Derimot: Monopolisering av såkornbruk i Afrika. Svekker småbøndene, men til fordel for de store landbruks-selskapene. – Derimot
derimot.no:
Krigen mot verdens bønder: Verdensbanken med såkorn-kolonialisme i Afrika.
Av Colin Todhunter.
I Kenya ble det vedtatt en lov i 2012 som forbyr bøndenes rett til å lagre, dele, bytte eller selge uregistrerte frø. Bønder kan risikere opptil to års fengsel og en bot på opptil 1 million kenyanske shilling, tilsvarer nesten fire års lønn for en bonde. Men i 2022 startet kenyanske småbønder en rettssak mot regjeringen, som ba om reform av såkorn- og frøloven fra 2012 for å avkriminalisere dette. Det var en høring om dette 24 juli 2024.
Agro-økolog og miljøforkjemper Claire Nasike Akello, sier at deling og salg av urfolks såkorn er en straffbar handling i Kenya. Faktisk ødelegger Kenyas lov om frø- og plantevariasjon selvforsyningen blant småbønder, som bruker urfolkets såkorn og frø til å dyrke mat. Hun skriver på nettsiden sin og sier at lovgivningen skaper en avhengighet av multinasjonale selskaper, for småbønder og for frø, og dermed gir makten til disse selskapene, som fortsetter å stjele biologiske ressurser fra lokalsamfunn med en profittdrevet tankegang.
Det er i realiteten: «Et grep for å fattiggjøre småbønder og stenge dem ute fra jordbruk».
Gates, Rockefeller og de store agroselskapene.
Initiativet Alliance for a Green Revolution in Africa (AGRA), finansiert av Gates og Rockefeller Foundations, har grepet direkte inn i utformingen av afrikanske regjeringers landbrukspolitikk om såkorn, frø og jord, og åpnet opp afrikanske markeder for amerikansk landbruksvirksomhet.
Rundt 80 % av Afrikas såkorn og frø-forsyning kommer fra millioner av småbønder som resirkulerer og utveksler frø fra år til år. Men AGRA støtter innføringen av kjemisk avhengige kunstige frø, noe som gjør det mulig for noen få store selskaper å kontrollere forskning på såkorn og frø, og utvikling, produksjon og distribusjon.
Siden 1990-tallet har det vært revisjoner av nasjonale såkorn- og frø lover, sponset av USAID og G8 sammen med Gates og andre, og åpnet døren for multinasjonale selskaper i frøproduksjonen.
Reguleringer og lover om «frø-sertifisering» blir ofte gjort av myndighetene på vegne av industrien som er utformet for å utrydde tradisjonelle frø, ved å kun tillate «stabile», «uniforme» og «nye» frø på markedet som betyr selskapenes frø. Dette er de eneste frøene som er tillatt: registrerte og sertifiserte. Det er en kynisk måte å utrydde urfolks jordbruk på oppdrag fra agroselskapene.
Tusenvis av frøvarianter har gått tapt, og frø fra agroselskapene har i økende grad dominert jordbruket, ettersom bønder har blitt forhindret fra å fritt forbedre og dele sine tradisjonelle frø. De privatiserer Kenyas bønders felles arv. Det er en privatisering og tilegnelse av bøndenes kunnskap i generasjoner om sine frø. Såkorn og frø blir genmodifisert, og stjålet av agroselskaper som deretter krever eierskapet.
Frø har vært sentralt i jordbruket i 10 000 år. Frø har blitt overlevert fra generasjon til generasjon. Bønder har vært voktere av såkorn og frø, kunnskapen om dem og jorden. Selskapenes kontroll over frøene er også et angrep på overlevelsen til lokalsamfunn og deres tradisjoner. Frø er integrert i identiteten til folket, fordi i landlige samfunn har folks liv vært knyttet til planting, høsting, frø, jord og årstidene i tusenvis av år.
Privatisering av såkorn og frø er et globalt problem. I Costa Rica, for eksempel, gikk kampen for å gjøre om restriksjoner på frø tapt med undertegningen av en frihandelsavtale med USA, som tilsidesatte landets lover om biologisk mangfold.
Lover om såkorn og frø i Brasil skapte et eierskap for agroselskapene for frø, som effektivt marginaliserte alle urfolks frø som var lokalt tilpasset over generasjoner. Dette hindrer bøndene i å bruke eller avle sine egne frø. Det vi ser er agroselskapenes overtagelse av kunnskap og frø, som undergraver bøndenes tradisjonelle nedarvede kunnskaper om jordbruk, og øker bøndenes avhengighet av agroselskapene.
Slik avskaffelse av tradisjonelt landbruk og avhengighet av agroselskaper, selges av Gates og landbruksnæringen som at det møter behovene til moderne matproduksjon. Det det egentlig betyr er et system tilpasset for å møte kravene til global jordbruks-kapital, institusjonelle investorer som BlackRock og selskapenes kontroll over internasjonale markeder og forsyningskjeder.
I mellomtiden prøver disse egeninteressene å fremstille Afrika som et kontinent som trenger «intervensjon» i landbruket.
Det avleder oppmerksomheten fra den politiske økonomien innen mat og landbruk, ikke minst hvordan utspekulerte gjeldsfeller og rovdyr-utlånspraksis førte til at afrikanske nasjoner bukket under for «strukturelle tilpasningsprogrammer», og gjorde at kontinentet gikk fra å være en nettomateksportør til en nettomatimportør, noe som undergraver urfolks matproduksjon, og med det fører til matsikkerhet for bøndene, og matsuverenitet for selskapene.
Prof. Walden Bello og John Feffer hevder at i denne forbindelse er Verdensbanken, IMF og Verdens handelsorganisasjon (WTO) skyldige i å ødelegge afrikansk landbruk. Nyliberal sjokkterapi ga fattige afrikanske bønder matusikkerhet, og regjeringer avhengige av uforutsigbar bistand.
Bello og Feffer hevder at de sosiale konsekvensene av «landbruksdumping» var forutsigbare:
Antallet afrikanere som lever på mindre enn en dollar om dagen mer enn doblet seg til 313 millioner mennesker mellom 1981 og 2001 – eller 46 % av hele kontinentet. Den «strukturelle tilpasningen» førte til fattigdom, og svekket alvorlig kontinentets matproduksjon som førte til avhengighet av importert mat, det er vanskelig å benekte». Nå vil AGRA redde dagen. Men det vi har sett så langt med det initiativet er det bare mer av det samme: I følge Institute for Agriculture and Trade Policy svikter AGRA Afrikas bønder.
Verdensbanken og nykolonismens såkorn og frø.
FNs FAO (Food and Agriculture Organization) anslår at globalt er det kun 20 kultiverte plantearter som står for 90 % av all plantebasert mat som konsumeres av mennesker. I tillegg til at denne snevre genetiske basen setter global matsikkerhet i alvorlig fare, sier Graham Gordon, leder for politikk ved det katolske byrået for oversjøisk utvikling (CAFOD), også at småskala landbruk er sentralt for å redusere ekstrem fattigdom, siden 80 prosent av mennesker som lever under den globale fattigdomsgrensen er på landsbygda, og de aller fleste av disse er avhengige av jordbruk for å kunne leve.
Bønder har dyrket avlinger og valgt frø fra plantene som vokser best på åkrene deres i tusenvis av år. Gordon sier at dette «bøndenes frø-system», har bidratt til et næringsrikt og mangfoldig kosthold. Imidlertid eksisterer bøndenes frø ved siden av kommersielle kunstige frø. Hybridfrø som er utviklet av store agroselskaper for kommersielle formål, er avhengige av kunstgjødsel og kjemikalier og er, som allerede nevnt, beskyttet gjennom patenter, støttet av en lovgivning om sertifisering av frø.
Faktisk beskriver CAFODs 2023-rapport Sowing the Seeds of Poverty: «How the World Bank Harms Poor Farmer», hvordan bøndenes frø-system systematisk blir undergravd av maktkonsentrasjonen av store agroselskaper,og fremmer den industrielle landbruksmodellen. Gordon sier at markedene for frø er svært konsentrerte, med Bayer, Corteva, BASF og ChemChina/Syngenta, som kontrollerer mer enn 50 prosent av det globale kommersielle markedet for frø. De samme fire selskapene kontrollerer også mer enn 60 prosent av det globale salget av kjemikalier for landbruk.
Gordon sier at ved å bruke monopolene sine konsentrerer disse selskapene seg om å produsere frø for avlinger med store markeder – hovedsakelig mais, hvete, soya og ris. Dette har ødeleggende konsekvenser for mangfoldet. Av de mer enn 6000 spiselige planteartene som vi har dyrket gjennom århundrer, står nå bare ni arter for mer enn 65 prosent av all planteproduksjon. Dette har ført til økte priser, og har betydelig redusert bøndenes valgmuligheter».
CAFOD fant at Verdensbanken fremmer interessene til globale agroselskaper og intensivert industrielt landbruk, ved å knytte subsidier til bønder som kjøper hybridfrø og tilsvarende kjemisk gjødsel, og krav om implementering av sertifiseringer for frø begrenser småbønders evne til å lagre, dele og selge såkorn og frø.
Løsningen er å flytte finansieringen bort fra industrielt landbruk og forlate forestillinger om en grønn revolusjon for Afrika, og prioritere småbønder, agroøkologi og offentlige investeringer i bøndenes såkorn og frø for å forbedre ernæringen, øke matmangfoldet, og styrke bygdesamfunn og lokale økonomier.
Fra Kolozeg, publisert 13 juli 2024.
Oversatt fra engelsk og noe forkortet av Northern Light. Linker i orginalartikkelen.
Todhunter spesialiser seg på mat og landbruk, og er forsker ved Centre for Research on Globalization i Montreal, og er forfatter av bøker om emnet.
Orginalartikkel: War On Farmers: World Bank Sowing Seed-Colonialism In Africa – Colin Todhunter.
Forsidebilde: KI-generert
