Derimot: Kunstig intelligens: KI som informasjonskrigens supervåpen. – Derimot
derimot.no:
Av Andrew Isker
Mange mennesker, også de som ikke faller for mainstream-fortellingene, vet ikke hva de skal tro om kunstig intelligens. Når man snakker om kunstig intelligens, tror de fleste at det dreier seg om uhyggelige bilder av mennesker med tre tommelfingre og elleve fingre, eller at det er en demonisk datamaskin som vil bli selvbevisst og atombombe verden. Når det gjelder sistnevnte, hjelper ikke populærkulturen, med filmer som «Terminator» – «I, Robot» – og den nyeste Mission Impossible filmen; «Dead Reckoning».
Selv om Hollywood liker å fantasere om muligheten for selvtenkende, autonome maskiner, er muligheten for noe slikt høyst usannsynlig. For å bruke en analogi med atomvåpen, er kunstig intelligens en fare på linje med en kjedereaksjon, der en stor fisjonsreaksjon vil fortsette og fortære hele verden i atomødeleggelse. Fordi muligheten er så usigelig grusom, får den all oppmerksomhet, uansett hvor fjern den er, når den mye mer presserende faren er de eksisterende våpnene i seg selv og hvordan de kan bli brukt mot deg. Med andre ord er det å bekymre seg for selvbevisst KI og samtidig ignorere hvordan alle de andre bruksområdene vil bli brukt mot deg, som å bekymre seg for den fjerntliggende muligheten for en kjernefysisk kjedereaksjon og ignorere det faktum at Russland har bomben. Og analogien med atomvåpen er helt riktig.
For å forstå hva dette betyr, må man gå tilbake i tid og se på hva «informasjonskrig» og massemedier egentlig er. Lenge før det vi kan kalle den moderne tidsalder, da det skrevne ord måtte formidles møysommelig for hånd, og flertallet av befolkningen derfor ikke hadde noen grunn til å anstrenge seg for å lese og skrive, var «massemediet» den menneskelige stemmen.
Poeter sang og resiterte eposene sine. Profeter og apostler forkynte for folkemengder. Utropere og herolder kunngjorde nyhetene i byene sine. Pastorer forkynte for menighetene sine. Dramatikere skrev og skuespillere fremførte teaterstykker. Hvis du ville at folket i byen eller nasjonen din skulle få vite noe, samlet og på én gang, var dette de eneste mediene du hadde til rådighet.
Slik ble informasjon formidlet til massene gjennom årtusener av menneskehetens historie frem til midten av 1400-tallet, da Johannes Gutenberg utviklet den bevegelige trykkpressen. Plutselig kunne det skrevne ord, som tidligere måtte kopieres møysommelig for hånd, én bok om gangen, nå masseproduseres. På den tiden det tidligere tok å lage ett eksemplar av en bok, kunne man nå trykke titusenvis.
I takt med at det skrevne ord raskt ble allment tilgjengelig, ble også lese- og skriveferdighetene det, og ideer kunne nå formidles til massene i en rasende fart sammenlignet med muntlig kommunikasjon. Etter hvert som lese- og skriveferdighetene ble allment utbredt, ble aviser og tidsskrifter en realitet, og det å eie en trykkpresse innebar muligheten til å påvirke opinionen.
I mange av de europeiske landene var det strengt regulert hva som kunne og ikke kunne trykkes. Konger og regjeringer stengte jevnlig trykkerier og fengslet eierne for å ha trykket forbudte ideer. Makthaverne var nødt til å kontrollere informasjonen.
«Pressefrihet» har blitt et lib-meme i dagens amerikanske kultur, noe som i bunn og grunn betyr at de korporative mediene er hellige.
I denne forkvaklede oppfatningen av «pressefrihet» kan de regimetillatte korporative mediene lyve, manipulere, forvrenge, baktale og produsere en hvilken som helst falsk fortelling som publikum kan sluke. Det er det de tror det første grunnlovstillegget handler om.
Men hvis du setter deg inn i den historiske konteksten, betyr det at de eksisterende massekommunikasjonsmediene ikke kunne begrenses, trakasseres, mobbes eller misbrukes av makthaverne. Det betydde at hvem som helst kunne kommunisere hva som helst til massene.
Etter hvert som teknologien utviklet seg, ble radio, film og etter hvert fjernsyn de dominerende massemediene. I motsetning til boktrykkerkunsten, der kapitalbehovet var såpass lavt at nesten hvem som helst kunne sette opp en trykkpresse, krevde fjernsynet enorme stasjoner og nettverk med alt utstyr og en hærskare av ansatte til å bemanne dem. I tillegg var de strengt regulert – så mye for ånden i det første grunnlovstillegget – noe som skapte enda flere etableringshindringer.
Gjennom mesteparten av andre halvdel av 1900-tallet fantes det bare tre TV-selskaper i USA. Og det var disse tre som nøye utformet hvordan publikum skulle oppfatte virkeligheten. For generasjonene som vokste opp i dette miljøet, var det som ble fortalt på TV, uangripelig sant. Og ikke bare skulle det ikke stilles spørsmålstegn ved det, ingen ville engang vurdere å stille spørsmål ved om det var sant. «Selvfølgelig er det sant! Det var jo på TV, ikke sant!»
Mye av den radikale sosiale manipulasjonen som fant sted i siste halvdel av 1900-tallet, var bare mulig på grunn av massekommunikasjonsteknologien fjernsynet. Den raske forvandlingen som skjedde bort fra historiske levemåter, ville rett og slett ikke ha skjedd uten muligheten til å kringkaste ideer inn i hver eneste stue i landet.
Men ting begynte å endre seg i takt med den teknologiske utviklingen. Med fremveksten av internett og den utbredte bruken av det, som særlig kom med smarttelefonene, begynte den absolutte kontrollen som bedriftsmediene hadde fått via fjernsynet, å forvitre.
Det skjedde ikke på et øyeblikk, for hvis du har blitt marinert i fjernsyn fra vugge til grav, var det ikke sikkert at motnarrativer ble umiddelbart akseptert av allmennheten bare fordi de var tilgjengelige. Men over tid begynte innflytelsen fra de store mediehusene å avta.
I 2020, et drøyt tiår etter at iPhone ble introdusert, var regimets evne til å utøve ubestridt kontroll over hva folk trodde på, borte. Flertallet av befolkningen trodde fortsatt på det de ble fortalt på TV, men et stort nok mindretall brøt gjennom til at regimet begynte å få panikk for «desinformasjon» og «konspirasjonsteorier».
Sagt på en annen måte: Hvis den «totalt ufabrikerte biovåpenpandemien», den «stort sett fredelige George Floyd sommeren», «tidenes sikreste valg» og lanseringen av «den 100 % sikre og effektive mRNA-genterapien» hadde funnet sted i 1997, ville et forsvinnende lite antall mennesker ha stilt spørsmål ved den rådende fortellingen om disse.
Og i realiteten skyldes det faktum at noen av disse tingene i det hele tatt ble gjort mot oss, internettets evne til å avsløre at regimets store og mektige propagandamaskin bare er en mann bak et forheng, noe valget av Donald Trump i 2016 er et eksempel på.
Men regimet slo tilbake. Alle sosiale medieplattformer, med ett unntak, startet umiddelbart en intens kampanje for å utestenge brukere, skyggeforby og skjule innhold, sette «feilinformasjon»-tagger overalt og på andre måter sensurere til det ubrukbare. Til tross for Musks kjøp av Twitter og de moderate forbedringene han har gjort på plattformen, har regimet funnet en måte å stenge ned internett på som ikke skiller seg stort fra Folkerepublikken Kina. De har gjort det de kan for å gjeninnføre total kontroll over massemediene og gjenskape tiden med de tre store TV-selskapene, men i internettalderen.
MEN…
Teknologien har fortsatt å utvikle seg.
Kunstig Intelligens (KI) har evnen til å bryte gjennom regimets kontroll over internett permanent. Dette er grunnen til at regimetilknyttede selskaper har brukt milliarder på å utvikle KI som allerede er sensurert og låst.
De har gjort dette på forhånd fordi de vet at KI har en omveltende kraft som ikke ligner på noe annet som har skjedd tidligere.
De vet at Kunstig Intelligens kan brukes i et propagandamiljø i massemediene og gjøre all deres kontroll over informasjon fullstendig ubrukelig.
For å gå tilbake til analogien med krigføring: De har enorme hærer med millioner av soldater, stridsvogner, fly, artilleri og hangarskip som de har brukt mot en ubevæpnet befolkning. Men nå finnes det et supervåpen som gjør all deres formidable styrke overflødig.
Du skjønner hvorfor de har brukt titalls milliarder dollar på selskaper som OpenAI, Meta og Alphabet for å sikre at de er de eneste som har denne makten.
De er livredde for at dette supervåpenet skal slippe løs, og at hvem som helst kan bruke det. Det er det som står på spill med en usensurert KI.
En usensurert KI er et Manhattan-prosjekt for sannheten mot de som forstyrrer virkeligheten. De vil ikke lenger være i stand til å ha full kontroll over fortellingsdannelsen. De vil ikke lenger kunne dominere hele spekteret av det alle antar er sant og virkelig.
Vi er på vei inn i en epoke som er like revolusjonerende som boktrykkerkunsten og internett.
Til sammenligning har Kunstig Intelligens faktisk potensial til å bli enda mer omveltende enn disse innovasjonene som forandret verden for alltid. Regimets makt vil være nøytralisert for alltid, og sannheten vil seire.
Oversatt av Per Johansen hentet fra Gab News.
Originalartikkel: AI As The Information War Superweapon
Publisert 16.01.2024
