Derimot: Istedenfor å gi pengene til Kiev: Hva kunne Norge brukt 85 milliarder kroner til? – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen, pensjonert jurist og samfunnsdebattant
I god tid før den offentlige debatten tok fart, publiserte jeg den 23. mars 2025 et innlegg med illustrasjon på Facebook med tittelen «HVA KUNNE NORGE BRUKE 85 MILLIARDER KRONER TIL?». Innlegget stilte spørsmål ved Norges tildeling av 85 milliarder kroner til Ukraina gjennom det såkalte Nansen-programmet. Jeg foreslo at disse pengene i stedet kunne benyttes til å styrke innenlandske behov – særlig i helsevesenet, utdanning, sosialpolitikk og samferdsel. Cirka to måneder etter mitt innlegg lanserte det nyopprettede partiet Fred og Rettferdighet (FOR) en annonsekampanje med tilsvarende budskap og nøyaktig samme beløp. Dette viser at tankegodset hadde gjenklang, og at flere tenkte i samme baner som jeg.
I innlegget mitt trakk jeg særlig frem følgende områder som mer samfunnsnyttige formål for de 85 milliardene:
- Redusere helsekøer og ventetid i sykehusvesenet.
- Løse fastlegekrisen og styrke eldreomsorgen.
- Bygge nye sykehjem og investere i medisinsk forskning.
- Øke beredskap og kapasitet i helsevesenet etter pandemien.
- Forbedre infrastruktur som veier, jernbane og ferjetilbud.
- Bidra til klimatiltak og internasjonal bistand i andre konfliktområder.
Innenlandske behov – store mangler
Selv om Norge er et rikt land, er det tydelig at mange sektorer sliter med underfinansiering. Veier forfaller, skoler trenger oppgradering, og helsevesenet er presset til bristepunktet. Med 85 milliarder kroner kunne vi ha gjort følgende:
- Forbedret veier, jernbane og kollektivtransport.
- Bygget flere rimelige boliger og bekjempet barnefattigdom.
- Ansatt flere lærere og oppgradert utdanningsinstitusjoner.
En historisk mulighet for helsevesenet
Helsevesenet er særlig preget av lange ventelister, fastlegekrise og bemanningsmangel. Statistikk fra 2023–2024 viser:
- Over 630 000 pasienter ventet på behandling.
- Mer enn 235 000 nordmenn stod uten fastlege.
- Norge mangler minst 7 000 sykepleiere – tallet kan stige til 30 000 innen 2035.
- Oslo universitetssykehus meldte om over 2 milliarder i driftsunderskudd.
En målrettet satsing på helse kunne gitt 25 000 nye helsearbeidere, bygget 250 sykehjem og redusert helsekøene med opptil 50 prosent. Det ville forbedret livskvaliteten for hundretusener.
Alternativ bruk – økonomisk og moralsk forsvarlig
Istedenfor å støtte en krig uten en tydelig ende, burde vi spørre oss: Hva er den mest etiske og fornuftige bruken av norske skattekroner? Mange andre kriser i verden, spesielt i Afrika og Midtøsten, får langt mindre oppmerksomhet og støtte. Og hjemme venter store, udekkede behov.
Konklusjon
Støtten til Ukraina er muligens viktig, men det er verdt å spørre: Hva er den beste bruken av norske skattemidler? Bør vi heller prioritere våre egne syke, eldre og unge med psykiske utfordringer? For 85 milliarder kroner kunne vi ha gjennomført en historisk satsing på norsk helse, velferd og beredskap. Debatten må løftes, og prioriteringene utfordres – før neste store pengeoverføring vedtas.
Forsidefoto: illustrasjon (fra internett) av ett nytt sykehus
