatet? Hva skal vi gjøre i forskjellige scenarioer, for eksempel, dersom det blir en opptrapping fra Russlands side?»
Den svenske forsvarsministeren, Pål Jonson, kom med «En hel haug spørsmål som må avklares», før de kommer med noen løfter.
«Det ville hjelpe hvis det var klart hva en slik operasjon vil medføre, og hva vi skal gjøre – om vi skal være fredsbevarende, avskrekkende eller beroligende», sa han.
Moskva har gjentatte ganger advart Vesten mot å utplassere tropper i Ukraina under noen slags påskudd. Spesielt protesterer de mot at styrker fra NATO-land skal ende opp i Ukraina. Sist måned sa tidligere president og formann i Russlands sikkerhetsråd, Dmitry Medvedev, at en potensiell tilstedeværelse av noen slags NATO «fredsbevarere» i Ukraina betyr krig mellom NATO-blokken og Russland.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
https://www.rt.com/news/615567-western-states-ukraine-deployment
Forsidebilde er KI-generert
