Derimot: Militarisering av «den nærmeste øykjeden». Forbereder Japan seg på en krig med Kina i 2025?

Både Tyskland og USA utvider det militære samarbeidet med Japan.

NATO utvider samarbeidet med Japan på en bred front – i en tid da Tokyo er engasjert i den største våpenoppbyggingen siden 1945. USA ruster opp hele Kinas nærmeste øykjede for krig.

Av redaksjonen

03 FEB 2023 TOKYO/WASHINGTON/BERLIN (Egen rapport German Foreign Policy)

NATO vil systematisk utvide sitt samarbeid med Japan, og samarbeide tettere enn noen gang før med det østasiatiske landets tradisjonelle væpnede styrker innen cyberforsvar og ytre rom. Verden har nådd «et historisk vendepunkt», der «maktbalansen også raskt skifter i Indo-Stillehavet», ifølge en felles erklæring, undertegnet denne uken i Tokyo av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og Japans statsminister Fumio Kishida.

Oppgraderingen av samarbeidet, som Berlin også fremmer på nasjonalt nivå, kommer på et tidspunkt da Japan tar fatt på en våpenoppbygging, uten sidestykke siden 1945. De øker sitt militærbudsjett med over 50 prosent, noe som vil gjøre det landet med det tredje største militærbudsjettet i verden og vil skaffe seg et arsenal av missiler som er i stand til massive angrep på mål i Kina.

Samtidig intensiverer USA sitt militære samarbeid med Japan – på en måte som eksperter sammenligner med oppbyggingen av vestlig militærpotensial rundt Ukraina siden 2014. Washington forfølger lignende innsats gjennom hele den første øykjeden utenfor Kina – også på Taiwan og på Filippinene.

NATO og Japan

Samarbeidet mellom NATO og Japan dateres til slutt tilbake til de første kontaktene tidlig på 1990-tallet – på et tidspunkt da Tokyo deltok i «Operation Southern Flank», en tysk marineledet minerydningsoperasjon i Persiabukta i 1990 – 1991.[1]

Begge sider har utvidet samarbeidet siden rundt 2007. Den første tysk-japanske fellesøvelsen fant sted i april 2008, da krigsskip fra den tyske marinen gjennomførte fellesøvelser med japanske marinekrigsskip i Omanbukta.

I 2013 signerte begge sider en felles politisk erklæring rettet mot tettere samarbeid, etterfulgt av programmet for å utvide den såkalte interoperabiliteten som ble lansert i 2014.[2]

I desember 2020 deltok Japan – sammen med Sør-Korea, Australia, New Zealand, Finland og Sverige – for første gang på møtet mellom NATOs utenriksministre.

NATO-toppmøtet i Brussel i juni 2021 ble enige om utvidelsen av NATOs praktiske samarbeid med de allierte statene i Asia-Stillehavsregionen, inkludert Japan.[3] Statsminister Fumio Kishida deltok personlig på NATOs toppmøte i juni 2022.

«På et historisk vendepunkt»

NATO ønsker nå systematisk å styrke forholdet til Japan. Tirsdag besøkte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg Iruma Air Base nær Toyo, hvorfra japanske lastefly har fraktet viktig bistand til Ukraina.[4]

Stoltenberg møtte deretter Kishida i Tokyo for å diskutere utdypingen av samarbeidet og signere en felles erklæring. I denne erklæringen bemerker de at verden er ved «et historisk vendepunkt«, der «maktbalansen også raskt skifter i Indo-Stillehavet. I lys av maktkampene mot Russland, så vel som Kina, er sikkerheten til Euro-Atlanterhavet og Indo-Stillehavet nært forbundet.«[5]

NATO og Japan lanserte derfor et nytt samarbeidsprogram – Individual Tailored Partnership Program, ITPP – og vil i fremtiden heve samarbeidet ikke bare på områder som maritim sikkerhet, men også innen cyberforsvar og verdensrommet, motstandskraft mot «hybride trusler», innen «strategisk kommunikasjon» og andre områder. Fra nå av vil Japan regelmessig delta i møter mellom Det nordatlantiske råd og NATOs forsvarsministre.

Enestående våpenoppbygging

Den transatlantiske militærpakten styrker samarbeidet med det østasiatiske landet i en tid da Japan tar fatt på en enestående våpenoppbygging siden 1945. Allerede i 2015 vedtok det japanske parlamentet en lov som sørger for en nytolkning av landets grunnlov, som tillot militær virksomhet kun i selvforsvar.

Siden den gang har Japans væpnede styrker også hatt rett til å operere i utlandet, hvis de tjener et bredt tolket «kollektivt forsvar».[6]

Tokyo øker også sitt militærbudsjett massivt. I desember kunngjorde regjeringen en økning i finansieringen til de væpnede styrkene med 56 prosent til 318 milliarder dollar i løpet av den neste femårsperioden. Dette vil rangere Japan, landet med det tredje største militærbudsjettet i verden.

I tillegg ville de japanske væpnede styrkene – i et skifte bort fra det faktiske forsvaret – utvikle kapasiteten til å sette i gang «motangrep» mot fiendens territorium. For dette formålet vil amerikanske Tomahawk-missiler, med en rekkevidde på over 1.500 kilometer, bli anskaffet og Japan vil utvikle sine egne missiler.[7]

Nylig, i oktober 2022, har Japan inngått en bilateral sikkerhetsavtale med Australia, som tillater begge sider å utplassere tropper til begge landene.[8]

«Mer dødelig, mer mobil, mer kraftfull»

Samtidig har Tokyo og Washington også begynt å intensivere sitt tette militære samarbeid ytterligere. For eksempel vil USA endre sin troppetilstedeværelse på Okinawa. Et amerikansk artilleriregiment vil bli erstattet av en amerikansk enhet som sies å være «mer dødelig, mer mobil og kraftigere.»[9]

I tillegg skal det tas forholdsregler, slik at amerikansk-amerikanske og japanske tropper raskt kan bli omplassert til Japans fjerne sørvestlige offshoreøyer. Disse ligger ikke langt fra Taiwan eller – som i tilfellet med de omstridte territoriene, Senkaku/Diaoy-øyene, som også er gjort krav på av Kina.

Washington bekreftet nylig at en væpnet konflikt over Diaoyu/Senkaku-øyene vil bli ansett som en alliansesak. Det amerikanske militæret rapporterer at de amerikanske og japanske væpnede styrkene for tiden er i ferd med å integrere sine kommandostrukturer og eksponentielt utvide sine felles operasjoner, som forberedelse til en krig med Kina.

Alt i alt skaper de et miljø som det Ukraina ble levert fra 2014 – med opplæring, forhåndsplassering av forsyninger og identifisering av steder som de kunne drive støtte fra.[10]

Mulige krigsteatre

Ifølge det amerikanske militæret går USA frem på samme måte på Filippinene, hvor de også gjør forberedelser for mulig krig med Kina. Der bygger de ut militære anlegg som kan huse amerikanske tropper, men også lagre kamputstyr i umiddelbar nærhet til den mulige slagmarken (Army Prepositioned Stock. APS).

Mens anleggene på Filippinene til nå hadde vært nær hovedstaden Manila eller på den urolige øya Mindanao, vil det nå også bygges militære anlegg i provinsen Cagayan og på Palawan-øya. Cagayan ligger nord på Luzon-halvøya, bare noen få hundre kilometer fra Taiwan, mens utenfor Palawans vestkyst ligger Spratlyøyene, som er territorier omstridt mellom Filippinene og Kina.[11]

På Filippinene utvider USA også både sine manøveraktiviteter og sin levering av våpen til de væpnede styrkene i sin tidligere koloni. Taiwan bygger også systematisk opp sine våpen.[12]

«Vi vil kjempe i 2025»

I mellomtiden har en general fra luftvåpenet skapt overskrifter med sin spådom om at krig mellom USA og Kina er i anmarsj.

– Jeg håper jeg tar feil, sa general Mike Minihan, sjef for Air Mobility Command nylig.

– Magefølelsen min forteller meg at jeg vil kjempe i 2025.[13]

Minihan oppfordrer sine underordnede til å forberede seg på dette scenariet. Målet er å være klar «til å kjempe og vinne i den første øykjeden.» Den første øykjeden strekker seg fra Japan og dens sørvestlige øyer via Taiwan og Filippinene helt til Borneo. Det er området der USA for tiden utvider sin militære tilstedeværelse.

Det økte samarbeidet med Japan gjør NATO, og dermed også Tyskland, til parter i en mulig krig med Kina. Desto mer gitt at Berlin også har intensivert samarbeidet med Japan. (german-foreign-policy.com rapporterte.[14])

[1] Se også Alte Freunde. [2] Forholdet til Japan. nato.int 23.05.2022. [3] Se også Global NATO. [4] Generalsekretær i Tokyo: Ingen NATO-partner er nærmere eller mer dyktig enn Japan. nato.int 31.01.2023. [5] Felleserklæring. Utstedt i anledning møtet mellom H.E. Jens Stoltenberg, NATOs generalsekretær og H.E. Mr Kishida Fumio, Japans statsminister. nato.int 31.01.2023. [6] Se også Deutschland im Indo-Pazifik (VI). [7] Michelle Ye Hee Lee, Ellen Nakashima: Japan kjøper Tomahawk-missiler i forsvarsoppbygging midt i frykt for krig. washingtonpost.com 12.12.2022. [8] Japan, Australia oppgraderer sikkerhetspakten mot trusselen fra Kina. cnbc.com 23.10.2022. [9] Majid Sattar: Washington und Tokio weiten Militärkooperation aus. faz.net 13.01.2023. [10] Kathrin Hille: USAs militær utdyper båndene med Japan og Filippinene for å forberede seg på trusselen fra Kina. ft.com 08.01.2023. [11] Jim Gomez: USA søker utvidelse av militær tilstedeværelse på Filippinene. apnews.com 21.11.2022. [12] Se også Spiel mit dem Feuer (II). [13] Courtney Kube, Mosheh Gains: Luftforsvarets general spår krig med Kina i 2025, ber offiserer om å forberede seg ved å skyte «et klipp» mot et mål, og «sikte mot hodet». nbcnews.com 27.01.2023. [14] Se også Mit der Luftwaffe an den Pazifik og Die neue Achse Berlin-Tokio.

Forsidebilde: JJ Ying

Post Views: 16