Derimot: Når en ikke forstår problemet. Tiltakene blir lite hensiktsmessige. – Derimot
derimot.no:
Som de våkne leserne av derimot.no har forstått bruker redaksjonen KI mer aktivt og vi utprøver ulike bruksområder av verktøyet, ikke minst bilde-genereringen. Denne gangen har vi bedt KI om å laget et sammendrag ev en artikkel som er skrevet av Andrei Martyanov. Artikkelen kan leses i sin helhet her.
Det vi har bedt KI er en oppsummering av artikkelen. Det vi mister på denne måten er Martyanov «språklige krydder», som alltid forfriskende etter min mening, men vi får lettere tilgang til poengene hans som er svært viktig og nødvendig for å forstå alle sider ved Ukraina-konflikten som han omtaler. Under følger KI-sammendraget av artikkelen som jeg mener innholdsmessig er korrekt gjengitt.
Jeg må få føye til at det som sies om sanksjonspolitikken fra Nato-vesten oppfatter jeg som et svært viktig poeng. Russland regner med disse som permanente og det bestemmer landets økonomiske politikk fremover. De fungerer derfor ikke lenger som et politisk maktmiddel. Lavrov uttalte i et intervju nylig med et større USA-medium at han håpet sanksjonene ville fortsette (slik jeg oppfattet han) fordi disse førte til stimulering av russisk innenlands produksjon som er i ferd med å erstatte den tapte importen fra vest. Å lokke med sanksjons-lette er derfor ingen gulrot, slik mange tror i vest. Det er greit å være klar over når en skal vurdere det som skjer.
Knut Lindtner
Redaktør
Kritikk av The American Conservative og Andrew Day
Forfatteren retter kraftig kritikk mot en artikkel publisert i The American Conservative, skrevet av Andrew Day, som forsøker å fremstille Donald Trumps Russland-politikk som strategisk og vellykket.
Hovedkritikk
1. Urealistisk fremstilling av Trump som strateg
- Trumps tilnærming til Russland og krigen i Ukraina omtales som overfladisk og uten substans.
- Å fremstille Trumps diplomatiske manøvrer som veloverveide «gulrøtter og stokker» er ifølge forfatteren absurd og avslører mangel på grunnleggende forståelse for geopolitikk og historie.
2. Illusjonen om sanksjonslette
- Andrew Day hevder at Russland ønsker sanksjonslette og at Trump kan bruke dette som et pressmiddel.
- Dette avvises kontant: Kreml har uttalt at sanksjonene er permanente og en del av en langsiktig strategi for å svekke Russland. Putin selv har sagt at de ikke forventer noen lettelser.
- Derfor er det urealistisk å tro at Russland ville la seg lokke av slike løfter.
3. Feilslått forståelse av diplomati
- Å gjenopprette diplomatisk kontakt er ikke en «gulrot», men en nødvendighet mellom to atommakter.
- Trumps fokus på diplomati er ikke et uttrykk for styrke, men snarere en refleksjon av:
- USAs svekkede militære og industrielle kapasitet.
- Tapet av overtaket i våpenkappløpet.
- En desperat situasjon i Ukraina for Vesten.
Russlands faktiske posisjon
1. Strategisk initiativ
- Russland har, ifølge uttalelser fra Putin, initiativet på slagmarken.
- Russland ser ikke behov for å forhandle fra en svak posisjon og tror på militær seier.
2. Realisme og kynisme
- Russland forstår USAs svakhet og vet langt mer om Vesten enn motsatt.
- Det er derfor urealistisk å tro at Russland vil la seg manipulere av Trumps politiske teater.
Konklusjon
- Artikkelen i The American Conservative undervurderer Russlands posisjon og overvurderer Trumps evner.
- Forestillingen om at USA kan diktere fredsbetingelser er forfeilet.
- I realiteten står USA, og særlig Trump-administrasjonen, overfor et historisk tap i Ukraina.
