Derimot: Klima som unnskyldning for rasering av landbruket Kampen om våre gressletter og våre husdyr

Av Viv Forbes og Albrecht Glatzle

Gressletter og dyrkbar mark dekker bare 10 % av jordens overflate, men sammen med havene produserer de all maten vår. Men produktiviteten og helsen til våre gressletter, gårder og husdyr er truet av de globale oppvarmingsalarmister og grønne naturvernere.

Vi er plaget av klimagalskap og metangalskap. Det er dårlig offentlig politikk som aksepterer restriksjoner på beitedrift, og skatter på beitedyr, basert på omstridte hypoteser som hevder at kroppslige utslipp fra husdyr vil forårsake farlig global oppvarming.

New Zealand var det første storfelandet som foreslo en «prompe-skatt på husdyr». Fire hundre bønder kjørte deretter 20 traktorer til parlamentet i Wellington og viftet med plakater og bannere som sa «STOPP PROMPE-SKATTEN». Forslaget ble ledd ut av parlamentet (heldigvis). Men krigen mot bønder og husdyr fortsetter.

Drøvtyggere som sau, storfe og geiter kan ikke gi langsiktige og varige tillegg til gassene i atmosfæren – de resirkulerer bare atmosfærisk karbon og nitrogen-næringsstoffer i en livssyklus som har fungert i årtusener.

Beite av drøvtyggere med sine utslippsprodukter har alltid vært en del av sunne gressletter. Først når store mengder dyr fôres kunstig og innesperres på den ene jordlappen oppstår forurensningsproblemer. (men dette har ikke noe med klima å gjøre)

Miljøvernere, som anser seg som ekte sådanne, hjelper til med ødeleggelsen av gressletter med sine naturlige beitemarker og ødelegger for truede gressfugler. Forblindet av sin kjærlighet til trærne forsømmer de gresset, belgfruktene, urtene og husdyrene som gir maten til oss. I Australia vedtar de lover for å beskytte de ugressaktige eukalyptus’ene som invaderer gressletter, men ignorerer det verdifulle og avtagende Mitchell-gresset som en gang dominerte Australias treløse sletter.

Gressletter er også truet av dyrking av biodrivstoffavlinger, fra subsidierte karbonkreditt-skoger og fra ubarmhjertig inngrep i brannfarlige offentlige reservater og skadedyr-paradiser.

Å prøve å kontrollere atmosfæriske karbonholdige gasser med avgifter er fåfengt og livs-ødeleggende. Selv om karbondioksidnivået i atmosfæren dobles, eller mer, er klimaeffekten hvis noen, sannsynligvis gunstig. (varmere om natten og nær polene og med mer fuktighet i atmosfæren). Enda viktigere er at alt liv på jorden allerede drar nytte av de ekstra mengder CO2-plantenæringsstoffet i atmosfæren vi har sammenlignet med for et par århundrer siden, og som vil ha enda mer nytte dersom CO2-nivåene dobles.

Nitrogen er den mest utbredte naturgassen i atmosfæren, inhalert i hvert åndedrag og en viktig komponent i alt protein. Beitende husdyr resirkulerer noen få forbindelser av nitrogen, som alle enten går tilbake til atmosfæren eller gir verdifull nitrogengjødsel til gresslettene de beiter på.

Vi har også den moderne metangalskapen. Mengder av beitende drøvtyggere har streifet rundt i gressletter siden hulemenneskets dager. Metan har også sivet fra myrer, boblet ut av hav, lekket fra kull i naturen og fra naturlig oljesiv, og også blitt sluppet ut i enorme mengder fra vulkaner. Så hva kan noen kyr og sauer gjøre for å påvirke dette? Ingenting. Metan fra husdyrdrøvtyggere er et ikke-problem.

Det er en tåpelig og kostbar fantasi å tro at jordens klima kan kontrolleres ved å vedta lover, pålegge skatter, forsøke å manipulere de kroppslige utslippene fra husdyr eller prøve å hindre bønder fra å rydde ugress som invaderer beitemarkene deres.

Artikkelen er hentet fra Global Research. Oversatt av redaksjonen i Derimot.no
Originalartikkel: The Battle for Our Grasslands and Livestock

Post Views: 32