Derimot: Når krisen nå kommer for fullt i Tyskland. Da begynner en å leke med gamle effekter og gammelt tankegods. – Derimot
derimot.no:
Ledende tysk avis vil «sterk styring», uten plagsomme organisasjoner.
Hørt det før — i Tyskland?
Frankfurter Allgemeine Zeitung, FAZ, blir regna med blant de ledende mediene i det tyskspråklige området i Europa (rundt 100 millioner). Den regnes som en konservativ sentrumsavis, næringslivsvennlig. 95 prosent av journalistene der sa i 2019 at avisa er konservativ, «men jeg er det ikke».
Det er viktig å få med seg hva sentrale aktører mener om utviklinga i Tyskland. Som hva de mener er problemene, og hva løsningene er. Tyskland har store problemer med tilgang på energi, de har store ambisjoner med det grønne skiftet og nå har de valgt å ha enda større ambisjoner med det nye planlagte militærapparatet sitt.
Hva velger Tyskland, og hvilke konsekvenser får det for resten av Europa? I landet som var årsak til to verdenskriger — hvilken rolle får Tyskland i den tredje verdenskrigen?
24.03.2025 skreiv en fra lederskribentgruppa i FAZ, Gerald Braunberger, en kommentar som han gjerne så ble spredd til flere. Det mest interessante er han at beklaga seg, oversatt til norsk, for «bremseklossene» i tysk politikk, interesse- og fordelingsorganisasjoner som blander seg inn i det politiske beslutningssystemet og forstyrrer det. Og gjør påståtte nødvendige djuptgripende endringer vanskelig og kanskje umulig. Som «avgjørende avregulering og avbyråkratisering».
Sånne krav har vel Tyskland hørt og praktisert tidligere?
Ove Bengt Berg
Red. Politikus
Gerald Braunberger: Faren for tilbakegang
Langsiktig stabilitet i en stat favoriserer danninga av interessegrupper og fordelingskoalisjoner som lammer det økonomiske livet. Derfor lider Forbundsrepublikken Tyskland, som snart er 76 år gammel, mye mer av tilstivna former enn Ludwig Erhards unge forbundsrepublikk. Et aldrende samfunn med en tendens til risikoaversjon og forsvar av status gjør det enda vanskeligere å gjennomføre djuptgripende endringer.
Braunberger frykter at den påtenkte regjeringskoalisjonen av konservative CDU/CSU og SPD, partier som har oppslutning mest blant eldre velgere, ikke vil gå inn for «en offensiv modernisering av landet og økonomien». For:
Dette landet trenger imidlertid raskt en politisk plan som driver fram en omfattende modernisering. Og ikke langtekkelige forhandlinger som prioriterer å tilfredsstille interessegrupper. Tysk industri har krympet ikke bare den siste tida, men fra 2019.
De økonomiske rammebetingelsene er mye vanskeligere i dag enn de var for seks år sia. Det nytter ikke å pøse penger inn i infrastruktur- og klimaprosjekter hvis det ikke samtidig skjer en avgjørende avregulering og avbyråkratisering.
De endringene som er på gang i verden, følges av utfordringer som vi ikke har sett på flere tiår. Hvis du ser på fortida, vil du se hvordan selv land som en gang var svært framgangsrike, må kjempe hardt igjen og igjen for å unngå å sakke akterut.
Braunberger mener vel egentlig at demokratiet har kommet for langt med alle interesseorganisasjonenes mulige «vetopunkter». Nå må det handles. Tida for «polsk riksdag» er over, sier vel lederskribenten. Dette er politisk språk som minner om tidligere tyske forhold. Det er nok uttrykk for at lederskribenten ser at Tyskland står overfor en reell krise som neppe EU-presidenten skjønner. Men har han løsningene?
Også i USA føler noen at det er behov for å ordne opp. Det mener nok både FAZ og alle innflytelsesrike i Europa er fullstendig uakseptabelt. Men ikke for Tyskland?
Oversatt av Politikus.
Forsidebilde: KI-generert
