Derimot: Når norsk dobbeltmoral møter seg selv i døren. Var de dømte norske IS-jentene egentlig helter? – Derimot
derimot.no:
Veien til Damaskus er fylt med norske påvirkningsagenter
Finnes det norske påvirkningsagenter? Hvis ja, hva gjør de i Damaskus?
Hva er en påvirkningsagent? Svaret finner vi i Stortingsmelding 15 (2008-2009). Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk:
Frivillige organisasjoner setter den globale politiske dagsorden
Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsamlede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolusjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktørenes evne til nettverksbygging og politisk påvirkningsarbeid på tvers av grenser og aktører.
Der står det at bistandsarbeidere er påvirkningsagenter for norsk utenrikspolitikk.
Utenriksminister Eide: Det gjør dypt inntrykk å besøke Syria nå (9. januar 2025)
Da blir neste spørsmål hva er norsk politikk i Syria og hva gjør bistandsarbeidere i Syria? Man kan nesten visualisere norsk politikk i Syria. Vi ser en fornøyd norsk utenriksminister står og holder hånda til den nye presidenten i Syria.
– Syria kan være ved et veiskille. Overgangsregjeringen har så langt kommet med positive signaler, men vi må være forberedt på at utviklingen kan gå begge veier. I denne avgjørende fasen er det viktig at det internasjonale samfunn bidrar til at utviklingen går i positiv retning. Dette er bakgrunnen for at jeg besøker Syria, sier utenriksminister Espen Barth Eide.
Hvem er den nye presidenten i Syria? Det var terroristen Al-Sharaa – aka al-Jolani som er leder av terrorgruppa Hayat Tahir al-Sham (HTS) i Idlib. Han har tidligere vært leder av Al-Qaida i Irak og Al-Qaida i Syria. Han har tilhørt lederskapet i IS før han stiftet terrorgruppa Al-Nusra. Etter det stiftet han terrorgruppa HTS som har holdt til i Idlib. Det siste området som har vært kontrollert av terrorgrupper i Syria. Al-Jolani og HTS står på alle lands terrorlister. For ikke mange ukene siden fikk man 10 millioner dollar om man hadde opplysninger om han. Det hadde man jo. Barth Eide kunne jo tatt han med på veien hjem og slengt han ut av diplomatbilen i Haag. Det slapp Barth Eide. Hans allierte USA hadde vært i Damaskus før han og tatt bort dusøren.
Al-Jolani har vært en nær samarbeidspartner i regimeskiftekrigen mot president Assad siden 2011.
Tidligere amerikansk spesialutsending til Syria, James Jeffrey, uttaler at Al-Qaida er et redskap for amerikansk strategi i Idlib.
Ikke-statlige med statlige penger
Neste spørsmål blir jo hvordan har al-Jolani og terrorgruppene hans holdt seg i live i 14 år? Da er vi over på påvirkningsagentene eller bistandsorganisasjonene om du vil. Vi snakker om Norsk Folkehjelp, Flyktningehjelpen, NORWAC, Kirkens nødhjelp, CARE, Redd Barna. Mottoet for de fleste bistandsorganisasjonene er at de er politisk uavhengige, ikke-kommersielle organisasjoner som ikke er etablert eller styrt av stater.
NGO er en forkortelse for det engelske begrepet Non-Governmental Organisation, og er en samlebetegnelse på ikke-statlige, frivillige organisasjoner. Som mottar store penger fra stater…
20 milliarder kroner har norske bistandsorganisasjoner fått av norsk UD til sin virksomhet i Syria. De fleste har i tillegg fått store summer fra blant annet USAID.
Ruiner og hungersnød
Syria ligger i ruiner. Det er hungersnød. Hvordan er det mulig når totalt 20 milliarder kroner fra Norge og Norges allierte er brukt i Syria?
Syria ligger i ruiner fordi vi ville bli kvitt Assad. Ved å gjenoppbygge regjeringskontrollerte områder, altså der terrorister ikke holder til, ville vi gi Assad legitimitet. Da kunne det virke som vi aksepterte han som Syrias legitime president.
Hvor brukes pengene når de ikke brukes der folk bor? Man skal være godt skodd for å holde seg i live i 14 år og klare å raide gjennom hele Syria fra Idlib til Damaskus.. Vi kan spørre den nye presidenten i landet hvordan han har fikset økonomien i Idlib. Han svarer de har levd av bistand. Illustrert ved at norske bistandsorganisasjoner har betalt for å få lov av al-Jolani å frakte bistanden over grensen fra Tyrkia. Al-Jolani har brukt bistanden han og terrorgrupper har trengt av naturalia som sykehus og dialyseapparater. Han har solgt bistand til sivile i Idlib og han har solgt det i Tyrkia. Altså sivilbefolkningen i Idlib har vært nødt til å betale for bistanden vi gir al-Jolani.
Bistand og «norske IS-husmødre»
Et lokalt eksempel som kanskje ikke tas opp under rettssakene mot norske IS-jenter som har holdt til i områder kontrollert av terrorgrupper er hva de har levd av…Når de forteller at de har tatt med barna på sykehus så er ikke det et offentlig sykehus. Slike finnes ikke i terrorområder. De har levd av bistand. Vi betaler også for kost og losji i interneringsleiren Al-Hol der de norske jentene holdt til eller holder til. Nå når terrorister fra IS/HTS styrer Syria og vi omtaler dem som legitime representanter for Syria, må jo det bety at alle som tilhører denne terrorgruppa er normale? Altså ikke terrorister? Hvorfor skal de norske jentene da straffes for å være del av det «nye Syria»? Eller er det sånn at man var terrorist før? Altså hadde de norske jentene levd i Syria i dag hadde de ikke kunne dømmes for deltakelse i en terrorgruppe? IS er ikke en verre terrorgruppe enn den som nå har tatt makten i Syria.
Før og etter
Hva skjer nå når vi har klart ved hjelp av terrorgrupper å styrte Assad? Nå er jo hele Syria «regjeringskontrollert». Det er ikke Assad som kontrollerer Syria lenger. Det er terroristen Al-Jolani. Han vi ga bistand til da han holdt til i Idlib. Vi har nådd målet for bistanden. Men, Syria ligger i ruiner. Vi må hjelpe den nye presidenten. Vi ville jo velte regimet og innføre demokrati, menneskerettigheter og frihet. Men, terroristen Al-Jolani som ikke er vant til å ikke få bistand da han holdt til i Idlib, skjønner ikke hvorfor han ikke får den bistanden han ber om nå. Det er lettere sagt enn gjort. I Idlib ble penger og bistand smuglet inn i Syria fra Tyrkia. Det er smugling fordi de ikke gikk gjennom offentlige kanaler i Damaskus.
For at Assad ikke skulle få mulighet til å gjenoppbygge landet måtte vi hindre han i å gjøre det. Det bruker man sanksjoner til. La oss ta et eksempel. Skal man bygge en mur trenger man sement. Da trengte Assad tilgang på sement. Hvordan hindre han i å få sement. Vi må straffe alle sementfabrikker som prøver å selge sement til Syria. Den sjansen tar ingen fabrikk. Han skal heller ikke få reservedeler til medisinske apparater. Mens Idlib der Al-Jolani holdt til, der det ikke fantes sanksjoner, fløt det av dialyseapparater mens dialyseapparatene i regjeringskontrollerte områder ikke kunne brukes fordi reservedelene sto på sanksjonslista.
Nå skal vi gjenreise Syria.
Nå flokker ledere og påvirkningsagenter til Syria. Det er lov. Nå skal vi gjenreise Syria.
De som følger med i syriske medier kan nå lese at Flyktningehjelpen har startet et prosjekt i Daara.
https://www.sana.sy/en/?p=346278&embed=true#?secret=SYVSZAJr8x#?secret=s4EAgGLIbV
Møte med HTS om gjenoppbygging
Videre i samme avis (Syrian Arab News Agency) står det at representanter for Norge er i Syria og snakker om gjenoppbygging. Hvem snakker de med? De snakker med finansministeren. Hvem er finansministeren? Siden Assad-regjeringen er styrtet har det Nye Syria fått nye ministre. Alle fra terrorgruppa HTS. Så det Norge gjør er å ha møte med en fra terrorgruppa HTS som Al-Jolani har utnevnt til finansminister. Kan han noe om finans? Vanskelig å si. Usikker på om de hadde en egen finansminister i Idlib. Kanskje. Mye bistand å holde orden på.
Direktør for planlegging, studier og internasjonalt samarbeid i Finansdepartementet, Mohammad al-Atassi, og direktør for finansiell ytelse ved departementet, Mohammad al-Bakour, møtte en delegasjon av sivilsamfunnsorganisasjoner fra Kongeriket Norge.
De to sidene diskuterte prioriteringene av støtten som trengs for å hjelpe den nye syriske administrasjonen i gjenoppbyggingsprosessen, og spørsmål knyttet til digitalisering av regjeringsarbeid, uttalte departementet på sin Telegram-kanal.
https://www.sana.sy/en/?p=346418&embed=true#?secret=My5a92XJTb#?secret=5Ia1y5AcI9
Artikkelen er hentet fra Steigan.no
