Derimot: NATOs maktesløshet fører til aggressiv krigsretorikk. US-general antyder et angrep mot russiske Kaliningrad. – Derimot
derimot.no:
Mer unødvendig krigsretorikk fra en amerikansk general øker spenningen med Russland
av Larry C. Johnson
Vesten fortsetter å operere under den vrangforestillingen at det har både militær styrke og politisk støtte til å tvinge Russland til våpenhvile. Det siste eksempelet kommer fra general Christopher Donahue, øverstkommanderende for US Army Europe and Africa, som fremmet en ekstremt farlig påstand under en tale til den amerikanske hærens første LandEuro-konferanse i Wiesbaden, Tyskland, forrige uke.
Donahue erklærte at NATOs bakkestyrker nå har kapasitet til å angripe og ta kontroll over den russiske eksklaven Kaliningrad «på en tidsramme som er uhørt» – raskere enn noen gang før. Han skrøt av NATOs framgang innen hurtige bakkeoperasjoner og understreket at Kaliningrad – en sterkt militarisert russisk enklave omgitt av NATO-land – kunne nøytraliseres langt raskere enn tidligere antatt. Han sa:
«Vi kan ta den ned fra bakken på en tidsramme som er uhørt – raskere enn vi noensinne har klart før.»
Donahues uttalelse var angivelig ikke ment å antyde at NATO planlegger et førsteslag, men som en advarsel til Russland om alliansens beredskap i tilfelle ytterligere russisk aggresjon, særlig mot Baltikum. Kommentatorer og tjenestemenn tolker dette som en beroligelse til NATOs partnere og et signal til Moskva om at ethvert angrep på NATO vil bli møtt med et avgjørende og hurtig motangrep. Uansett hensikt, er dette en hensynsløs og farlig uttalelse, spesielt med tanke på Donahues rolle som øverste leder for USAs Europeiske kommando. Selv om det kanskje ga moralsk løft blant de lilleputtaktige baltiske nasjonene, oppfattet russerne dette som en alvorlig trussel og en provokasjon.
Russiske myndigheter svarte at ethvert militært angrep på Kaliningrad uten unntak vil bli behandlet som et angrep på selve Den russiske føderasjon. Leonid Slutskij, leder for utenrikskomiteen i det russiske parlamentet (og en fremtredende stemme for utenriksdepartementets retorikk), uttalte eksplisitt:
«Et angrep på Kaliningrad-regionen vil bety et angrep på Russland, med alle tilsvarende gjengjeldelsestiltak, inkludert det som er beskrevet i vår kjernefysiske doktrine… Den amerikanske generalen bør tenke seg om før han kommer med slike erklæringer.»
Et medlem av forsvarskomiteen i Dumaen kalte truslene «i praksis en krigserklæring».
Donahues uttalelser var ikke bare utrolig dumme – de avslørte også den arrogansen og det forakten som amerikanske politiske og militære ledere viser overfor Russland. Som om det ikke var nok, gjennomfører NATO nå, eller planlegger snart å gjennomføre, en militærøvelse som simulerer en invasjon av Kaliningrad. Russerne har merket seg dette – og avfeier det slett ikke som tomme trusler. En pensjonert russisk etterretningsoffiser kommenterte:
«Og hva ville skje med Washington eller New York hvis vi satte inn styrker i havet, for eksempel inkludert ubåtflåten, og øvde på angrep mot New York og Washington? Hvordan ville Trump ha reagert?»
Vi kjenner nok svaret på det retoriske spørsmålet… Trump ville ha slått tilbake. Nå som Russland har startet masseproduksjon av det hypersoniske missilet Oresjnik, har Putin et alternativ til kjernefysiske våpen. Oresjnik kan treffe ethvert mål i Europa – det er en hypersonisk versjon av et mellomdistanse ballistisk missil, men med den forskjell at det kan styres i flukt og én rakett kan bære flere stridshoder. Vesten har ingen forsvar mot dette våpenet. Jeg lurer på om Donahue forstår det?
Jeg hadde en lengre samtale med Nima i dag – iført en dødsrå tropeskjorte – om Gaza, Iran og krigen i Ukraina:
Forsidebilde fra Kaliningrad ved Юрий Баринов
