Derimot: Kirk-uttalelser: Kontroversielle eller korrekte? Når sterke ord møter faktasjekk. – Derimot
derimot.no:
Faktasjekk
Av Hans Olav Brendberg
I en mykje delt kommentar siterer Anders Giæver avdøde Charlie Kirk:
«Jødiske donorer har vært den viktigste finansieringsmekanismen bak radikale åpne-grense-, nyliberalistiske, kvasi-marxistiske politikktiltak, kulturinstitusjoner og ideelle organisasjoner. Dette er et uhyre skapt av sekulære jøder, og nå går de løs på jødene, og jødene sier: Hva i all verden skjedde?
Og det er ikke bare høyskolene. Det er de ideelle organisasjonene, det er filmene, det er Hollywood, det er alt sammen».
Giæver kommenterer:
«Dette er gammeldags antisemittisme på sitt mest udestillerte. Det er ekstremt og det er uhyggelig at han kunne pumpe disse ideene inn i et ungt publikum. Og det må man kunne snakke om uten å bli beskyldt for å unnskylde det avskyelige drapet.»
Eg er heilt for å snakka om dette.
For presisjonen deler eg også sitatet i opprinneleg form:
«Jewish donors have been the No. 1 funding mechanism of radical open-border, neoliberal, quasi-Marxist policies, cultural institutions and nonprofits. This is a beast created by secular Jews and now they’re coming for Jews, and they’re like, «What on Earth happened?»
And it’s not just the colleges. It’s the nonprofits, it’s the movies, it’s Hollywood, it’s all of it.»
Kirk har også kome med påstandar som dette:
«Jews have been some of the largest funders of cultural Marxist ideas and supporters of those ideas over the last 30 or 40 years.»
At dette er kontroversielle påstandar er greit nok. Men kva gjer ein når folk set fram kontroversielle påstandar? Det første vi bør gjera er vel å sjekka om påstandane som blir sett fram er sanne?
Ta «kulturmarxisme» først. Dette er ei nemning det populistiske høgre brukar om Frankfurterskulen og nærliggjande terreng.
Kven finansierte Frankfurterskulen?
Instituttet for Sosialforsking ved universitetet i Frankfurt vart finansiert av Félix José Weil – ein rikmansson fødd i Argentina av to jødiske foreldre. Frankfurterskulen fekk stor innverknad i USA etter at dei flykta frå Tyskland før og under krigen. Ikkje minst gjennom avhandlingsserien «Studies in Prejudice», utgjeve av American Jewish Committee.
Det Kirk seier om «Cultural Marxism» har med andre ord solide forankringar i fakta.
Kva med «opne grenser»?
Amerikansk innvandringspolitikk vart kraftig innskjerpa av Johnson-Reed-lova i 1924. Lova hadde sterk oppslutning på tvers av andre konflkiktspørsmål i USA. Fagrørsla var skeptisk til frislepp av innvandring, avdi dei var redde for at dei store kapitaleigarane ville bruka nyinnvandra arbeidskraft mot fagrørsla der ho stod svakt. Også den rasistiske høgresida, demokratane i sørstatane og mange andre grupper var skeptiske til innvandring, og støtta Johnson-Reed. Sjølv ikkje då New Deal stod på sitt sterkaste var det aktuelt å røra ved dette.
Den einaste gruppa du finn i amerikansk politikk på tretti- førti og femtitalet som var mot den rådande innvandringsstoppen, og som tolmodeig arbeidde mot denne, var dei store, jødiske organisasjonane. Når borgarrettsrørsla førte til ei omvelting i amerikansk politikk på sekstitalet (ei omveldting desse organisasjonane stod sentralt inni), for Johnson-Reed som ei pølse i slaktetida.
Også her vil eg hevda at Kirk i hovudsak har fakta på si side.
Kva med Holllywood? Det finst eit velkjent opptak der Marlon Brando, ein eminent skodespelar, gret og beklagar seg for å ha sagt offentleg at jødane styrer Hollywood.
Det er nesten so ein trur han er oppriktig.
Men ja: I Hollywood har jødiske oligarkar i alle generasjonar hatt ei sentral rolle – heilt sidan amerikansk filmindustri vart grunnlagt.
Eg kan jo forstå at Giæver og andre blir opprørt over at Charlie Kirk snakkar sant.
Men alle kjenslene må likevel ikkje stå i vegen for enkel faktasjekk.
