Derimot: Når en lever i fortiden: Biden: «Putin taper Irak-krigen!»
derimot.no:
USA holdt Midtøsten destabilisert for det militær-industrielle kompleksets profitt.
Av Kevork Almassian og Steven Sahiounie.
Del 1. Midtøsten går inn i en ny æra, som har sett USA på sidelinjen mens Kina og Saudi-Arabia inntar nye lederposisjoner. Borte er tiden da en Midtøsten-monark fulgte ordre fra det Hvite Hus. Ny politikk for uavhengighet og diplomati har ført nye veier til fred og velstand i regionen.
Steven Sahiounie fra MidEastDiscourse har intervjuet Kevork Almassian, en syrisk politisk kommentator og grunnlegger av Syriana Analysis.
Steven Sahiounie (SS): Kronprins Mohammed bin Salman av Saudi-Arabia har tatt en vending mot øst. Han har normalisert forholdet til Iran, som ble meglet frem av Kina. USA ble overrasket av det kinesiske diplomatiet. Har USA blitt satt på sidelinjen i Midtøsten?
Kevork Almassian (KA): USAs politikk i Midtøsten er basert på tre pilarer: For det første Carter-doktrinen som lar Washington bruke militærmakt om nødvendig, for å forsvare sine nasjonale interesser i Persiabukta. For det andre, sikkerheten til Israel. For det tredje, splitt og hersk-strategien mellom arabiske land. Denne utenriks- og sikkerhetspolitikken har holdt Midtøsten destabilisert i flere tiår for USAs økonomiske interesser, og Israels sikkerhetsinteresser. Imidlertid er USAs stilling i 2023 forskjellig fra epoken som fulgte Sovjetunionen, da USA dukket opp som en absolutt hegemonisk makt.
I 2023 må USA være forsiktig på grunn av fremveksten av rivaler på den internasjonale scenen som er villige til å utfordre det amerikanske hegemoniet. Derfor måtte USA trekke seg ut av Afghanistan for å fokusere på maktkampen med Russland i den eurasiske regionen, og med Kina i fjerne Østen.
Dette politiske skiftet åpnet muligheten for Kina til å presentere seg som en fredsmegler i Midtøsten. Derfor vil Beijings rolle i avtalen mellom tidligere fiender som Iran og Saudi-Arabia, ha positiv virkning i regionen der USA med vilje destabiliserte den, fordi kriger er lønnsomme for det militærindustrielle komplekset. Følgelig tror jeg at USA har blitt satt på sidelinjen fra denne viktige avtalen, men det betyr ikke at Washington har mistet grepet over regionen ennå.
SS: Saudi-Arabia og Iran har begynt et nytt kapittel i fredelig sameksistens. Hvordan vil dette nye forholdet påvirke de ulike kriseområdene i Midtøsten, som: Syria, Libanon, Jemen og Libya?
KA: Winston Churchill sa en gang berømt om ønskeligheten av dialog fremfor ødeleggelse i forholdet mellom stater; «ordkrig er bedre enn storkrig». Dette sitatet passer perfekt på maktkampen mellom Saudi-Arabia og Iran i regionen, der verken Riyadh eller Teheran kan eliminere den andre siden. Og siden diplomati er fortsettelsen av krig med andre midler, har den Kina-meglede avtalen allerede en positiv virkning på urolige områder i regionen. For eksempel er den krigen i Jemen stanset og forhandlingene om fred er gjenopptatt, Syria vendte tilbake til Den arabiske liga, og forhandlinger pågår for en politisk løsning på krigen som tok livet av over en halv million mennesker, og libanesiske partier er i dialog for å endelig velge en president.
SS: Kronprins Mohammed bin Salman har ikke bøyd seg for press fra USAs president Biden om å pumpe opp mer olje for å redusere globale oljepriser. Etter din mening, hva vil være USAs svar på Saudi-Arabias nye utenrikspolitikk som nå er uavhengig av amerikansk tvang?
KA: Saudi-Arabias tilnærming til USA under Mohammed bin Salman (MBS) styre, er forskjellig fra hans forgjengere. MBS er mer som en Trump fra Arabia som sier til amerikanerne: landet mitt kommer først! Og det innebærer et par ting: For det første er Saudi-Arabia villig til å utnytte sin enorme økonomiske styrke for å bruke sin makt på regionen og i utlandet gjennom myke midler.
