Derimot: Når man er en beskyttet gruppe: «Trans»-aktivister identifiserer seg som ofre, men oppfører seg som bøller!
derimot.no:
Av Jennifer Roback Morse
Er «trans» mennesker virkelig hjelpeløse underdogs i Vesten i dag? I denne tidsalderen med politisk produserte ofre, er oppgaven med å skille de virkelig svake fra de falske svake en heltidsjobb. Jeg påstår at dette er de avslørende tegnene på ekte makt. En gruppe er virkelig mektig hvis:
- De er alltid beskyttet, uansett hvor store forbrytelser de har begått.
- Ofrene deres blir rutinemessig ignorert eller avvist som uviktige.
- Kritikerne deres utsettes for latterliggjøring eller til og med vold.
Det såkalte «trans-samfunnet» er virkelig mektig på akkurat disse måtene. «Transsamfunnet» er konsekvent beskyttet, uansett hvor store forbrytelser de har utført. Ofrene deres blir systematisk ignorert. Og å banke opp kritikerne deres, metaforisk og bokstavelig talt, er juridisk og sosialt beskyttet.
For det første: hvorfor setter jeg begrepet «transsamfunn» i anførselstegn? To grunner;
- «Trans» mennesker er ikke et «samfunn» i noen meningsfull betydning av ordet.
- Og selve begrepet «trans» er et oppfunnet ideologisk begrep som får en rekke betydninger avhengig av omstendighetene. Dr. Erin Brewer forklarer i denne 20-minutters videoen. Jeg nevner det nå i forbifarten, så du vet at jeg ikke aksepterer deres politiserte selvidentifisering.
En massemorder blir transformert til offeret
Så tilbake til våre tre kriterier. Den nylige masseskytingen på en kristen skole i Nashville illustrerer det første poenget. Drapsmannen var en kvinne som kalte seg en mann. Media-Entertainment-komplekset har forvandlet denne massemorderen til offeret. NBC News kastet ikke bort tid på å gjøre hendelsen til en ikke-så-subtil historie om «anti-trans»-lover som nylig ble vedtatt i Tennessee. Den tidligere store artisten Madonna skal senere i år til Nashville for å holde en veldedighetskonsert for «trans-rettigheter».
Vær forresten oppmerksom på at jeg gjør et poeng av å ikke nevne drapsmannens navn. Et ønske om berømmelse og oppmerksomhet er et av motivene for massedrap. Jeg vil heller navngi ofrene: tre 9-åringer, Evelyn Dieckhaus, William Kinney og Hallie Scruggs. Og de tre voksne: Mike Hill var den 61 år gamle vaktmesteren ved skolen. Han var forresten en farget person, og etterlot seg syv barn og 14 barnebarn. Katherine Koonce, 60, var leder for Covenant School. Og den 61 år gamle Cynthia Peak var lærervikar på skolen den skjebnesvangre dagen. Den aldrende sangerinnen Madonna, som navngir seg etter Jesus mor kunne ikke påkoste selv ett eneste ord for noen av ofrene.
Ofrene for dette spesielle massemordet er ikke de eneste ofrene for «transsamfunnet» som systematisk blir ignorert. Kvinnelige idrettsutøvere er også ofre for denne ideologien. Mannlige middelmådige idrettsutøvere som taper i rettferdige konkurranser mot andre menn, og som deretter later om at de er «trans», frarøver skamløst kvinner seire, priser, anerkjennelse og utmerkelser som burde være deres.
Den seksuelle revolusjonens rambukk
Ikke bare ignorerer samfunnets eliter lidelsene til ofrene for «transsamfunnet». Kritikk er ikke tillatt. Kritikere av transagendaen kan bli truet eller til og med voldelig overfalt helt ustraffet.
Riley Gaines er en 12 ganger vinnende «all-amerikansk» kvinnelig college-svømmer. Hun har snakket ut om det urettferdige ved å konkurrere mot en middelmådig mannlig svømmer og holdt nylig en tale ved San Francisco State University. Studentprotesten mot henne kom ut av kontroll. Hun ble fysisk overfalt, og måtte til slutt barrikadere seg i et rom i tre timer for beskyttelse mot mobben som stod utenfor. I telefonsamtale med mannen sin mens dette vedvarte fortalte hun ham at «hun ble slått flere ganger av en mann i kjole.»
Svaret fra Eliten? Universitetets visepresident for studentsaker og registreringsledelse sa at skolen er «stolt» av studentene som «deltok fredelig.» Bay Area NBC News-tilknyttet tv-stasjon ga denne «oppklarende» vrien: «Gaines hevder hun ble overfalt og fysisk truffet av demonstranter da hun forsøkte å forlate bygningen. Både Gaines og Xpress la ut videoer som viser at hun ble eskortert av politiet til et annet rom. Videoene viser høylytte folkemengder, men viser ikke spesifikt at hun blir truffet av noen.» Jeg kursiverte de løgnaktige ordene. Artikkelen viser et kort klipp av en video.
Derimot viste britiske Daily Mail flere videoer, tatt i øyeblikkets hete, som tydelig viser at Riley Gaines ikke overdrev folkemengdens vold. Jeg lurer på hvordan redaktørene ved NBC samt visepresidenten for studentsaker ved universitetet ville ha taklet det under den slags press den tankeløse transaktivistmobben utøvde den kvelden?
Dette bringer meg til det siste eksemplet: Mr. Chris Elston også kjent som «Billboard Chris», som bærer en tavle med slagord for å stimulere til samtaler om trans-ideologien. Transaktivister angrep nylig Chris Elston på et arrangement, mens Vancouver Police Department stod og så på, og gjorde ingenting for å hindre voldsutøvelsen. (Denne korte videoen har det vulgære språket som ble «pipet ut» av opptaket på stedet.) The New York Post ga en grundig beskrivelse av hendelsen. (Videoen deres inneholder det vulgære språket som ble slettet i forrige video.)
Denne samtalen Chris hadde med en advokat på YouTube viser tydelig at politiet finner på unnskyldninger for deres passivitet. Chris Elston oppfordrer Vancouver Police Department til å avskjedige de mest ekstremt partiske av politibetjentene. Bare tiden vil vise om dette vil skje. Poenget er: transaktivistene trodde helt riktig at de kan slippe unna med å skrike uanstendigheter centimeter fra en annen persons ansikt og å ty til vold.
Som om ikke dette var nok, ønsker «trans»-tilhengere nå å forby kritikk. En foreslått Ontario-lov er en «boblelov» på steroider, (forbud mot å være nærmer enn ett gitt antall meter en adresse/ personer, noe lignende som kontaktforbud i Norge) men som skal gjelde omkringliggende dragshow i stedet for abortklinikker. Loven foreslår å kriminalisere protester og «støtende bemerkninger» innenfor en 100 meter lang «sikkerhetssone», et område på størrelse med en fotballbane rundt dragshow.
Vi kan se hvem som virkelig er mektig i samfunnet ved å identifisere hvem som er immun mot kritikk og hvem som kan angripe andre ustraffet. Selvidentifiserte transpersoner er den seksuelle revolusjonens rambukk. Deres ideologiske funksjon er å eliminere den tokjønnede naturen til menneskekroppen fra lov og samfunn. Transpersoner kan ikke gjøre noe galt, for de har makten.
Uansett forbrytelser de begår, uansett hvor grufulle de er, de kan tolereres. Ikke la dem bløffe deg, eller tro at det dreier seg om smerten til forvirrede tenåringer. «Trans»-mennesker er ikke forsvarsløse ofre i dag.
Oversatt av redaksjonen i Derimot.no. Linker i originalartikkelen.
Jennifer Roback Morse, Ph.D. er grunnlegger og president for Ruth Institute.
Originalartikkel: ‘Trans’ Activists Identify as Victims, But Act Like Bullies
