Derimot: «Mennesket leker med krefter større enn sin forstand – og ser ikke engang at det er for sent.» – Derimot
derimot.no:
Jeg tror ikke Iran kommer til å stenge Hormuzstredet fullstendig, og jeg er usikker på om de i det hele tatt vil gjøre det delvis – altså stenge det for oljeforsyninger til fiendtlige land. USAs svært begrensede bombing av Iran, kombinert med den sedvanlige selvskryten, tyder på at de foreløpig er fornøyd. De har markert seg på samme måte som da de trakk seg ut av Rødehavet under konflikten med Houthi-militsen – med storslåtte erklæringer om seier, samtidig som de i realiteten trakk seg ut med halen mellom beina.

USAs militære slagkraft oppfattes av de fleste – i Norge og ellers i Vesten – som både stor og formidabel. I virkeligheten er det amerikanske militæret preget av langvarig forfall og gradvis svekkelse, med Afghanistan som et klart eksempel. USA er ingen landmakt, men bare en bombemakt knyttet til baser og hangarskip. De siste er i dårlig forfatning og under halvparten er i operativ stand.
Iran valgte denne gangen å ikke gjøre noe for å stanse angrepene – åpenbart for å unngå å eskalere konflikten. De lot Trump få en tilsynelatende seier han kunne vise frem både hjemme og overfor allierte. Men dersom Iran fortsetter sin linje mot Israel, er det en konflikt de på sikt vil vinne. Israel er et lite land med høy befolkningstetthet, og står i sterk kontrast til Iran. Israel er fullstendig avhengig av amerikanske forsyninger, mens Iran er et stort land med en omfattende befolkning og et høyt utdanningsnivå. De har helt andre ressurser å trekke på enn Israel.
Når USA nå angivelig deltar i hemmelige forhandlinger for våpenhvile oppfatter jeg dette som at vedtaket i Irans parlament om muligheten for å stenge Hormuz-stredet som en dødelig trussel mot ikke bare USAs økonomi, men mot hele verdensøkonomien. Den kan ikke møtes med våpen for en krig i dette området vil også effektivt stenge stredet. Iran har satt kniven på USAs strupe.
Knut Lindtner
Redaktør
Irans parlament stemmer for å stenge Hormuz-stredet som svar på at USAs angrep.
Irans høyeste sikkerhetsråd skal komme med den endelige avgjørelsen.
Av Dave DeCamp

Iranske medier meldte på søndag at Irans parlament hadde stemt for å stenge Hormuz-stredet som svar på USA bombing mot tre iranske atomfasiliteter. Dette kan få stor påvirkning på det globale oljemarkedet og den globale økonomien.
Esmail Kowsari, et seniormedlem i parlamentet, sa at det nå er opp til Irans Supreme National Security Council om man skal stenge denne viktige vannveien.
«Parlamentet har kommet til den konklusjonen, at de skal stenge Hormuz-stredet. Men den endelige beslutningen ligger hos sikkerhetsrådet», sa han.
Så mye som 18 millioner fat råolje – rundt 20 % av verdens forbruk – seiler gjennom Hormuz-stredet hver dag. Det er en vital andel av den globale energihandel. Ifølge Newsweek antar noen eksperter at dersom stredet blir stengt vil det øke oljeprisen med 30 – 50 %, eller en økning på 5 % pr. gallon (bortimot 4 liter).
Iran har gjort det klart at om de stenger Hormuz-stredet som forbinder Den Persiske Gulfen med Oman-gulfen, vil det være en følge om USA blander seg direkte inn i krigen. Iranske myndigheter har også advart om at iranske militære kan angripe USA-baser i området. Dette igjen kan føre til massive tap for USA.
Slike angrep kan komme snart. President Trump og hans viktigste medarbeidere har truet med flere angrep mot Iran om dette skjer. Utenriksminister Marco Rubio nektet på søndag å si om USA vil bombe Iran igjen dersom Hormuz-stredet blir stengt.
«Jeg vil ikke ta bestemmelsen vekk fra presidenten. Det er ikke noe vi snakker om akkurat nå, om dette kan skje straks», sa han.
Rubio innrømmer at stengningen av stredet vil bety mye for USA. Han sier det vil være «selv–morderisk» av Iran å gjøre dette. Hele verden vil vende seg mot dem om de gjør det. President Trump bombet Iran uten godkjennelse fra kongressen – noe som er ulovlig ifølge USAs grunnlov.
Han påstår at han vil løse dette diplomatisk med Iran, men Teheran har liten grunn til å stole på USA siden Trump-administrasjonen støttet Israels angrep midt under de tidligere forhandlingene.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst