Derimot: Nei til EUs Ungdomsorganisasjon skal ha årsmøte.Vinner en ikke ungdommen er kampen tapt.

Derimot.no

derimot.no:

Dette innlegget er hentet fra Drammen Nei til EU

Sammen er vi sterke!

Av Jan Christensen

Nei-ungdommen var en viktig drivkraft i tidligere tiders EU-kamper. Uten ungdommens aktivisme ville fortidens seire hengt i en tynn tråd.
Ja-sida er nå på offensiven. Med ei ny Høyreregjering kan en tredje EU-avstemning komme før vi aner. Hvordan kan vi, Nei-folket, vinne nok en gang?

Et flertall av dagens rundt 20.000 Nei til EU-medlemmer er pensjonister. I yngre dager nedla mange viktig arbeid i motstandskampen. At dagens pågangsmot ikke er som det en gang var, bør ikke forundre. 
Nye krefter må nå dra mer av lasset. Hva kan dagens NEI-ungdom bidra med?

Nylig offentliggjorte tall fra Statistisk Sentralbyrås siste velgerundersøkelse, er lite lystelige. Ungdommen som stemmer på de tre nei-partiene SV, Rødt og Senterpartiet, utgjør under en femtepart. Ja-partiene Høyre, Venstre og Miljøpartiet har over dobbelt så mange tilhengere.

Under folkeavstemningen for 30 år siden, hadde Ungdom mot EU (UMEU) nær 10.000 medlemmer. For 2019 opererer Wikipedia med et medlemstall på 950. Nei til EUs informasjonssjef har ikke dagens tall. Han henviser oss til Ungdom mot EU – som ikke vil svare. 
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, kan imidlertid opplyse at Ungdom mot EU mottok kr 574.807 i statsstøtte for 2023. Beløpet ble regnet ut etter et oppgitt medlemstall på 208 personer under 26 år. 
Europeisk ungdom, som er for norsk EU-medlemskap, fikk mer. De hadde oppgitt nær dobbelt så mange medlemmer.

Selv om det er viktig ikke å se seg blind på medlemstall, er et par hundre medlemmer ikke noe å rope hurra for. Kanskje forteller det litt om vanskene med å organisere ungdom som dreier til høyre? 
Og for saker som ikke står øverst i det politiske mediabildet? Eller er det snarere sånn at Ungdom mot EU preges av en kultur der EU-kamp, skolering,  medlemsverving og samarbeid med Nei til EUs lokal- og fylkeslag lenge har vært forsømt? Til fordel for flørting med EØS, markedsliberalisme, kjønnspolitikk og personlig karrierebygging?

Ungdom mot EU skal ha årsmøte i april. Valgkomiteens leder Simon Velle, er også leder for Fremskrittspartiets ungdom (FpU). Til Klassekampen 15.11. opplyser Velde at han verken er medlem av Ungdom mot EU, eller veit om han er for eller mot EU.

 
– Jeg er veldig tvilende. Det er en av grunnene til at jeg sier ja til dette. Jeg har behov for mer kjøtt på beinet. Jeg ville også sagt ja om det var Europeisk Ungdom som spurte, sier han. Kim Hamre har bakgrunn fra Senterungdommen og er leder i UMEU. Han tror at større FpU-involvering vil føre til medlemsvekst, og synes dette med Velde er et fint signal å sende. Også ifølge Klassekampen.

Selv er jeg også tvilende. Ikke til EU-kampen, men til FpUs leder som leder for valgkomiteen. Bør folk som like gjerne kunne vært for som mot EU, ha noen sjefs-innflytelse på hvem som skal sitte i ledelsen for Ungdom mot EU? Er det ikke sånn at en valgkomite bør bestå av folk med erfaring fra den aktuelle organisasjonen?
Som kjenner dens målsettinger? 
Som brenner for dens vekst og innflytelse?
Eller er sånt bare tankegods fra fortiden – uten plass i en mer «moderne» og «profesjonell» verden?

For Nei til EU er det livsviktig å ha ungdommen med på laget når en ny EU-kamp skal vinnes.
Om Ungdom mot EU synes samarbeidet med Nei til EU er like viktig, er jeg mer usikker på.

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar