Derimot: Maskert ran! Norge som Europas grønne batteri skulle gjøre susen
derimot.no:
Av Northern Light
Når finanskapitalen på kontinentet ville ha tak i norsk rimelig vannkraft for å selge det dyrt, måtte det fraktes fra Norge i kabler, og de måtte pønske ut en strategi for å lure nordmenn til å gå med på dette. De kom opp med: «Norge, et grønt batteri for Europa». Deres politikere og presse og media ga med dette sloganet folk inntrykket av at Norge hadde overflod av energi, og energirike Norge måtte hjelpe energifattige Europa med ren energi.
Det de ikke sa var at Europa har et årlig energibehov på flere tusen Twh og at ca 15 Twh, det vanlige årlige overskuddet fra norsk vannkraft, pluss strøm fra vind og bølgekraft fra Norge overhodet ikke spiller noen rolle for energibehovet i Europa. Totalt ble de i 2021 produsert ca 12 Twh fra vindkraft her i Norge. Hvilket som helst europeisk land kanskje med unntak av Luxemburg, Lichtenstein og Malta kan spare dette inn med energiøkonomisering og energigjenvinning.
Jeg husker hvordan nyhetsankeret på TV2 Økonominyhetene fortalte om hvor store fordeler det var at Norge ble en del av ACER, nordmenn kunne få gratis strøm en dag, for slik fungerer et fritt strømmarked forklarte hun. Store deler av Norges befolkning trenger ikke gratis strøm en dag, de trenger forutsigbare lave strømpriser og pålitelig strøm hele året, spesielt vinterstid. Før ACER, kostet en kwh ca 30 øre som dekket produksjonspris, vedlikehold og oppgraderinger på kraftstasjoner og strømnett. Etter ACER betaler husholdningene flere kroner per kwh, enda strømmen i stikkontaktene kommer fra samme vannkraftverk og strømnett.
Presse og media har like stor skyld som storkapitalens politikerne i at ACER ble underskrevet, de hadde tilgang til avtalens fulle omfang, og unnlot å nevne at norske forbrukere måtte betale europeiske markedspriser uten et øvre pristak. Så eies også presse og media av de samme kapitalkreftene som står bak ACER. Selv om NRK er statseid, er NRK ingen nøytral nyhetsformidler, for storkapitalen har hatt sine folk i NRK i flere tiår. Finanskapitalen foretrekker sannsynligvis at NRK forblir statseid, fordi statseide tv-kanaler har større troverdighet blant befolkningen. Norge styres like mye fra Marienlyst som fra Stortinget.
ACER tilsidesetter politisk styring over salg av strøm til utlandet, regjeringen griper bare inn når det er fare for strømrasjonering, og da er det for sent. Regjeringen har ennå ikke kunngjort at de har beordret kraftselskapene å tappe ned vannmagasinene, enda de nå er under 10 prosent av normalvannstanden for de siste 20 årene. Dette i en situasjon hvor Europa har ingen kraft å selge. Kontinentale Europa stenger kraftverk raskere enn kraftverk med fornybar energi med samme produksjonskapasitet settes i drift.
Hvis vi ikke kan melde Norge ut av ACER, har kapitalens politikere og presse enda mer å svare for, fordi de måtte vite dette. Dette er prisen en mett og trett befolkning bare opptatt av lånefinansiert forbruk må betale, når de tror at de har gjort sin demokratiske plikt ved å legge en stemmeseddel i stemmeurnen, og dermed bare kan snu ryggen til politikerne, «for de vet vel hva de holder på med».
Demokratiet er noe en må kjempe for hver dag. Det er en plikt for innbyggerne i et land med en demokratisk forfatning å sette seg inn i sine demokratiske rettigheter, for å kunne avsette regjeringer som ikke representerer folk og land. ACER og utenlandskablene er et ran av et fellesgode og felleseie som skal komme folket til gode. ACER har fratatt folket selvråderetten og suvereniteten over vannkraften, et fellesgode tilhørende det Norske folk. Det er bare hjemfallsretten som gjør at vi fremdeles eier det. «Vi eier fremdeles arvesølvet, men vi kan ikke dekke bordet med det», som noen skrev. Det er rimelig vannkraft som gjør at vi kan bo i et land under polarsirkelen, og ha industri, næringsliv og jordbruk her. Klarer storkapitalens politikere å oppheve hjemfallsretten, blir vannkraftverkene solgt til storkapitalen som aldri gir den tilbake, og Norge blir en provinsiell region i et frihandelsområde kalt EU, en råvare-leverandør med en for en stor del fattig befolkning, og ikke lenger en av verdens rikeste land.
Artikkelen er hentet fra derimot.no sin kommentarspalte
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.
Post Views: 20