Derimot: Kennedy, Kirk og Mossad. Når døden blir et politisk våpen. – Derimot
derimot.no:
Kennedy, Kirk og Mossad
Politisk bruk av drapsofre
At noens død utnyttes politisk, gjør alle politiske retninger. Dødsfall brukes bevisst for å sværte politiske motstandere. «For sånn er de, de dreper meningsmotstandere», er den felles anklagen alle markører av politiske drap bruker mot sine politiske motstandere. Drap kan utløse kriger.
Kan et drap politiseres, kan motstanden mot ens politiske motstandere trappes opp til et høyere nivå der motstanderen kan påføres et tilbakeslag.
Interessant om det aktuelle drapet på Charlie Kirk: President Kennedy sa nei til atomvåpen til Israel. Ikke lenger etterpå ble han drept. Charlie Kirk var begynt å bli kritisk til Israels handlinger i Gaza. Ikke lenge etterpå ble han drept.
Av Ove Bengt Berg
red. Politikus.no
30.000 skal ha samla seg på Youngstorget 31.08.2025 for å markere det som politiet fastslo som et politisk motivert drap, en terrorhandling. Drapet passa inn i et bilde der mennesker påklistra den fleksible betegnelsen «høyreekstrem» dreper motstandere, som er ikke-hvite i huden, som er innvandrere eller muslimer. Og det var valgkamp der drapet også kunne brukes i valgkampen.
Kampen om den politisk riktige forklaringa på drap, avgjøres av hvordan det passer inn i ulike politiske fiendebilder. Det passa riktignok ikke så godt at også drapsmannen på Kampen var innvandrer og tidligere hadde fått personlig og politisk omsorg som innvandrer. Støtte til innvandring, og til muslimske politiske særkrav, er hovedsaka for organisasjoner som Antirasistisk Senter. Derfor ble drapsmannens bakgrunn ikke et poeng i denne minnemarkeringa for den drepte muslimske sosialarbeideren på Kampen.
Når én «høyreekstrem» dreper, så dreper også mange flere av de kanskje mange hundre tusen i Norge som noen utpeker som høyreekstreme, er det etablerte politiske synet. Så da bør «det store vi, vi de rettferdige og moralske» gjøre noe med denne store farlige mengden høyreekstreme og deres sympatisører før også disse følger opp med drap. For «Vi skal ikke ha fascister og nazister i våre gater».
En muslimsk innvandrer fra Iran forsøkte å drepe så mange som mulig i forbindelse med en Pride-markering i Oslo i juni 2022. Han klarte å drepe to og skade opp til 20 personer før han blei overmanna. Når en fra et akseptert mindretall og undertrykt minoritet som muslimene angriper en annen minoritet som har problemer med biologiske kjønn, passer det da til en stor markering mot høyreekstremisme? For muslimsk religion og syn på kjønnsroller kan da vel ikke være høyreekstremt når handlingene styres i samsvar med en religions påbud og som representerer et mindretall?
Det blei ingen massemønstring mot islamsk syn på kjønn og seksualitet etter angrepet på Pride i Oslo. Noe en skulle tro på grunnlag av sammenhengen mellom islamsk religion og drap av homofile. I stedet blei det mindre markeringer for «kjærlighet og mot hat.»
Da en afghansk innvandrer i Trondheim drepte to andre afghanere i 2018 i noe som framstod som en personlig konflikt, førte det til ikke til en politisk demonstrasjon mot drap av innvandrere. I stedet brukte NTNU et betydelig antall millioner kroner på å prøve å få sagt opp en ansatt på universitetet (Øyvind Eikrem) som på Facebook sa at «Drapet i Trondheim er et eksempel på den typen vold som er overrepresentert blant visse innvandrergrupper. Vi kan ikke fortsette å tie om dette hvis vi skal løse problemene». Rektor begrunna vedtaket om oppsigelse med at uttalelsen på Facebook førte til utrygghet på universitetsavdelinga der Eikrem jobba, og at uttalelsen til Eikrem var illojal mot den vedtatte ideologien til NTNU. NTNU-styret avviste rektors forslag til avskjed.
Generelt drepes det så mye som seks ganger flere i muslimsk terror enn som hvit terror mot innvandrere og innvandring i Europa. Muslimsk terror er voldsommere og går etter tilfeldige vanlige folk, «vantro», på offentlige steder og dreper derfor flere. Det får en ikke inntrykk av i de «redaktørstyrte» mediene.
Drapet på Charlie Kirk ble også gjort til en sjeldent stor politisk begivenhet med markeringa i Arizona i går med 70 000 på en idrettsarena. Med både USAs president, visepresident og flere statsråder på talerstolen. I Norge er det en tydelig politisk og medieovervekt både mot Kirk som politiker og markeringa av hans død. Ole Torp protesterte på NRKs dekning av minnemarkeringa.
Kirk blir framstilt som en konservativ helt for kristendom, ytringsfrihet og mot all «venstrepolitikk». Men også her ble det skjult noe. Kirk hadde i det siste reist tvil om Israels handlinger i Gaza, om det var rett for USA å støtte angrepet på sivilbefolkninga i Gaza. «Når bare 24 % av yngre republikanere nå sympatiserer med Israel framfor palestinerne, begynte Kirk å endre holdning.». At palestinere i USA støtter sine egne i Gaza er problematisk nok for USAs politiske ledere, omtrent en samla Kongress, men at en person som kan ringe til og snakke med presidenten og som er nær venn med visepresidenten, kan bli et enormt politisk problem. Ikke bare for Trump & co, men først og fremst for Israel. Uten USAs støtte er Israel historie.
Støtten til Israel i USA må det derfor etter Israels mening aldri reises tvil om, ikke en gang et lite frø av uenighet kan såes. For Mossad, Israels etterretningsorganisasjon, er det aldri tvil når de må reagere. Mossad er verdens beste etterretningsorganisasjon med spesialitet politiske attentat.
Det vi veit er at like etter at president John F. Kennedy sa nei til å gi Israel atomvåpen, så ble han skutt. Det er også et faktum at like etter at Charlie Kirk reiste tvil om det er riktig å støtte Israels handlinger i Gaza, blei også han henretta. Tilfeldig?
Innlegget er hentet fra Politikus
Forsidebilde: Jack Ruby (Rubinstein) dreper
24.11.1963 Lee Harvey Oswald som ble dømt for
drapet på pres. Kennedy 22.11.1963.
