Derimot: Matfattigdom i vekst: USA i en sosial og politisk skvis. – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen og KI-vennen
I løpet av de siste fire årene har matusikkerheten i USA nær doblet seg. Dette skjer i det som fremdeles er verdens største økonomi – og paradoksalt nok midt i en periode hvor børsene slår rekorder og nøkkeltall peker mot økonomisk styrke. Bak fasaden skjuler det seg en dyp og økende krise for millioner av amerikanere.
Massive kutt i føderal bistand
Kjernen i utviklingen er de store kuttene i det føderale matbistandsprogrammet SNAP (Supplemental Nutrition Assistance Program). Den nylig vedtatte «Big, Beautiful Bill», fremmet av president Donald Trump og hans flertall i Kongressen, reduserer SNAP-budsjettet med hele 230 milliarder dollar over det kommende tiåret. Tiltaket strammer til arbeidskravene, utvider kravene til personer opptil 64 år, og begrenser unntak for foreldre. Mange delstater tvinges samtidig til å påta seg større ansvar for finansieringen – noe mange er dårlig rustet til.
Allerede i mai 2025 var 15,6 % av amerikanske voksne klassifisert som matusikre – mot under 8 % i 2021. Dette representerer ikke bare statistikk, men millioner av mennesker som ofte eller jevnlig ikke vet hvor neste måltid skal komme fra.
Et sosialt og økonomisk paradoks
Det er vanskelig å unngå ironien i utviklingen. Aksjemarkedet stiger, og overskrifter om rekordhøy Nasdaq og økt BNP preger økonomispaltene. Men samtidig vokser matkøene, og matbankene melder om sprengt kapasitet. Share Food Program i Philadelphia rapporterer en økning på 120 % i etterspørsel på bare tre år.
John Leer, sjeføkonom i analysefirmaet Morning Consult, peker på det dypt bekymringsverdige skillet mellom «Wall Street og Main Street»: mens investorer tjener penger, blir stadig flere amerikanere marginalisert.
Struktur eller ideologi?
Det republikanske narrativet bak de nye SNAP-innstrammingene er velkjent: Arbeidsfør befolkning må ikke bli avhengig av staten; bistand må være midlertidig og målrettet; ansvar må ligge på individet. Men samtidig vet man fra både forskning og praksis at økte krav til arbeid og redusert støtte i praksis betyr at mange faller ut – ikke inn – av systemet.
Kongressens eget budsjettkontor anslår at de nye kravene kan kutte SNAP-ytelsene for 3,2 millioner mennesker i en gjennomsnittlig måned. Det er ikke småtteri. Og det skjer samtidig som inflasjon og høyere matvarepriser presser alle, men særlig de fattigste.
En stille humanitær krise
USA har ingen tradisjon for universell velferd på europeisk vis. Men pandemien førte midlertidig til mer generøs støttepolitikk, både gjennom utvidede SNAP-ytelser og barnefradrag. Dette bidro til å redusere barnefattigdom og matusikkerhet dramatisk. Nå reverseres denne utviklingen i høyt tempo.
I praksis betyr dette at matbanker, kirkelige organisasjoner og frivillige må fylle tomrommet. Men som Axios og flere medier har påpekt: organisasjonene er allerede sprengt. Når de offentlige kuttene møter privat ressursmangel, oppstår en stille humanitær krise – midt i det rike USA.
Velferd som ideologisk slagmark
Denne utviklingen er ikke bare et resultat av økonomiske prioriteringer, men av politiske og ideologiske valg. I stedet for å anerkjenne matusikkerhet som et samfunnsproblem – og mat som en menneskerett – blir støtteordninger fremstilt som en byrde for skattebetalerne og et incentiv til latskap.
Resultatet er et samfunn der millioner må kjempe for basale behov – i en tid hvor nasjonens samlede formue vokser. Gapet mellom fattig og rik, mellom aksjeporteføljer og tomme kjøleskap, øker – og det uten at de fleste medier og politikere ser ut til å ville ta inn over seg omfanget og alvorligheten.
Konklusjon: En nasjon i moralsk ubalanse
USA står i dag overfor et grunnleggende moralsk spørsmål: Hvilken verdi har det å ha verdens største økonomi, dersom millioner av innbyggere ikke har råd til mat?
Matfattigdom er ikke bare et uttrykk for økonomisk ulikhet – det er et uttrykk for samfunnets verdigrunnlag. Når staten svikter sine svakeste, er det ikke bare de sultne som taper – det er selve den demokratiske samfunnskontrakten som uthules.
Referanseliste
- Morning Consult (2025)
U.S. Food Insecurity Nearly Doubled Since 2021.
Hentet fra: https://morningconsult.com - Axios (2025)
Food insecurity soars in U.S. amid benefit cuts.
Hentet fra: https://www.axios.com - Congressional Budget Office (CBO) (2025)
Cost Estimate for H.R. – Budget Reconciliation Bill («Big, Beautiful Bill»).
Hentet fra: https://www.congress.gov/bill/119th-congress/house-bill/1/text - Share Food Program (Philadelphia) – Årsrapport 2024
Rising Demand & Shrinking Support: Hunger Trends Post-Pandemic.
Hentet fra: https://sharefoodprogram.org - USDA – United States Department of Agriculture (2025)
Household Food Security in the United States in 2024 – Preliminary Report.
Hentet fra: https://www.ers.usda.gov/topics/food-nutrition-assistance/food-security-in-the-u-s/ - Brookings Institution (2024)
SNAP, Child Poverty, and the Impact of Pandemic-Era Benefits.
Hentet fra: https://www.brookings.edu - The Center on Budget and Policy Priorities (CBPP) (2025)
New SNAP Work Requirements Could Harm Millions.
Hentet fra: https://www.cbpp.org
Forsidefoto: Terje Sørensen og KI-vennen
