Derimot: Litt mer om det som faktisk skjedde.Hvorfor kapitulerte Israel? – Derimot
derimot.no:
Det er mer enn påfallende hvor tausheten rundt 12-dagers-krigen nå preger nyhetsbildet i Vesten. Krigen omtales ikke i det hele tatt — (hvor er NRKs reporter i Israel, Yama Wolasmal?) — den skal forbigås i stillhet. Årsaken er selvsagt at den endte med et dundrende israelsk nederlag.
Vi her på Derimot har publisert flere artikler om saken og undrer oss over at Iran godtok våpenhvilen, til tross for at det var klart at Israel hadde utløst et inferno som i realiteten ville ødelegge dem selv.
Vi ser ingen annen forklaring enn at det var en overhengende fare for at USA på nytt ville bli trukket inn i krigen, eller at Israel ville ta i bruk sine atomvåpen. Mot slutten av denne artikkelen reiser også Whitney denne problemstillingen. For verken Israel eller USA vil gi seg overfor Iran etter dette nederlaget. Men på konvensjonelt vis kan de gjøre lite — det har de nå fått demonstrert i praksis. Iran har vist at de kan ødelegge Israel på svært kort tid.
Knut Lindtner
Redaktør
Her er bevisene på at Israel tapte krigen
Av Mike Whitney
Det amerikanske folket blir ikke fortalt hvorfor Israel gikk med på våpenhvile med Iran. Ja, Israel begynte raskt å gå tom for luftvernmissiler (noe som gjorde dem mer sårbare for iranske angrep). Men det er egentlig bare av sekundær betydning. Den virkelige årsaken til at de ønsket våpenhvile var at de ble systematisk knust og trengte å stanse blødningen raskt. Derfor «kastet Israel inn håndkleet» mindre enn to uker etter åpningssalven, fordi Iran ødela mål etter mål uten ende i sikte. Så Israel kapitulerte.
Selvsagt er det ikke dette historien i vestlige medier forteller. Der nevnes det ikke noe om den omfattende ødeleggelsen av israelske strategiske mål (forårsaket av iranske ballistiske missiler); denne nyheten er fullstendig utelatt fra dekningen i hovedstrømsmedia. Men det er derfor Israel overtalte Trump til å finne en diplomatisk utvei; tapene begynte å hope seg opp, og Iran viste ingen tegn til å «roe seg».
Visste du at det er ulovlig å publisere bilder eller videoer av bygninger som er truffet av iranske missiler i Israel? Med andre ord: hvis du offentliggjør bilder av svidde bygninger, infrastruktur eller militærbaser, risikerer du fengsel. Slik kontrollerer myndighetene fortellingen og overbeviser befolkningen om at de vinner en krig de faktisk holder på å tape. Men ikke ta mitt ord for det; her er et videoklipp med den israelske nyhetsreporteren Raviv Drucker på CH13, som forklarer hvordan sensuren påvirker folks evne til å forstå hva som skjer:
CH13s Raviv Drucker: Vi må si at det er et lite iransk preg på hvordan vi rapporterer om missilangrepene hos oss. Jeg snakker ikke om Weizmann-instituttet, men det var mange treff på IDF-baser, på strategiske steder, som vi fortsatt ikke rapporterer om den dag i dag. Og det er en klar grunn til det, som alle hjemme forstår. Men samtidig har det skapt en situasjon der folk ikke innser hvor presise iranerne var, og hvor mye skade de forårsaket på mange steder. Vi vet bare om Weizmann-instituttet; det er mange steder vi ikke vet noe om.
Gjenta: det skapte en situasjon der folk ikke innser hvor presise iranerne var og hvor mye skade de forårsaket på mange steder.
Hva kan vi trekke ut av denne uttalelsen?
At Irans nye generasjon ballistiske missiler er tallrike, presise og dødelige. Til hans ære ser det ut som nyhetsreporteren mener at vanlige folk har rett til å vite om disse avanserte våpnene, slik at de kan ta informerte valg om egen sikkerhet. Vi er enige i dette, men vi vet også at den sterkt sensurerte, statskontrollerte og agenda-styrte pressen ikke kommer til å endre måten den sprer informasjon på. Mediene har tross alt ikke som mål å informere, men å forme opinionen.
Men la oss ikke spore av. Poenget er at Israel ikke godtok våpenhvilen fordi de hadde nådd sine strategiske mål, men fordi de ble slått i bakken og ønsket å stoppe blødningen. Vi trekker den slutningen ut fra en kort liste over militære, etterretningsmessige, industrielle, energirelaterte og forskningsanlegg som ble truffet av presisjonsstyrte ballistiske missiler og lagt i grus over hele Israel.
Husk at Operasjon True Promise III sendte av gårde minst 22 salver med toppmoderne ballistiske missiler (mange brukt for aller første gang) som påførte knusende slag mot flere tungt befestede israelske mål, regnet som «de mest beskyttede militærbasene i verden». Iranske missiler brøt gjennom Israels forsvar om og om igjen, og reduserte målene til vridd metall og sammenraste murblokker. (En våpenekspert anslår at bare 5 prosent av Irans ballistiske missiler ble avskåret.) Fra Press TV:
Iran ødela det såkalte «israelske Pentagon», Kirya militær- og etterretningskomplekset i sentrum av Tel Aviv, som i noen få publiserte bilder fremstår som en rykende ruin. Til tross for å være et av de best befestede stedene i de okkuperte områdene, beskyttet av et multilagret skjold av israelske og amerikanske forsvarssystemer, klarte ikke komplekset å stanse det iranske missilangrepet i de aller første fasene av True Promise III….
I Haifa traff et presisjonsstyrt iransk missil en høyblokk der innenriksdepartementet hadde avdelinger som koordinerer intern militær aktivitet. Angrepet lammet logistikken og nødetatene på kommunalt nivå.
Iranske missiler slo også ut Aman militære etterretningshovedkvarter ved Glilot Mizrah-krysset nær Herzliya. Aman fører tilsyn med elitestyrker som Unit 8200 (signaletterretning), Unit 504 (menneskelig etterretning) og Unit 9900 (geospatial etterretning). Komplekset huser også Mossads operative hovedkvarter — det beryktede israelske utenlandsetterretningstjenesten.
Iran traff også den «uovervinnelige» Nevatim-flybasen i Negev-ørkenen med over 30 ballistiske missiler, og forårsaket omfattende ødeleggelser som (selvsagt) ikke ble rapportert. Nevatim huser de fleste av Israels F-15 og F-35, selv om det ikke finnes estimater for hvor mange som ble ødelagt.
Andre angrepne flybaser inkluderte Tel Nof og Ben Gurion nær Tel Aviv, Ramat David ved Haifa, Palmachim ved Middelhavet og Ovda nær Eilat.
Iranske missiler, inkludert flere brukt for første gang, rettet seg også mot kommando- og kontrollsentrene til det israelske militæret og Mossad både i Tel Aviv og Haifa.
Den 16. juni traff iranske ballistiske missiler Bazan oljeraffineri i Haifa – regimets største drivstoffraffineri, som forsyner rundt 60 % av bensinen, 65 % av dieselen og over 50 % av parafinen i Israel.
Angrepene forårsaket betydelige skader og tvang raffineriet og dets datterselskaper til full stans. Israels energiminister innrømte senere at anlegget må gjennom omfattende gjenoppbygging, og anslo at delvis oppstart neppe ville skje før om minst en måned.
Et nærliggende kraftverk ble også skadet, noe som utløste omfattende strømbrudd i sentrale områder av de okkuperte områdene.
Den 23. juni traff iranske missiler nær et kraftverk i Ashdod og forårsaket en kraftig eksplosjon og lokale strømbrudd. Det ble også meldt om eksplosjoner og strømbrudd nær Hadera, der Orot Rabin, Israels største kraftverk, ligger.
I tillegg rettet Iran angrep direkte mot militærindustrielle anlegg som hadde vært involvert i nylige israelske angrep. Viktigst blant disse var Rafael Advanced Defense Systems nord for Haifa — hjem for flere fabrikker og forskningsbygg som produserer sentrale komponenter i Israels våpensystemer.
Rafael lager blant annet missilskjoldene Iron Dome og David’s Sling, som gjentatte ganger har mislyktes i å stanse palestinske og iranske raketter. De produserer også krysser- og styrte missiler brukt mot Iran, inkludert Spice-kit, Popeye, Rocks, Spike og Matador.
Industrisonen i Kiryat Gat – et viktig senter for mikroprosessorer og høyteknologisk våpenindustri – ble også truffet. Iranske angrep skal ha ødelagt sentrale produksjonslinjer viktige for Israels drone- og overvåkingsprogram.
Lenger sør ble Gav-Yam Negev Advanced Technologies Park ved Beersheba også rammet. Parken huser selskaper innen cyberkrigføring, kunstig intelligens og militær teknologi, mange med tette bånd til det israelske militæret og Mossad.
Et annet høyt profilert mål var Weizmann-instituttet i Rehovot, sør for Tel Aviv. Instituttet er kjent for sitt militærrettede FoU-arbeid og samarbeid med israelske militærmyndigheter, og led store tap i laboratorier. Medlemmer og professorer ved instituttet bekreftet at år med forskning gikk tapt. Weizmann spiller også en rolle i Israels hemmelige atomprogram, ettersom mange av Dimonas atomforskere har vært tilknyttet instituttet.
La oss oppsummere: På litt over en uke traff eller ødela Iran:
- «Det israelske Pentagon» (Kirya-komplekset)
- Weizmann-instituttet, knyttet til Israels atomprogram
- Aman-etterretningens hovedkvarter ved Herzliya
- Innenriksdepartementets koordineringsavdelinger
- Mossads operative hovedkvarter
- Israels mest beskyttede Nevatim-flybase (og Tel Nof)
- Ben Gurion-flyplassen (flere ganger), samt Ramat David, Palmachim og Ovda
- Kommando- og kontrollsentrene i Tel Aviv og Haifa
- Bazan oljeraffineri i Haifa
- Et stort kraftverk i Ashdod
- Rafael Advanced Defense Systems nord for Haifa
- Industrisonen i Kiryat Gat
- Gav-Yam Negev Advanced Technologies Park ved Beersheba
Fikk du med deg bildet? På bare ti dager (13.–23. juni) ødela det iranske militæret en betydelig del av Israels mest prestisjefylte militære, etterretningsmessige, industrielle, energirelaterte og forskningsmessige infrastruktur. (Har du lest noe om dette i vestlige medier?) Hadde krigen fortsatt en uke eller to til, ville landet vært redusert til et rykende, tredjeverdenslignende ødeland uegnet for mennesker. Dette var ingen normal våpenhvile. Dette var en desperat kapitulasjon fra en aktør som raskt innså at den hadde tatt seg vann over hodet. Slik oppsummerte Trump det:
«Israel ble truffet veldig hardt. De ballistiske missilene, altså, de tok ut mange bygninger», sa Trump til journalister på NATO-toppmøtet i Haag på onsdag.
Ja, Israel fikk virkelig juling.
Vi bør merke oss at det ikke finnes noen formell avtale mellom Iran og Israel. (Ingen signert avtale eller eksplisitte forpliktelser.) Våpenhvilen ble forhandlet frem gjennom bakkanaler, primært via Qatar. En høytstående tjenestemann i Det hvite hus og en diplomat med kjennskap til samtalene opplyste at Israel gikk med på å stanse sine angrep dersom Iran gjorde det samme, og Iran signaliserte via Qatar at de aksepterte disse vilkårene. Trump annonserte våpenhvilen som en «full og total våpenhvile» som skulle fases inn over 24 timer, selv om det har vært mange brudd fra begge sider siden avtalen 23. juni. (Irans utenriksminister Abbas Araghchi uttalte først at det «ikke forelå noen avtale», men signaliserte at Iran ville stanse sitt svar hvis Israel holdt sin del av avtalen.)
Problemet er selvsagt at våpenhvilen ikke kommer til å holde, fordi Israel og USA ser den som en måte å kjøpe seg tid på til å omgruppere og forberede neste runde med kamphandlinger (akkurat som Minsk). Hør hva Israels forsvarsminister Israel Katz sa på lørdag:
Dette høres ikke ut som en mann som søker en varig fred eller engang en midlertidig våpenhvile. Det høres ut som en som allerede har bestemt seg for å gjenoppta kampene så snart han får grønt lys (fra Bibi) til å sette planen ut i livet.
Men hva kan egentlig denne planen være, ettersom Israel allerede brukte sitt ypperste militærutstyr og avanserte luftforsvarssystemer? Hvilke andre virkemidler har de, som kan føre til et annet resultat enn det de nettopp opplevde i løpet av tolv dagers konflikt?
Her blir det skremmende, fordi Israel egentlig bare har to alternativer: Enten trekker de USA enda dypere inn i konflikten (og inkluderer bakkestyrker), eller så «går de nukleært». Det finnes ikke noe tredje alternativ. Så uansett hva Bibi og generalene hans «har i ermet», vil det være av en helt annen kraft og omfang enn det vi så i forrige runde. Se på dette forvirrende sitatet fra Times of Israel på lørdag:
Etter det amerikanske angrepet på Iran tidligere denne uken ble Netanyahu og Trump enige om en rask slutt på krigen i Gaza og utvidelse av Abraham-avtalene, skriver Israel Hayom med henvisning til «en kilde med kjennskap til samtalen».
Ifølge avisen ble de enige om at krigen i Gaza skulle avsluttes i løpet av to uker. Fire arabiske stater, inkludert De forente arabiske emirater og Egypt, skulle sammen administrere Gazastripen i stedet for Hamas. Hamas-ledelsen skulle sendes i eksil, og alle gisler løslates.
Men arabiske allierte har gjentatte ganger gjort klart at de ikke vil delta i gjenoppbyggingen av Gaza uten at Den palestinske selvstyremyndigheten får en rolle, som del av en fremtidig tostatsløsning — noe Netanyahu blankt har avvist….
Trump og Netanyahu skal ha blitt enige om dette i en «euforisk» samtale sent mandag kveld, med USAs utenriksminister Marco Rubio og Israels strategiminister Ron Dermer til stede, ifølge Israel Hayom.
Saudi-Arabia og Syria skulle etablere diplomatiske forbindelser med Israel, og andre arabiske og muslimske land skulle følge etter…. Israel skulle på sin side uttrykke støtte til en fremtidig tostatsløsning, under forutsetning av reformer i den palestinske selvstyremyndigheten. Samtidig skulle Washington anerkjenne israelsk suverenitet over deler av Vestbredden.
Folk som følger utviklingen i Midtøsten tett, vet at ingenting av dette er sant. Det kommer ikke til å bli noen rask slutt på Gaza-krigen, det kommer ikke til å bli noen rask utvidelse av Abraham-avtalene, og det kommer definitivt ikke til å bli noen israelsk støtte til en tostatsløsning.
Så hva er poenget med dette meningsløse propagandaspillet som ingen oppegående person kommer til å tro på?
La oss svare med en hypotese: Si at et uventet «9/11-lignende» angrep skulle skje de neste ukene, med fingeravtrykk som kunne spores til Iran. Og la oss si at dette falskflaggangrepet var så ødeleggende at de vanlige mistenkte på Capitol Hill og i mediene krevde at Trump straks gikk til angrep på Iran. Hvis det scenarioet skulle utspille seg, ville det ikke da vært beleilig for Bibi og Trump å kunne peke på sine nylige fredsbestrebelser i Gaza? Ville det ikke gagne dem å skape inntrykk av at de hadde forsøkt å oppnå fred, men ble forrådt av Iran?
Det ville det absolutt.
Selvsagt er dette spekulasjon; jeg vet ikke hva som kommer til å skje. Men når man har hardlinere som Katz, nasjonal sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir, finansminister Bezalel Smotrich og utallige andre i Netanyahus galehus-regjering, som mener Israel må «holde sverdet hevet» for å hindre at Iran gjenoppretter sin militære kapasitet (Smotrich), da bør man forberede seg på det verste.
Husk at en rekke israelske ledere gjentatte ganger har sagt at Netanyahu bør «gjøre jobben ferdig», et bevisst ullent uttrykk som i realiteten henviser til bruk av atomvåpen.
For å vurdere sannsynligheten for et slikt utfall må vi spørre oss selv: Har en regjering som forsvarer drap og tvungen sult av millioner av kvinner og barn under sin kontroll, virkelig moralske skrupler mot å bruke verdens mest dødelige våpen?
Vi bør alle være svært bekymret for at Netanyahu vil gjøre akkurat det vi frykter at han skal gjøre.
Innlegget ble hentet fra The Unz Review
Forsidebildet er KI-generert
