Derimot: Journalister i USA sliter og en fryktkultur rår. Konflikt mellom anstendighet og medielojalitet.
derimot.no:
Problemet for journalistene er at de lever av det de produserer i redaksjonen. Så lenge de holder seg innenfor en form for rimelig avstand til faktiske forhold kan de leve med litt omskriving og tøying av virkeligheten. Men det som skjer på Gaza er så grufullt at det overstiger vår villeste fantasi.
Over hele verden ser folk dette, men ikke i mange av USAs store medier. For journalistene må danse eiernes dans. Og hvem er eierne? Vi snakker ikke om redaktørene som også må danse. Men hvem dirigerer orkesteret? Hvem holder takstokken?
I Norge er det ikke Schibsted som eier en rekke store medier. De bestyrer bare på vegne av noen andre, noen som sitter over dem og som har aksjer i f.eks. legemiddel- og krigsindustrien. De er del av et større medienettverk. De som sitter høyere oppe er folk som har kryssende eierinteresser i en rekke virksomheter. Store industrielle virksomheter er vokst sammen i en helhetlig organisme. Mediene er bare noen av tentaklene som har sin spesielle oppgave. Den går ut på å sørge for at folk ikke får vite det som faktisk skjer, bare det de har «godt av å vite». Altså det som tjener disse kreftene.
Folk flest orker ikke tenke på dette. Det blir for voldsomt, for utrolig – og skremmende.
Nå sliter mange anstendig journalister slik det fremgår av denne artikkelen. De ser at det de skal fortelle er så grove omskrivinger av det som faktisk skjer at det vrenger seg i dem. De skal pynte på en gris som heter «etnisk rensing» og folkemord». Det ord mange hadde forbeholdt Russland, Iran og Kina.
Og så er det USA som står for dem. USA leverer bomber og granater som Israel bruker til å drepe ubevæpnete palestinere i tusentall. De er begge like medskyldige hver på sin måte, men det har en ikke lov å si høyt. Prøver du deg på det som journalist får du sparken.
Knut Lindtner
Redaktør
Kritisere Israel? Du har sparken!
Posta på kolozeg.org den 12. desember, 2023
Det har breidd seg eit fryktklima i nyheitsredaksjonane i USA etter at stadig fleire journalistar har fått sparken, blitt suspendert eller på andre måtar blitt sette på sidelinja fordi dei har nekta å rette seg etter den partisk pro-israelske linja.
New York Times, Associated Press, BBC og Los Angeles Times er berre nokre få av dei meir prominente nyheitskanalane der journalistar seier dei vart sjalta ut etter å ha kritisert Israel eller uttrykt sympati for palestinarar.
Samtidig overgår dødstala på Gazastripa no 18 000, og over 80 prosent av palestinarane der har blitt fordrivne av krigen.
Sidan den 7. oktober har det vore talrike døme på tilfelle der journalistar har fått sparken, blitt degraderte, suspenderte eller på andre måtar sette munnkorg på etter å ha gitt røyst til kritikk av Israel, inkludert:
- Den tyske mediegiganten Axel Springer avsette Kasem Raad, ein 20 år gamal praktikant i selskapet, etter at han via interne kanalar stilte spørsmål ved selskapets Israel-policy.
- Trettiåtte Los Angeles Times-journalists fekk forbod mot å dekke Gaza i minst tre månadar, etter at dei hadde signert eit ope brev som kritiserte mediedekninga av krigen og at Israel angreip journalistar.
- BBC tok seks arabiske journalistar av lufta etter at dei angiveleg skal ha vist “anti-israelsk partiskheit” ved å like og publisere pro-palestinske innlegg på sosiale medium.
- Mona Chalabi, data-journalisten og illustratøren som vann Pulitzer-prisen for New York Times tidlegare i år, fortalde at avisa hadde nekta å gi ho fleire oppdrag etter at krigen starta.
- Artforums sjefsredaktør David Velasco fekk sparken etter at rike kunstsamlarar protesterte mot at magasinets nettstad hadde publisert eit ope brev frå kunstnarar som uttrykte solidaritet med palestinarar.
- Harvard Law Review stoppa ein artikkel om Gaza-krigen og Nakba etter at den først hadde blitt godtatt, redigert, fakta-sjekka og gjort klar for publisering.
- For to veker sidan kansellerte MSNBC Sunday night show med programleiaren Mehdi Hasan, ein av svært få kabel-TV-programleiarar som er villig til å gå ope ut mot Israel og ein høgt verdsett tidlegare Intercept-kollega.
Sjølv om nokre av desse episodane har vore omdiskuterte, har dei unekteleg hatt ein skremselseffekt rundt om i USAs medielandskap.
Som den Pulitzer-pris-nominerte journalisten Abdallah Fayyad sa det: ein “fryktkultur i mange nyheitsredaksjonar” får mange journalistar til å “velge den lettare vegen og vidareføre hovudstraumsmedia si partiske pro-Israel-linje.”
The Intercept
Omsett av Monica Sortland
Forsidebilde: Moses Londo
