Derimot: Når myter i norsk politikk får leve: De tjener en politisk hensikt: Markedskreftene.

Derimot.no
Del denne artikkelen på din favoritt SOME(Sosiale Media)

derimot.no:

Av Odd Handegård.

Debatten om energikrisen i Norge og Europa står i stampe. Politikernes, direktørenes og redaktørenes forvrengninger gjentas kontinuerlig, og forslagene til løsninger kommer heller ikke av flekken. Stort sett er man nesten fristet til å gi opp. Uansett fakta, dominerer ekkokammerets myter i alle media: Energikrisen skyldes Putin, tørrår i Europa (og Norge), «lav» strømpris (maxpris) fører til sløseri av strøm, vi kan ikke endre avtaler med EU, for lite utbygd vindkraft i Norge og Europa, for liten kabelkapasitet mellom Nord- og Sør-Norge, osv. Men ingenting om realitetene: Det liberaliserte strømmarkedet, organiseringen av NordPool, overkapasiteten på kablene til Europa, ideologien i Statkraft og Statnett, underordningen under EUs «fire friheter» osv.

Tross direktørenes kompakte feilinformasjon på områdene foran, kommer det likevel stadig enkelte nye merkelige energipåstander. Putin skal nå (Aftenposten i går) ha iverksatt nye måter begrense gasstilførselen til Europa på: Russland har plutselig (på grensa til Finland) begynt å brenne den gassen som angivelig skulle gått til Europa. «Den enorme flammen viser hvordan Russland driver gasskrig mot Europa». Russland «trapper opp gasskrigen», «store volumer gass fakles ved Portovajaanlegget». «Slik prøver Putin å presse Europa i kne og vinne krigen i Ukraina». Hensikten kan være «politisk – å vise verden at Russland brenner gass» som «er klar for levering i Europa straks man gjenopptar vennlige politiske forbindelser». Og politisk redaktør i Aftenposten, Kjetil Alstadheim skrev et par dager tidligere at Putin «struper gasseksporten til EU for å legge press på de europeiske landene» (20. august). 

Det er sikkert tekniske årsaker til den aktuelle faklingen. Men ettersom Putin er ytterst upopulær i Norge, kan han brukes også når han ikke er skyldig. Realiteten er selvfølgelig at den russiske gassen til EU er blir boykottet av EU og USA som bl.a. tvang Tyskland til ikke å ta i bruk kabel 2 gjennom Østersjøen. Russisk utstyr er sendt til Canada for vedlikehold, men utstyret er ikke returnert. Russland er selvfølgelig interessert i høye gasspriser (i likhet med Norge), og i at Europa betaler gassimport med rubler, og ikke i dollar. Vestlige sanksjoner skulle skape økonomiske problemer i Russland – konsekvensen er trolig at Russland tjener på gass-sanksjonene. En utmerket kommentar i Nordlys i går.

Ellers: Den norske krafteksporten til EU skal stadig bidra til å dekke kraftunderskuddet i EU. Hvis Norge begrenser eksporten, truer direktørene (bl.a. Kjetil Lund (NVE) i KK i går) stadig med at EU vil sette inn «mottiltak som begrenser våre muligheter til import» om det skulle inntreffe «tørrår» i Norge. Problemstillingen er naturligvis meningsløs: Norges eksport av inntil 20 TWh fornybar kraft årlig betyr omtrent ingenting i EU. Det som betyr noe, er drøyt 1000 TWh gass, og nesten like mye olje. Regner med at EU skjønner dette, selv om norske direktører har problemer med kalkulatoren.

Og «tørrår» og litt lite nedbør av og til enkelte steder i Norge. Denne myten aksepteres av altfor mange: Nedbøren i Norge varierer som kjent fra år til år: Enkelte sjeldne år kommer det litt mindre nedbør enn vi bruker, men det norske kraftsystemet er organisert slik at lite nedbør enkelte år ikke vil få negative konsekvenser. Også i slike år er det alltid en god del kraft i de norske magasinene – de er aldri tomme. I tillegg har vi bygd en rekke flerårsmagasin som skal takle den norske kraftforsyningen i «tørrår» – som derfor i praksis kun er et teoretisk begrep.

Konklusjonene er som i mange tidligere innlegg: «Tørrår» oppstår kun når den norske eksporten er for høy, og når Norge bruker for mye kraft til tullete formål, som elektrifisering av sokkelen m.m.

Ps. «Debatten» tirsdag kveld ble litt rotete: Særlig var det – etter mitt syn – synd at adm.dir. i NHO ikke ble kommentert for sine påstander om at det er for mye penger blant folk flest. Det er naturligvis for mye penger blant de som årlig tjener mer enn 1 mill.

PS: NHO-sjef Ole Erik Almlid tjente i 2020 3,75 millioner kroner.

Innlegget er hentet fra Steigan.no

Forsidebilde: Arlington Research

1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.

Post Views: 10

Les artikkelen direkte på derimot.no

Auto Feeder
Author: Auto Feeder

Legg igjen en kommentar