Derimot: Klimadebatten: Klarer vi en debatt med litt global nedkjøling? – Derimot
derimot.no:
Av Erik Bye
Klimadebatten er et forunderlig fenomen. FN, IPCC og statsapparatet i Norge tviholder på at vi har menneskeskapte klimaendringer, og at årsaken er 0.042% CO2 i atmosfæren. Det vil si den menneskeskapte CO2-andelen er enda mindre, kun 4% av dette igjen.
Det er mengder av dokumentasjon og observasjoner som taler imot IPCCs budskap. CO2-hypotesen mangler fagfellevurdert dokumentasjon, CO2-hypotesen mangler observerte data for falsifisering, temperaturen endrer seg før CO2-nivået, klimamålene er politiske påfunn uten vitenskapelig forankring, og sist men ikke minst, klimaet kan ikke modelleres og derfor heller ikke forutsies. Til tross for all denne avvisnings-dokumentasjonen opprettholder Klimapanelet sitt budskap, på tvers av all vitenskapelighet og alle valide konklusjoner i de ikke-alarmistiske’s «mapper».
Alarmistene og konsekvensene
Alarmistene hausser opp stemningen ved å snakke om ekstreme klimaforhold, klimakriser som truer menneskeheten og effekter av påstått global oppvarming som truer klodens overlevelse. Begrepet «krise» forekommer ikke i IPCCs hovedrapporter, ordet finnes ikke i Klimapanelets vokabular og IPCC-sjefen Jim Skea har bedt klima-skremmerne om å moderere seg. Den som modererer seg minst er FNs generalsekretær Antonio Guterres.
Fundamentet til IPCC-tilhengerne nå er «Det grønne skiftet», med tilhørende ned- og utfasing av norsk oljevirksomhet. Det som ingen snakker om er hvordan dagens petroleumsprodukter skal erstattes i det oljefrie samfunn, men det lar jeg ligge akkurat nå.
Oljeboka til Øystein Sjølie
Og da dukker Øystein Sjølie opp med sin bok, som utfordrer alarmistene: «Oljeboka – Slik gjør norsk olje og gass verden til et bedre sted».
Sjølie er intervjuet her: Vil knuse klimamyter i ny bok: – Drømmen om dommedag
Han er enig i med de andre alarmistene i at klimaendringene er menneskeskapte og at det således er CO2 som er årsaken. Men han er rett og slett ikke bekymret for konsekvensene. Han mener at alarmistene overdriver, og at menneskeheten kan tilpasse seg en fremtidig global oppvarming langt bedre enn det noen klimaforskere predikerer. Det vil si at det er egentlig journalistene og politikerne som mest maner frem de antatte ekstreme klimaendringene i fremtiden.
Aftenposten har en omtale av dette, ved Kjetil Rolness, 14. september, under tittelen: Nedkjølingseffekten i klimadebatten.
Her har Aftenposten et eksempel fra Debatten på NRK, der både Dag O. Hessen og Bjørn Samset prøver å dempe skremslene om fremtiden. Men i den ‘Debatten’ kommer selv rutinerte fagfolk til kort. Men så hadde de aksjonister å debattere med, og representanten for Extinction Rebellion levde opp til rebell-begrepet.
I Aftenposten refererer Kjetil Rolness fra bokmessa da boka til Sjølie ble presentert. Og han undrer seg over evnen til klimadebatt i Norge. Bl.a. ble boka til Sjølie avvist av flere forlag og boka ble til slutt gitt ut på eget forlag. Dette er et godt bevis på debatt-klimaet. Avvikende syn tolereres overhode ikke, kun det godkjente storsamfunn-synet er det som gjelder og selv forlagene har tatt parti.
Rolness skriver:
«Samfunnsøkonom og høyskolelektor Sjøli er ikke klimaskeptiker, men katastrofe-skeptiker. Han understreker at klimaendringene er «virkelige, menneskeskapte og problematiske», men dokumenterer i boken at mye av det vi får høre – i pressen og politikken – er «grove overdrivelser og usannheter».
«Hva? Tror han ikke på FNs klimapanel? Jovisst. Men han nøyer seg ikke med generalsekretær Guterres’ tordentaler om «helvetes porter», «kollektivt selvmord» eller «russisk rulett med planeten vår». Han har lest i rapportene og finner ingen varsler om dommedag, selv ikke ved oppvarming godt over målene i Parisavtalen.»
«Sjølie er ikke mot klimatiltak eller fornybar-satsing. Han sier bare at vi må tenke kost-nytte, slik vi gjør i alle andre sammenhenger, herunder velferd og helse. Noen klimatiltak har liten global effekt, og er svært dyre, og er i tillegg farlige. Som å trappe ned norsk olje- og gassproduksjon, og dermed svekke energisikkerheten i Europa og styrke Russland, et land vi nesten er krig med.»
«I tillegg vil mindre tilgang til olje svekke fremgangen i fattige land som ikke har tilgang til alternative energikilder. Bare ett av FNs bærekraftsmål handler om klima. Flere andre handler om fattigdomsbekjempelse. Olje er dermed en forutsetning for bærekraft, ifølge den lavmælte, men gjerne spissformulerte Sjøli.»
«Men – kunne vi ikke trenge en fornuftsbasert, kildebelagt motvekt til flere tiår med tung katastrofetenkning (fra Al Gore, Gretha Thunberg, mfl.)? Skrevet av en etablert skribent og debattant, med støtte fra Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO)?»
«Nei, det er visst ikke marked for noe slikt. Sjølie møtte døren hos sju forlag, uten engang tilbud om en prat for eventuell videreutvikling av prosjektet.»
«Øystein Sjølie skriver at han kjenner mange, også akademikere, som mener at klimatrusselen er overdrevet, selv om den er reell og alvorlig nok. Men de avstår fra å si det offentlig, for ikke å bli tatt som klimafornektere.»
«Dette er nedkjølingseffekten. Selvsensur som følge av frykt for omgivelsenes reaksjon. Å bli stemplet som klimafornekter er som å bli stemplet som rasist i innvandringsdebatten. Og det slår meg at klimadebatten er der innvandringsdebatten var for ti år siden.»
Veien videre
Merkelig situasjon
Og dermed er vi oppe i en merkelig situasjon. Sjølie tror, som IPCC, på menneskeskapte klimaendringer, men at konsekvensene ikke er så alvorlige som alarmistene vil ha det til.
Sjølie og Rolness etterlyser en fornuftsbasert debatt, ut fra sine standpunkter. Men, samtidig så er det tunge vitenskapelige begrunnelser for at det ikke foreligger menneskeskapte klimaendringer. CO2-hypotesen er feilslått og det er ingen dokumentasjonskrav noen målbar effekt av menneskeskapt CO2 på temperaturen. IPCC-kritikere har sagt dette i mer enn 20 år, men vinner ikke frem hos alarmistene. Da er det tid for å vurdere en annen strategi enn å bare vinne vitenskapelig.
En annen strategi
Storsamfunnet er avhengig av mer olje og «Det grønne skiftet» er unødvendig og enormt kostbart. Verdensøkonomien vil bare være bærekraftig gjennom fortsatt produksjon av olje og gass.
Derfor bør argumentasjonen rettes mot fortsatt oljeproduksjon, avvikling av «Det grønne skiftet» og å stoppe alt arbeid med reduksjon av CO2-utslipp. Dessuten, sørge for at den industrielle utviklingen og veksten baserer seg på rasjonelle, valide tekniske innovasjonsprosdyrer og unngå industrieventyr og fantasiprosjekter som ikke har grunnlaget i virkelighetens verden.
Debatt-ressursene til de som ikke er klima-alarmistiske bør rettes mot de samfunnsmessige konsekvensene, og gi opp kampen om å overbevise klima-alarmistene på den vitenskapelige arena. (fordi de vil ikke la seg overbevise, de er politisk drevet) Det vil det være lettere å få oppslutning om samfunnsnytten sammenliknet med å få alarmistene til å ville forstå de kompliserte vitenskapelige atmosfæriske mekanismene.
Konklusjon
Jeg ser for meg at det kan være to debatter samtidig:
* En samfunnsdebatt
* En vitenskapelig debatt
Samfunnsdebatten er på mange måte den viktigste for menneskeheten, å sørge for nok energi gjennom olja for å få mennesker ut av fattigdommen i verden. FNs Bærekraftsmål nr. 2: Fjerne fattigdommen.
Vitenskaps-debatten kan løpe parallelt, for å fjerne «Det grønne skiftet»; å få etablert kunnskapen om den livsnødvendige gassen CO2 som ikke er noen forurensning. Og spre forståelsen for at det ikke foreligger menneskeskapte klimaendringer. Samt at det er ikke behov for å redusere utslipp av menneskeskapt CO2.
Jeg sier om Kjetil Rolness gjorde det: La oss håpe det ikke går for mange år før debatten blir «avmoralisert» nok til at fagfolk også kan si noe beroligende om klima, uten å gjøre folk skremte, redde og sinte.
Forsidefoto: Istock
