Derimot: Når først nedgangen kommer sprer den seg i hele samfunnet. I USA er Hollywood i forfall.
derimot.no:
Tap av amerikansk kulturmakt. «Enden på Hollywood slik vi kjenner det»
Kanskje ser vi End of Hollywood slik vi kjenner det. ALLE Hollywood-gigantene går tom for profitt. Til og med Disney er nede. Kinobilletter går ned. TV er døende. Streamingunderholdning avtar også. Og nå streiker Hollywood-skuespillere og manusforfattere – og krever mer ut av en krympende kake. New York Times (NYT) melder om dette .
Men mens de peker på disse åpenbare problemene, hopper NYT over de dypere problemene i Hollywood.
Store Hollywood-produksjoner er skuffende – ikke bare profittmessig, men også innholdsmessig. Jeg har følt irrelevansen til Hollywood-produksjoner i lang tid. Hvem bryr seg om nok en superheltfilm?Hvem bryr seg om en annen Disney-film som er en klone av den forrige?
Selv for 25 år siden, da jeg noen ganger så en Disney-produksjon, mistet jeg allerede interessen fordi det ikke lenger var noen originalitet igjen i Disney-produksjoner. De første par Terminator-filmene med Schwarzenegger var kreative. Men da jeg så den siste Terminator-filmen var den helt klart dyr å lage, men uendelig kjedelig. Jeg likte virkelig alle Star Wars-filmene, alle 6 av dem. Det er fordi George Lucas hadde en idé med Star Wars. Det var morsomt, men George Lucas hadde også en historie å fortelle – en historie om personer, en historie om imperium, ondskap, bedrag, verdens magi, fall og forløsning. Men merk igjen at George Lucas den gang var i stand til å lage den første Star Wars-filmen selv om den gikk mot den rådende strømmen i Hollywood på den tiden. Det er nok ikke lenger mulig. Nei, Jeg vil ikke se plastfilmer med Star Wars-temaet laget av Disney. Bare ikke bryr deg.
Når så vi sist noe episk fra Hollywood som Godfather eller Apocalypse nå? Eller den brutale humoren til Pulp Fiction?
Filmer som var vågale, visuelt fascinerende (vakre eller grufulle), erotisk spennende eller emosjonelle i sitt tema. Ingen vet lenger. Men jeg er ikke typisk. Jeg har ingen TV og ingen streaming-underholdningstjeneste. Men bare man ser på den kjedelige repetisjonen til filmtitlene i mer enn et tiår, er det klart at kvaliteten og relevansen til Hollywood har smeltet.
Det dype tapet av kvalitet, originalitet, mot og brodd i Hollywood har utviklet seg samtidig med Hollywoods «woke-isme». Hollywood og Disney sto begge for «våkne-isme»wokw-isme». Woke-ismen handler så mye om «korrekthet» at ingen kan gjøre noe personlig, noe med en brodd, eller den minste risiko for irritasjon eller provokasjon. Hollywood kan ikke lenger ha en macho-mannlig helt med en stor pistol som sier «Make my day!». Men woke-ismen utenfor Hollywood går ned nå, ikke bare i USA, men også blant flertallet eller verdensbefolkningen som bor i ikke-vest. Hva med milliarder av publikum i Kina og India? Hollywood kan glemme dem også. Bra. Andre land kan begynne å bry seg mer om sine egne kulturproduksjoner.
Og med skuespillere og manusforfattere som kjemper mot AI, vil de til og med blokkere kreativiteten og kostnadsreduksjonsmulighetene som AI kan tilføre Hollywood.
Vil Apple og Amazon kjøpe Hollywood-selskapene når de er tilstrekkelig billige, slik NYT foreslår? Kanskje. Men det vil ikke redde Hollywood-produksjonene hvis de er irrelevante. Eller enda verre: Hvis Hollywood i seg selv har blitt irrelevant. Kanskje andre leverandører av kulturelt innhold (som for eksempel Apple og Amazon) rett og slett vil hoppe over Hollywood og finne andre kilder til kulturproduksjon der det produseres mer interessant innhold. Å lage billigere, men mer variert innhold og distribuere det (med AI!) til et mye mer mangfoldig publikum, der hver enkelt kan få noe mye mer tiltalende for personlige preferanser.
Interessant nok rammer den amerikanske krisen innen kulturproduksjon ikke bare Hollywood. Andre en gang «evige» ikoner av amerikansk kultur er også i store problemer.
Burger King endret logoen deres i forsøk på å stoppe nedgangen i salget deres.
Og McDonald’s er også i trøbbel. USA mistet kulturell attraktivitet med den andre Gulf-krigen. Basert på løgner og som ender opp med en ydmykende retrett. Hollywood kunne ikke lenger på en troverdig måte presentere et kosmetisk bilde av USA som «rent en kraft for det gode».
Og der USAs nederlag i Vietnam skapte en amerikansk kulturell vekkelse på grunn av kulturprodusenter i Hollywood som den gang hadde mot og evne til også å reflektere moralsk kritisk over USAs rolle i verden, dette er ikke USAs tilstand eller Hollywood i dag. Afghanistan var nok et slag for USAs kulturelle attraktivitet. Kina, India, Russland, Türkiye, Midtøsten (inkl. Saudi-Arabia finans) streber etter å bygge sine egne kulturelle produksjoner med sin egen kultur i sentrum. Latin-Amerika har også sine egne kulturelle produksjoner. Amerikanske forbrukermerker faller også i unåde i Kina. USAs hegemoni nærmer seg slutten – også kulturelt. I stedet kan vi se den flerkulturelle verden trives.
Og vi har ennå ikke engang sett konsekvensene av Ukrainas nederlag på attraktiviteten til amerikansk kultur. USA har lovet å «stå med Ukraina så lenge det tar». Vel, det vil bare ta noen måneder til før vi begynner å se slutten på Ukraina slik det ble opprettet da Sovjetunionen ble oppløst. USAs sviktende evne til å «stå med Ukraina» vil absolutt være et stort krasj for troverdigheten til amerikansk kultur og myk makt også.
Karsten Riise er siviløkonom (Econ) fra Copenhagen Business School og har en universitetsgrad i spansk kultur og språk fra Københavns Universitet. Han er tidligere Senior Vice President Chief Financial Officer (CFO) i Mercedes-Benz i Danmark og Sverige.
Han er en jevnlig bidragsyter til Global Research.r