Derimot: Når mobilen koster deg lappen og 10.000 kroner: Er Norge på villspor i jakten på trafikksikkerhet? – Derimot

derimot.no:

Av Terje Sørensen, samfunns(debattant)kranglefant

Bruken av håndholdt mobiltelefon bak rattet straffes i Norge med én av Europas høyeste bøter: 9.700 kroner og tre prikker – eller seks om du er fersk sjåfør. Dette fremstår kanskje som et ubetvilt gode i trafikksikkerhetens navn. Men hvor langt kan vi gå før reaksjonene mister kontakt med virkelighet og rettferdighet?

Konsensus om risiko – men ulik respons

Forskning viser at mobilbruk under kjøring svekker reaksjonsevnen, oppmerksomheten og dømmekraften. Her er det bred enighet. Men når vi ser på bøtesatsene i våre naboland og likesinnede land, begynner bildet å sprike.

I Sverige er boten 1.500 SEK. I Danmark: 1.500 DKK. I Tyskland: rundt 100 euro – ca. 1.200 kroner. Selv Storbritannia, som har 6 prikker og skjerpet kontroll, har «bare» en bot på ca. 2.700 kroner. Så hvorfor pisker Norge med nesten fire ganger høyere økonomisk reaksjon enn Tyskland?

Straff som pedagogikk – eller som symbolpolitikk?

Tilhengerne av de norske bøtene peker på signaleffekten: at en høy bot skremmer og lærer. Men erfaringen fra Finland viser noe annet: Der brukes dagbøter – og systemet er like mye rettet mot rettferdighet som avskrekking. En direktør som fikler med mobilen får kanskje 30.000 kroner i bot, mens en student slipper unna med 500. Begge får likt «signal», men ulik belastning.

I Norge er reaksjonen lik for alle – og rammer lavtlønte og unge uforholdsmessig hardt. Er det virkelig pedagogikk, eller bare billig symbolpolitikk?

Hva med førerkortet?

I Tyskland kan du miste førerkortet om mobilbruken fører til alvorlig uaktsomhet. I Norge: ikke nødvendigvis. Reglene virker samtidig både stive og tilfeldige – 9.700 kroner for å holde mobilen et par sekunder i et lyskryss? Det gir kanskje god statistikk, men skaper ikke nødvendigvis respekt for loven. Tvert imot kan det svekke rettsfølelsen.

Kan vi tenke nytt – og mer rettferdig?

Det er mulig å slå ring om trafikksikkerheten uten å bruke slegge der en hammer holder. Norge bør vurdere:

  • Innføring av differensierte bøter etter finsk modell
  • Mer fokus på opplæring og teknologisk støtte (f.eks. automatisk blokkering av mobil i bil)
  • Et system der intensjon og situasjon vurderes tydeligere

Trafikksikkerhet skal handle om liv og helse – ikke statlig inntjening eller moralistisk fordømmelse. Det er på tide å se nøkternt på tallene, erfaringene og konsekvensene. Kanskje Norge ikke trenger å være best i klassen – men mest rettferdig.

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...

Legg igjen en kommentar