Derimot: Må norsk næringsliv søke handel med andre land enn EU og USA? Kanskje Trumpetollen kan føre til noe bra. – Derimot
derimot.no:
Trumpe-toll
Av Jan Christensen

Mens USA legger 20% toll på varer fra EU-landene, slipper Norge unna med 15%. Nok en grunn til å gratulere oss med at vi fortsatt er et utenforland, eller?
Hvor blir det nå av alt prat om skvis og dobbel skvis og tredobbel skvis? Og alle skremslene om at vi må inn i EU for bedre å kunne stå imot USA?
Toll er for øvrig ikke den eneste offentlige avgiften som fordyrer en vare. Den norske merverdiavgift på 25% kan svi hardere. USA har ingen sånn merverdiavgift, men i noen tilfelle salgs-skatt. Som varierer fra null til 10%, avhengig av delstat.
Om en amerikansk forbruker bosatt i Oregon direkte-importerer en kilo laks fra Norge, kommer kun frakt i tillegg.
Om en norsk forbruker direkte-importerer en datamaskin fra USA, for eksempel på postordre fra Amazon, kommer både frakt og norsk moms i tillegg. For en maskin som inkludert frakt, koster 10.000 kroner, blir da prisen 12.500 kroner.
Hvorav 2.500 kroner rett i den norske statskassa.
Nå prøver et gjeldstynget USA også å få sånne ekstrainntekter. Og å importere mindre fra utlandet og å produsere mer selv, det vil si skape flere innenlandske arbeidsplasser. Hva er galt i det?

Laks er for øvrig et norsk eksportprodukt der tollen kan merkes. Men hvor mye?
Lakseprisene varierer. Det samme gjør fortjenesten.
En kilo laks hadde i midten av mars en eksportpris på nærmere 90 kroner. I begynnelsen av året var den på rundt 125 kroner, altså nesten 40% høyere. Ble det av den grunn dramatisk fall i januareksporten av norsk laks til USA? Ikke som jeg kjenner til. Og nå skal altså disse 15% få dramatiske konsekvenser, når 40% ikke fikk det?
Det er neppe uten grunn at for eksempel Norges rikeste utflyttede nordmann, John Fredriksen, er storeier i lakseselskapet Mowi. For Mowi vil det neppe være ulønnsomt å selge laksen litt billigere til amerikanerne sånn at tollen får mindre betydning. Rekordfortjenesten blir riktignok litt mindre, og den norske stat vil få litt færre skatteinntekter, men eksporten vil være som før.
At land ønsker balanse i eksport og import, og gjensidighet når det gjelder offentlige avgifter, er langt fra nytt. Heller ikke at et land vil styrke eget næringsliv gjennom å legge avgifter på konkurrerende importprodukter. For EUs medlemsland, er sånt forbudt.
For et Norge som ikke er fullt EU-medlem, kan vi når det gjelder jordbruk og fiske, føre vår egen avgiftspolitikk. Selv om det i praksis ikke alltid like enkelt, kan det på noen områder gi resultater.
Utfra distriktspolitiske hensyn, har vi eksempelvis toll på mange hundre prosent på melk. Som EU-medlem ville denne tollen falt bort. Til erstatning kunne vi fått stor melkeimport og avfolka distrikter.
Om melka hadde blitt noe sunnere eller om prisen ville blitt særlig lavere, er imidlertid et annet spørsmål. Norske matvarekjeder priser sine produkter ut hva nordmenn er villig til å betale, ikke etter produksjonskostnadene.
USA er en stormakt på retur. Foreløpig trykker de sine dollar som en hel verden etterspør, og som andre land bruker som egen valuta. USA låner seg til velstand, blant annet fra det norske Oljefondet. Landet kjøper mer enn de selger.
Deres industri taper i konkurransen med Asias effektivitet.
At USAs fortsatt er en storeksportør av landbruksvarer, skyldes både natur og underbetalte papirløse immigranter. USA er fortsatt ledende på ny teknologi, men hvor lenge?
USAs toll rammer i første rekke verdens fattigste.
For Norge blir tollen neppe noen stor katastrofe.
Samtidig er det sånn at vi kjøper mer fra USA enn de fra oss. Trumps aktuelle handelstall omfatter nemlig kun fysiske varer, ikke tjenester. Om bank, forsikring og alskens amerikanskimportert dataprogramvare medregnes, er handelen i USAs favør. Hvorfor da toll?
Nevnes må også at vår egen Trump-venn, finansminister Stoltenberg, sikkert kan forhandle fram lavere toll. Kanskje tilbyr han, som kompensasjon at Norge betaler alle utgifter på de 12 amerikanske basene på norsk område?
Blant de nordiske land har norsk næringsliv en bunnplassering i å finne nye markeder. Vi stoler for mye på handel med EU, USA og andre tradisjonelle partnere. Kanskje kan USAs toll bidra til å gjøre vårt næringsliv mer fremoverlent? Mindre sårbart og mindre avhengig av enkelte land?
Forsidebildet er KI-generert