Derimot: Kampen mot covid-vaksinene har konsekvenser for noen. Her er Dr. Fuellmichs beretning fra 11. mnd. med fengslig og isolat. – Derimot
derimot.no:
Bakgrunnen for denne artikkelen er forklart i i tidligere publisert artikkel på derimot.no. Vi gjengir innledningen til en tidligere publisert artikkel for at leserne skal forstå hva dette dreier seg om:
«I 11 måneder har Dr. Reiner Fuellmich, en tysk borgerrettighetsadvokat, urettmessig blitt holdt i fengsel, og som overskrider den tillatte tiden for forvaring. I likhet med Julian Assange er Dr. Fuellmich fengslet uten bevis, rettssak og domfellelse. Den tyske Gestapo-staten har rett og slett kastet ham i et fangehull. Han transporteres fra fengselet til rettssalen i håndjern og fotlenker, og ledsaget av væpnede vakter. På denne måten gis det inntrykk av at Dr. Fuellmich er en farlig person, noe som vil påvirke en jury når den riggede rettssaken starter.
Han har ikke begått noen forbrytelse, er ikke dømt, men er en politisk fange som venter på en politisk rettssak. Hvis det skjedde i det vesten arrogant kaller et land i tredjeverden, ville det blitt kalt en «Kengurudomstol med en kengururettssak».»
Hele denne artikkelen kan leses her. Bakgrunnen for dette tiltaket (fengslingen og isolatet) er hans aktive arbeid mot koronavaksineringen i Tyskland.
Knut Lindtner
Redaktør
Dr. Reiner Fuellmich forteller om hvordan han behandles i fengselet.
Av Dr. Reiner Fuellmich, borgerrettighetsaktivist og advokat.
Tungt bevæpnede offiserer med pistoler og maskinpistoler utstyrt med skuddsikre vester ønsker meg velkommen. De prøver å overbevise meg til å ta på meg en skuddsikker vest, noe jeg konsekvent nekter. De får meg så til å signere en erklæring som fritar dem fra ansvar hvis jeg blir skadet eller drept av skudd.
En av betjentene kroppsvisiterer meg og tvinger meg så til å knele på en krakk som han gjør hver gang mens han legger meg i lenker. Han knytter et bredt lærbelte rundt livet mitt og setter så håndjern på meg, som festes til beltet med kjeder, som igjen er sikret med en stor hengelås. Ankellenkene tvinger meg til å ta svært små skritt, noe som gjør det vanskelig å komme inn og ut av bilen. Hvis jeg snubler, ville jeg ikke klart å stoppe fallet og ville sannsynligvis knekke håndleddene.
Fengselstjenestemenn fortalte meg at de aldri hadde sett en tiltalt bli holdt i varetekt før rettssaken i mer enn 11 måneder for en enkel lovovertredelse, (ikke for en alvorlig forbrytelse eller en terrorhandling), holdt i isolasjon og, viktigst av alt, brakt til rettsmøter med håndjern og lenket.
I retten ble jeg ført til kjelleren, til en flislagt celle med en enkel trebenk for enda en kroppsvisitasjon. Der må jeg vente til jeg blir ført inn i rettssalen i håndjern. Hver gang rettssaken blir avbrutt, får jeg håndjern og tatt til kjelleren igjen. Hver gang jeg kom tilbake fra retten, ble jeg fullstendig avkledd for en grundig kroppsvisitasjon.
Trakassering, ydmykelse, straff.
Mr. D., underdirektøren med ansvar for varetektsfengsling, beordret en fullstendig isolasjon for meg, med den begrunnelse at mine juridiske råd til andre internerte kunne oppfordre dem til opprør.
Rosdorf fengsel er delt inn i to områder: forvaring (400 innsatte) og varetektsfengsling (80 innsatte), hvor jeg har sittet fengslet siden 13 oktober 2023. Fangene i forvaring er fordelt på 4 nivåer. De som anses som spesielt farlige blir isolert på nivå A0, med sikkerheen et nivå høyere, og det pålegges ytterligere restriksjoner. Jeg ble innkvartert der. Som de andre innsatte på nivå A0, er det strengt forbudt for meg å snakke med andre innsatte.
I 11 måneder har jeg ikke hatt internettilgang, ingen datamaskin og ingen mobiltelefon. Jeg har bare lov til å se på TV. Min eneste kontakt med omverdenen er advokaten min, og de 3 timene per måned for besøk eller telefonsamtaler med familien min. Ja, totalt bare 3 timer per måned.
Isolasjonen av meg går så langt at selv min daglige tur i fengselsgården må gjøres alene. Denne timelange vandringen blir avbrutt hvis jeg blir tatt i å kommunisere med en annen innsatt, selv om det bare er et håndsignal. Ja, hvis jeg utveksler en hilsen med en medinnsatt gjennom sprossene i et vindu, selv om jeg bare nikker – blir han og jeg straffet umiddelbart. Alle disiplinærtiltak ilegges uten begrunnelse og uten mulighet for klage.
Alle er skyldige!
Behandlingen av varetektsfanger er spesielt dårlig og grenser til tortur. Mr. D., som styrer varetektsfengslingen og som også er sosialarbeider, legger ikke skjul på sin overbevisning: Han mener at du er skyldig hvis du sitter i varetekt. Hans ignorering av at du er uskyldig til det motsatte er bevist, er hovedårsaken til at jeg er plassert på glattcelle. Han begikk alvorlige og forsettlige brudd på plikten, noe jeg var vitne til. Disse krenkelsene ble dekket over av fengselsledelsen. Med to unntak, utførte sikkerhetsoffiserere ordrene de mottar uten anger, de er som roboter.
8 august 2024 ba jeg om et intervju med underdirektøren i fengselet. Jeg fortalte henne at under mitt fravær for rettssakene, hadde personlige eiendeler og dokumenter forsvunnet fra cellen min. Cellene gjennomsøkes vanligvis regelmessig i henhold til strenge regler. Disse tyveriene skjedde utenfor de offisielle inspeksjonene som er registrert.
Et glimt av av håp.
Til tross for disiplinærstraff, viser varetektsfangene solidaritet med meg. De oppmuntrer meg. For eksempel roper de til meg: «Ikke gi opp, fortsett». Noen fengselsbetjenter har gjennomskuet jukset med pandemien og vet at rettssaken min er falsk og orkestrert av etterretningstjenesten. De fortalte meg dette og ønsket meg lykke til.
Det som hjelper meg mest er den enorme støtten jeg får internasjonalt. Jeg mottar et stort antall brev som ikke en gang blir lest av fengselsledelsen. Jeg leser alle brevene og blir uendelig rørt av hengivenheten de viser. Jeg prøver å svare så langt jeg kan. Noen ganger ser jeg folkene som hilser meg mens jeg sitter i bilen til retten. Jeg føler den bemerkelsesverdig sterke tilknytningen til alle de som støtter meg. Det er denne forbindelsen som gjør at vi kan overvinne motgang sammen.
To ganger i uken må jeg til legetjenesten for å bli undersøkt fordi jeg nektet å gi blodprøver. Jeg har hevdet at enhver medisinsk handling, spesielt enhver invasiv medisinsk handling, utgjør en krenkelse av fysisk integritet dersom pasienten ikke frivillig gir samtykke. Jeg blir derfor jevnlig undersøkt, fordi en tuberkuloserammet fange muligens kan ha smittet personer han kom i kontakt med.
En av fengselslegene uttrykte sin sympati for arbeidet mitt. Han forklarte meg også at det medisinske personalet følte at helsen til mange internerte var uforenlig med forvaring. Fengselsledelsen ser imidlertid helst bort fra dette faktum.
Etter å ha personlig sett hva som skjer i varetektsfengsling – suspensjon av de grunnleggende rettighetene til siktede, deres vanskeligheter med å få tilgang til et forsvar som virkelig bryr seg om deres skjebne – er jeg overbevist om at fengslene kun kommer de som tjener på dem til gode, for varetektsfengsling er mer lukrativ enn varetektsfengsling etter rettssak.
Jeg har ikke møtt noen tiltalte som jeg vil beskrive som «ond». Jeg har møtt mange, virkelig mange varetektsfengslede som virker uskyldige for meg, eller som trenger terapeutisk behandling fremfor alt, som en fengselslege innrømmet. Hvis vi ikke trengte noen fengsler for sosiopater, for eksempel for de ansvarlige for pandemien, krigene, massakrene som i Gaza og for de korrupte menneskene i systemet, ville jeg vært for avskaffelse av fengsler.
Fra The Expose, publisert 11. oktober 2024.
Oversatt fra engelsk og forkortet av Northern Light. Linker, bilder og tegninger fra fengselet i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: ‘Persecution in Prison’ by Dr. Reiner Fuellmich.
Forsidebildet er KI-generert
