Derimot: Leo Tolstojs «En bekjennelse»: En søken etter sannhet og mening. – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen
Leo Tolstojs «En Bekjennelse»(1882) er en gripende beretning om forfatterens personlige krise og eksistensielle kamp som ledet ham fra tro til tvil og tilbake til en form for åndelig overbevisning. For Tolstoj var denne boken en dyp refleksjon over mening, tro og moralsk ansvar og en skarp kontrast til hans tidligere liv som adelsmann og suksessfull forfatter. Her møter vi en mann som, til tross for et liv i luksus og berømmelse, stiller spørsmål ved hele sin eksistens og finner livet tomt og meningsløst uten en åndelig kjerne.
Tolstojs søken begynte, som for mange andre, i ungdommen, da barnetroens enkle svar ikke lenger kunne tilfredsstille de mer kompliserte spørsmålene i voksenlivet. Denne reisen resonnerer sterkt hos mange, også hos meg personlig. I ungdomstiden gjennomgikk jeg en lignende prosess. Barnetroen som først hadde blitt næret av mine besteforeldres overfor meg vennligsinnede og forklarende tilknytning til pinsebevegelsen i Norge, begynte å falme etter hvert som jeg stilte spørsmål jeg ikke fant svar på. Denne bakgrunnen ga meg en sterk tilknytning til Tolstojs ord og min gjennom årene voksende russofili, der hans dype refleksjoner omkring tro og tvil ble som et speil for mine egne opplevelser.
I “En Bekjennelse” beskriver Tolstoj sin kamp for å finne mening, der han prøver å forstå hvordan et menneskeliv, tilsynelatende så flyktig og kort, kan ha en større hensikt. Hans svar kom gjennom en slags personlig forsoning med troen, selv om den ikke fulgte kirkens dogmer. Tolstojs åndelige oppvåkning endret radikalt hvordan han anså seg selv og sitt ansvar i verden, og dette inspirerte hans senere forfatterskap og hans livsvalg.
Tolstojs skrift minner oss på viktigheten av å stille spørsmål og på verdien i en selvrefleksiv søken, enten den leder oss tilbake til troen, som i hans tilfelle, eller til andre konklusjoner. “En Bekjennelse” er derfor ikke bare en bok, men en invitasjon til enhver leser om å undersøke sin egen overbevisning og finne sin egen vei mot sannheten.
Her er et kort sammendrag av kapitlene i Leo Tolstojs *»En Bekjennelse», som utforsker hans åndelige krise og søken etter mening:
Kapittel 1–2
Tolstoj reflekterer over sin oppvekst, tidlige religiøse tro, og hvordan barnetroen gradvis forsvant da han ble voksen. Han beskriver sitt unge voksne liv med fokus på materiell suksess og nytelse.
Kapittel 3–4
Etter år med berømmelse og suksess begynner Tolstoj å føle en eksistensiell tomhet. Han reflekterer over livets meningsløshet og spør seg selv hvorfor han lever og hva hensikten med menneskets eksistens er.
Kapittel 5–6
Han finner midlertidig trøst i vitenskap, men den materialistiske forklaringen på livet etterlater ham likevel uten svar på de store eksistensielle spørsmålene.
Kapittel 7–8
Tolstoj undersøker ulike filosofier og ser til verdens religioner for mening. Men ingen av de intellektuelle eller religiøse systemene han utforsker gir ham tilfredsstillende svar.
Kapittel 9–10
Han beskriver en dyp depresjon som bringer ham nær selvmord, men redningen kommer når han ser til vanlige folk, som bønder og arbeidere, som tilsynelatende lever med en enkel, men tilfredsstillende tro.
Kapittel 11–12
Tolstoj beskriver sin egen prosess med å vende tilbake til troen, men en tro som skiller seg fra kirkens dogmer. Han søker etter en forståelse som gir ham fred og samtidig gir mening til livet og hans ansvar i verden.
Kapittel 13–14
Til slutt opplever han en åndelig oppvåkning, hvor han finner en form for indre fred gjennom sin egen forståelse av Gud og troen på at livet har en dypere mening knyttet til menneskelig samhold og medfølelse.
