Derimot: Kultur skal vekk. Krig er tingen. – Derimot
derimot.no:
Aftenposten som plebeier
Av Jan Hårstad
Jeg vil tro de fleste har forstått at finansminister Vedum er en høyst middelmådig bondeknøl fra Stange. Og da er Loven slik i Norge at hvis du ikke er middelmådig så har du ingen sjans verken i media eller politikk. Det skjønte allerede Hans Jæger og det ble gjentatt av Jens Bjørneboe.
Som det framgår av Aftenposten 29. oktober syns Vedum at det er for galt at Nationaltheatret får store penger for oppussing og legg nå merke til det at hans partifelle Gram deler ut milliarder til krigspenger jevnlig. Så mye at du kan bli svimmel av å telle dem.
Og Aftenposten er et ledende krigsorgan også og skrev på lederplass 25. Oktober: «Å bruke mindre i Norge til fordel for mer penger til Ukraina, ville være riktig av hensyn til både økonomi og krigen.»
Beløpet bør heves med 12 milliarder til Ukrainakrigen!
Som ungdom på Nationaltheatret satt jeg i Styret tidlig på 1970-tall og fra den tid en begynte å sprenge T-bane-tunnel under bygningen, meldte Styret til Staten at dette gikk dårlig. Jevnlig rykket staten inn med noen millioner for å pusse opp toaletter, dusjer og garderober som var ren slum, men de rørte ikke bygningen som sådan. I godt over femti år har den fått lov til å forfalle uten at Statsbygg har rørt en finger. Sånn er Norge.
Faktisk ventet jeg meg ingenting fra Vedum annet enn latent kultur- og teaterforakt. Har han noen gang vært inni Nationaltheatret, vet han hvor det ligger?
Dess mer storøyd blir jeg når Frank Rossavik – som er en prominent skribent i Aftenposten – applauderer Vedum og faktisk underbygger hans bondske tenkevis. National kan forbli det det er, nemlig et kulturminne eller teatermuseum. Skriver han. Det er jo det rene sprøyt. Selv under miserable omstendigheter har teatret i de siste årene laget glimrende forestillinger på rekke og rad.
Og så kommer denne som en skulle tro kom fra nederste lag av Fremskrittspartiet: «Eliter kan gjerne insistere på at kulturen er viktig, men så lenge den ikke oppleves slik, blir det lett for folk som Vedum.»
Det vi nå ser i Aftenposten er en allianse mellom en populistiske bondeknøl fra Stange og FRP-retorikk fra «prominente» Frank Rossavik.
Dette er noe helt nytt. Aftenposten har vært hovedorganet for kulturborgerskapet som faktisk var Nationaltheatrets stampublikum i mange år. Av erfaring kan jeg fortelle at i det miljøet var det mange familier som innfant seg med kjærlighet år etter år.
Og talsmenn for dette miljøet i politikk var slike folk som Lars Roar Langslet (1938-2016) og Francis Sejersted (1936-2015). Det er så det knaser i gravene når de leser Aftenpostens Frank Rossavik som er 180 graders vending av hva Aftenposten tradisjonelt har stått for.
Denne hendelsen glir organisk inn i bildet med nedleggelse av Oslo Nye Teater, nedleggelse av musikklinjer på skoler, nedleggelse av bygdesamfunn, men med ubegrensete penger til globalisering og krig. «Sannelig jeg lever i dystre tider» (Brecht)
Forsidebilde: KI-generert
