Derimot: Merkelig system. Hvorfor skal noen tjene seg søkkrike på å selge oss vår egen strøm? – Derimot
derimot.no:
Hvorfor selge og kjøpe vår egen strøm?
Norsk strømpolitikk er lagd for svindlere.
Av Jan Christensen
Selv om strømmen eies av folket er det folket som ranes, dag etter dag. Løgnene er blitt en del av hverdagen. Vi overbevises av veltalende politikere, eksperter og lobbyister. Mens de belønnes med eventyrlønninger, aksepterer vi stadig høyere priser.
I fire år har vi nå hatt jo-jo-priser på en strøm som er folkets arvesølv og en viktig del av vår infrastruktur.
Hvorfor skal dagens spekulanter heve gevinstene av tidligere generasjoners slit?
Det moderne Norge er bygd på tilgang til rimelig og egenprodusert strøm. Tre fjerdeler av husstandens strømforbruk går til oppvarming, og mange har strøm som eneste varmekilde. Bolig med levelig temperatur er en menneskerett.
Strøm er nødvendig og strømprisene må være sånn at folk flest finner de rimelige.
På 90-tallet skjønte noen smartinger at her var det store penger å tjene, og overbeviste et samlet storting om at vi trengte en ny energilov. Dermed ble grunnlaget lagt for det mange nå kaller et «dysfunksjonelt» strømmarked. Fra å være en nødvendighetsartikkel til selvkostpris, ble strømmen et spekulasjonsobjekt.
Du har kanskje hørt om Nordpool. Denne opprinnelig norske strømbørsen som ble startet som et resultat av Energiloven, som seinere ble kjøpt opp av europeiske Euronext, og som i dag eies av amerikanske finansforetak.
Det er her alt begynte. Med strøm på børs. Vi selger og kjøper den strømmen som vi trenger selv. På et åpent marked som i dag omfatter 16 europeiske land. Meglere står for handelen, og Statkraft er en stor aktør. I 2023 tjente fire av deres meglere tilsammen 266 millioner kroner. Betalt av oss forbrukere, som opplevde at strømprisene gikk til himmels. Folk hutret seg gjennom vinteren.
At strøm på børs er «samfunnsmessig lønnsomt» for Norge er kanskje riktig, men hva hjelper det om denne lønnsomheten ikke kommer folket til gode, men bare skaper større lønnsforskjeller og øker avstanden til de som tjener mest?
Det børs-strømmen selges for, kalles spotpris.
Spotprisen er den høyeste prisen som en strømmegler er villig til å betale for kilowatten i den aktuelle timen. Om for eksempel mesteparten av denne strømmen selges for ei krone, mens noen kjøpere er villige til å betale fem, blir spotprisen fem. Høyest oppnådde pris bestemmer alltid spotprisen, det vil si den prisen som strømregninga di beregnes ut i fra.
Strømselskaps-markedet er lukrativt og åpner for manipulasjoner og juks. Her er det store penger å tjene, selv om vi innbilles til å tro at strømselskapene bare tjener noen få øre på spotpris-påslaget.
I 2023 undersøkte Forbrukerrådet 19 av 70 strømselskaper. Alle brøt loven.
Alle strømselskaper selger nøyaktig den samme vare: Strøm. Hvorfor trenger vi da konkurranse? Hvorfor holder det ikke med bare ett strømselskap? Eid av oss, staten?
Nettleieselskapene, over 100 i tallet, er i hovedsak offentlige. De deler landet mellom seg og distribuerer strømmen til strømkundene.
Mange opplever nettleieprisen høyere enn selve strømprisen, og også at nettleia går opp når strømprisen går ned. Stadig flere skjønner at det er viktig å fokusere på hva vi samlet betaler for strømmen, og ikke bare spotprisen.
I likhet med strømselskapene tjener også nettleieselskapene flust med penger. Rett nok er prisene her regulerte, men dette hindrer ikke saftige lønninger og satsing på grønne eventyrprosjekter. De nye AMS-«spion»-målerne, som erstattet de mer brukervennlige og nyttige wattmetrene, ble finansiert av økt nettleie. Prislappen var 10 milliarder kroner.
På sånn bakgrunn er det ikke til å undres at strømbransjen lager prognoser om strøm-mangel og krav om vindmøller til havs og til lands. Til mer kraft, til større fortjeneste. Men siden sånn fornybar strøm er langt dyrere enn vanlig vannkraftstrøm, veit de også at sånn utbygging kun er lønnsomt dersom all strøm blir dyrere, minst et par kroner kilowatten. Ikke uventet hevder de at vi har for billig strøm i Norge.
Under dekke av «grønt skifte» og «solidaritet med Europa» er det meste mulig.
Er det vårt ansvar at Europa gjennom de siste årene har ført en vettløs energipolitikk? Nedlegging av atomkraftverk og stabil fossilkraft, struping av gassimport fra Russland?
Vi opplever nå milliardbevilgninger til elektrifisering med null global klimaeffekt (Melkøya), og milliarder til dødsdømte hydrogen- og batteriprosjekter. For å produsere en kilowatt-time hydrogenstrøm trengs for eksempel tre ganger så mye vannkraftsstrøm.
I Mo i Rana skulle Freyr batterifabrikk – med statens hjelp – skape 1500 arbeidsplasser. Så langt kom det aldri. Nå kan den høytlønna toppsjefen, for øvrig bror av Siv Jensen, tjene 60 millioner kroner på å slakte selskapet.
Selskaper velger selv åssen de vil selge sine produkter. Strøm som det norske folk og norsk næringsliv eier og har behov for, har ingen ting på strømbørsen å gjøre. Den må selges til en fast og forutsigbar selvkost-pris, det vil si produksjonspris, nødvendig vedlikehold og administrasjon. Våre kraftprodusenter må ta denne strømmen vekk fra børs og selge den direkte til norske forbrukere og næringsliv.
Når strømmen har er tatt av børs, blir det også sånn at fastprisen på strøm vil være strømmens makspris. Etter mitt syn bør denne være 50 øre kilowatt-timen for både strøm og nettleie, og med alle avgifter inkludert.
Norge har i dag overskudd på strøm. Med fornuftig strømbruk kan dette overskuddet bli enda større. Hva kan vi gjøre med denne overskuds-strømmen?
Vi kan selge den utenlands, til fastpris, fortrinnsvis til høyere pris enn de 30 ørene for kilowattimen vi nå får fra tyske jernbaner. Eller den kan tilbys på Nordpool-børsen når Europas vindmøller står stille. Når det igjen blåser, kan det være lurt å kjøpe subsidiert vind/solkraftprodusert strøm fra Europa om denne er billigere enn vår egen.
Det vi eventuelt tjener på en sånn handel, kan gå til energiøkonomiseringstiltak, oppgradering av vannkraftverk og utbygging av linjenettet.
Med sånn strømpolitikk vil Norge trolig få problemer med EU. De vil ha fri flyt, og vil hevde at vi da bryter med dette prinsippet. At Norge allerede eksporterer åtte ganger mer enn vår totale strømproduksjon i form av gass, spiller tydeligvis mindre rolle.
Med politikere som står opp for Norges nasjonale interesser er allikevel det meste mulig – så lenge ACER-pakke 4 ikke er innført. Med den gir vi fra oss all styringsretten til EU.
Våre strømeksport og våre strømpriser vil da, så lenge vi er tilknytta EU gjennom EØS-avtalen, bestemmes utenfor Norges grenser. Da vil strømmen forbli et spekulasjonsobjekt. Rimeligere strøm for alle, blir en fjernere og fjernere drøm. I hvert fall så lenge det blåser høyrevind.
Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst
